Selvportrett (Edvard Munch)
Edvard Munchs (1863–1944) maleri Selvportrett, 1886, er malt med olje på lerret i formatet 33 cm x 24,5 cm. Portrettet ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1938 med midler fra Olaf Schous gave. Fra og med åpningen av Nasjonalmuseet i juni 2022 har det hengt fremme i rom 59.
Innhold
Bakgrunn
Edvard Munch malte Selvportrett i 1886, året han fylte 23 år. Bildet representerer en overgang, både i hans personlige liv og i hans kunstneriske utvikling. Han er i oppstartsfasen av sin malerkarriere, målbevisst, og året før var han på sin første studiereise utenlands. Munch har òg erfart sin første kjærlighetssorg dette året. I bildet ser man for første gang tegn til en ekspressiv måte å bruke malingen på.[1] Dette kommer tydeligere frem i bildet Det syke barn, malt samme år og regnet som et vendepunkt. Opp gjennom brukte Munch seg selv som motiv en rekke ganger. Portrettet fra 1886 er det tredje av nærmere 60 han malte.
Motivbeskrivelse
I maleriet fra 1886 har Edvard Munch portrettert seg selv i en ung alder. Selvportrettet fremstiller et brystbilde av Munch – ansiktet er tydelig i fokus i forhold til lyssettingen og fremstår som relativt tett på betrakteren. Bakgrunnen er svært mørk, og antyder med det at Munch i selvportrettet befinner seg innendørs i et rom uten mye lys. Selvportrettet fremstiller Munch i en trefjerdedels profil, med høyre side rettet mot betrakteren. Munnen er lukket og leppene fyldige med lyserød mot rosa farge. Det høyre øret er synlig, og bak er store krøller av mørkt, brunt hår. Under haken er halsen bar, før man ser en hvit krage nederst i bildet. Over denne har han en brun jakke. Bak og til høyre for ham er en grønn bakgrunn. Brystbildet er eneste figur i bildet og opptar størst plass på lerretet. Nederst til høyre er bildet signert med en rød skrift. Dette er det eneste selvportrettet Munch signerte i 1880-årene.[2]
Mona, Frida: Midlertidig: Formalanalyse, 2 stk
Innhold, tilknyttet formalanalyse
Selvportrettering
Innenfor den billedelige sjangeren, er selvportrettering kunstnerens egen representasjon av seg selv. Kunstneren deler sin visjon av sin egen person med betrakteren. Et selvportrett kan dermed fortelle noe om hvordan kunstneren så seg selv da bildet ble malt.
Et distinkt aspekt ved selvportrettet er Munch's blikk som er vendt nedover og til siden, samtidig som det vender mot betrakteren.
Dette bryter med det blikket man ofte ser i selvportretter og åpner også for spørsmålet om hva han egentlig ser på – ønsker han å portrettere seg som overlegen? Forsøker han å skape en dynamikk i maleriet ved å male etter et speil som er plassert lenger nede og mer til siden enn det kanskje ellers ville vært plassert?
Uansett hva tanken bak er, så skaper blikket en bevegelse og opplevelse av at selvportrettet fanger et øyeblikk, samtidig som at det tydeliggjør at Munch er en kunstner som eksperimenterer
Kontekst
Paris og impresjonisme
Mot århundreskiftet var det Frankrike som fristet med nye kunstimpulser og det bla vanlig for norske kunstnere å reise hit for inspirasjon. Året før Selvportrett ble malt befinner Munch seg på et studieopphold i Paris. Etter denne turen gjør han en rekke impresjonistiske studier.[3] Den franske impresjonismen kjennetegnes av tydelige penselstrøk og en fargepalett fri for jordfarger.[4] Impresjonistenes raske, grove og ujevne strøk tillot dem å få frem det øyeblikkelige inntrykket omgivelsene gjorde på dem.
