Portrett av Astri Welhaven

Lul Krag (1878-1956) er kanskje mest kjent for sine landskapstegninger fra Rosendal, men malte i starten av sin karriere i hovedsak portretter, noe hun fortsatte med gjennom hele sin karriere. Hun var elev av Harriet Backer før hun senere studerte for både Christian Krogh og portrettmaleren Hélène-Olga Boznanska. Felles for disse var at de var plassert i Paris på dette tidspunktet og denne innflytelsen tok Krag med seg i sin kunstneriske karriere. Hennes tiltrekning til impresjonismen og romantikken fremkommer i portrettet av Astri Welhaven hvor skyggespillet fremkommer tydelig i både bakgrunn, ansikt og klær. Krag reagerte mot sine samtidige kolleger gjennom å male etter romantikkens regler, og unngikk modernismens store fargeflater og forenklinger av motiver. Portrettet av Astri Welhaven er et strålende eksempel på dette.

Lul Krag, Astri Welhaven, 1915. Olje på lerret, 95,2 x 72,3 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Iver

Formalanalyse

Krag varierer maleteknikken, hvor detaljfokuset devierer i bruken av lineære malestrøk og mer levende penselstrøk, gir dynamikk til portrettet. Oljemalingen er påført pastost, hvor malingen har blitt påført i tykkere lag over hverandre i bearbeidingsprosessen. Bakgrunnen er preget av udetaljerte penselstrøk i kontrast til ansiktet, som er nøye modellert i ulike fargetoner for å få frem formen og uttrykket i ansiktet. Spesielt rundt øynene er det lagt ekstra vekt på detaljene og overgangene tydeliggjør det realistiske og livaktige. Hudtonen er frisk og måten lagene med maling er bygget opp av forskjellige nyanser i rødt og rosa, skaper en illusjon av blod som er synlig gjennom huden, istedenfor at fargene kun ligger på overflaten.

Portrettets fargepalett reflekterer den franske malerstilen fra akademiet i Paris i årene 1870 og framover mot 1900-tallet, med rene, naturtro farger. Krags bruk av den naturlige fargepaletten gjengir en realistisk og naturtro Welhaven. Bildet har et gjentagende fargespill, som utfolder seg i både varme og kalde fargetoner. Spesielt utpreget blir de varme tonene i ansiktet og hendene, i motsetning til det kalde i klærne. I tillegg til blåtonene inneholder det også grønt og fiolett, som viser hvordan fargene endrer seg ettersom hvordan lyset treffer, på samme måte som det gjør i virkeligheten. Komplementærfargene forsterkes ved bruk av lys og skygge. Det er en skjult lyskilde, hvor det naturlige lyset inntreffer fra venstre og lyser opp midtre del av Welhavens figur. Skyggedannelsene i portrettet gjør at fargene oppleves som skiftene, ikke-konstante. Kontrastene gjør at ansiktet blir fokuspunktet.

Kontekstualisering

Det har siden 1800-tallet vært vanlig å portrettere menn og kvinner ut i fra kjønn og sosial status. Dette forandret seg i overgangen til 1900-tallet hvor kvinner ble portrettert i klær som var mindre feminine og bar preg av en maskulinitet som før var forbeholdt menn. Det fantes et ønske om å utfordre de sosiale normene i samfunnet i kampen for mer likestilling mellom menn og kvinner. I tiden som portrettet er malt var det vanlig at kvinner ga opp sitt yrke når de giftet seg til fordel for familielivet, men portrettet av Astri Welhaven viser en kvinne som ikke var typisk for sin tid; hun valgte å leve utenfor samfunnets gitte roller og hennes selvstendighet vises tydelig i Krags portrett av henne. Dette fremkommer også i et brev fra Welhaven til Krag, hvor hun sier «Jeg kan jo ikke venne meg til at jeg nu er gift, har en mand som skal spörges til raads – jeg raader mig selv jeg, og kommer altid til at gjöre det, og tænker for mig selv»

De moderne klærne, kombinert med den selvsikre posituren, det enkle oppsatte håret ansiktsuttrykket som ikke fremstår direkte vennlig, men mer betraktende, gir uttrykk for et ikke-idealiserende blikk på Welhaven.

Maleriet fremstår ikke først og fremst som et portrett av en kvinne, men et portrett som forsøker å få frem noe av modellens personlighet. Krag ser ikke ut til å gjøre et spesielt forsøk på å få frem skjønnheten hennes i måten verken kroppen eller ansiktet illustreres. Dette kan delvis komme av at bildet ble malt av en kvinne, uten et forstyrrende mannlig blikk, som kunne ha påvirket fremstillingen.

Litteratur

Sjåstad, Øystein. «Hvorfor finnes ikke norsk feministisk kunsthistorie?» Kunst og Kultur 104,

(2021): 114-121. 16.06.2021.

Tschudi-Madsen, Stephan, Berg, Knut, Messel, Nils, Lange, Marit, Wikborg, Tone, Bøe, Alf.

Norges Kunsthistorie 5: Nasjonal vekst. Oslo: Gyldendal, 1981.

Newall, Diana, Pooke, Grant. Art History: The Basics. London, New York: Routledge, 2021.