Opprør
Munch har altså funnet inspirasjon til fornyelse, noe han får støtte i av den progressive Kristiana-bohemen han menger seg med på den tiden. Kristiania bohemen er en gruppe litterater og kunstnere som skal bli en viktig sosialistisk stemme i datidens idédebatt.[5] Munch kjenner støtte i bohemen og blir inspirert til å gjøre arbeid mot noe som skal ligne en helt ny sjanger. Han søker etter et formspråk og kunstform som er mer personlig.
Det syke barn -starten på ekspresjonismen
Samme år som Edvard Munch maler Selvportrett blir det Det syke barn stilt ut på Høstutstillingen i Kristiania. Dette maleriet ble av Munch selv omtalt som en avskjed med realismen. Bildets "uferdige" og skisseaktige uttrykk skiller det fra den mer dagklare, virkelighetsnære realismen som dominerte blant kunstnerne i Munchs samtid.[6]
Munch skriver selv:
"Jeg begynte som impressionist, men under de heftige sjæls og livsbrytninger i Bohemtiden gav impressionismen mig ikke udtryk nok - Jeg måtte søge udtryk for hva bevæget mit sind - Det første brud med impressionisme var det syke barn".[7]
Nye veier
På vei mot et nytt formspråk maler Munch Selvportrett med én fot i impresjonismen og én i det som skal bli ekspresjonismen. Maleriet skiller seg fra det naturalistiske selvportrettet Munch maler bare noen få år tidligere. (Ill. 4.) Det er ikke like viktig at penselstrøkene skal skape det mest realistiske portrettet - nå kommer det som ligger mellom uttrykk og følelser i første rekke. Munch videreutvikler den franske impresjonismens karakteristiske penselteknikk og gjør den om til sin egen.[8] Teknikken bruker han til å gjengi det som beveger seg på innsiden av mennesket. Så tidlig ute som Munch er med å gjøre dette, skal han bli en av de første ekspresjonistene i Norden.
Illustrasjonsliste
Ill.1 , Edvard Munch, Selvportrett, 1886, Olje på lerret, 33 x 24,5 cm. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Hentet fra: https://www.nasjonalmuseet.no/guide/collection/59/227/
Ill. 2: Edvard Munch, Skisse til Selvportrett,1886, Tegning. Oslo: Rolf E. Stenersens samling
Hentet fra: https://www.nb.no/nbsok/nb/631579114a45e333c5e9501459869f7d?lang=no#13
Ill. 3: Edvard Munch, Det Syke Barn, 1885-1886, Olje på lerret, 120x 118,5 cm, Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Hentet fra: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00839
Litteraturliste
Ustvedt, Øystein, Volle og Waallmann Hansen. Edvard Munch i Nasjonalmuseet En samlet oversikt. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2022.
Müller-Westermann, Iris og Hilström. Munch by Himself. London: Royal Academy of Arts, 2005. Stockholm: Moderna Museet, 2005.
Langaard, Ingrid. Edvard Munch – modningsår: En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1960.
Tschudi-Madsen, Stephan; Johannesen, Ole Rønning: impresjonisme - billedkunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. oktober 2022 fra https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst
Store norske leksikon online. S.v. “Edvard Munch”. Oppsøkt 13.9.2022. http://snl.no/Edvard_Munch
Eggum, Arne. Edvard Munch – malerier, skisser og studier. Drammen: J.M. Stenersens Forlag, 1995.
Edvard Munch i Nasjonalmuseet. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2008.
Referanser
- ↑ Müller-Westermann, Munch by Himself, 21.
- ↑ Ustvedt, Volle og Waalmann Hansen, Edvard Munch En samlet oversikt, 74.
- ↑ Langaard, Edvard Munch - malerier, skisser og studier, 12.
- ↑ Tschudi-Madsen et al, Store norske leksikon, s.v."impresjonisme (billedkunst)"
- ↑ Eggum, Store norske leksikon online, s.v. "Edvard Munch"
- ↑ Edvard Munch i Nasjonalmuseet. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2008), 16.
- ↑ Eggum, 1995, 46.
- ↑ Store norske leksikon online, s.v “impresjonisme (billedkunst)”
