Bondehagen, Ulvin
Bondehagen, Ulvin er et figurativt, naturalistisk maleri av den norske billedkunstneren Gerhard Munthe (1849-1929), som stod ferdig i 1889. Verket består av olje på lerret og måler 127,5 x 156,1 cm. Bildet ble gitt Nasjonalgalleriet i gave fra Olaf Schou i 1909 og tilhører nå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene.[1] Motivet for maleriet er et gårdshus med hage på Ulvin i nærheten av Mjøsa.[2]
Innhold
Motiv
Maleriet fremstiller en fredelig sommerkveld i et østnorsk kulturlandskap med en hverdagslig bondehage i en bondegård preget av menneskelig aktivitet.
Det er tre hovedkomponenter i maleriet: Langsiden av et grått, mellomstort våningshus med to etasjer, seks vinduer og stående kledning; framfor huset en frodig, grønn hage med deler av et stort epletre til høyre; og under treet til venstre en stående hvit hest i helfigur.
Huset er plassert bak i landskapet, omtrent i midten og til venstre i bildet. Bildet viser husets bakside, uten inngangsdør og inngangsparti. Husveggen framstår umalt, og huset viser tydelige tegn på at det er gammelt og levd i. Det kan man også se på den ujevne, rødbrune taksteinen, og på at huset står noe skjevt. Fra pipen stiger lett røyk. Bak huset står det et stabbur med klokketårn, og på husets høyre side kan man skimte et mindre uthus. I husets første etasje er det et par som snakker sammen gjennom et åpent vindu. Mannen, som står og lener seg på vinduskarmen fra utsiden av huset, har på seg brune arbeidsklær og en hatt, og kvinnen som lener seg ut av vinduet, har på seg en blå kjole. Paret er ikke detaljert malt, og man kan derfor ikke identifisere fjes eller ansiktsuttrykk. Forgrunnen består av en frodig hage preget av variert vegetasjon, inkludert et lite tre med en busk ved siden av, gjengrodd grønt gress og noen blomstrende villroser, samt et stort epletre til høyre i maleriet, som dekker over for litt av mellomgrunnen. Treet har mange grønne, men også noen gule, blader og det ser ut som at det henger et par epler i det. Hesten står og hviler med hodet litt bøyd, noe til høyre i forgrunnen. Under det store treet, som vi ikke ser det hele av, står det plassert en stige, brukt til innhøsting eller beskjæring. Helt i bakgrunnen, øverst i bildet, er det en lyseblå himmel med lette skyer. Skyene har et litt rødlig skjær, det ser ut som at solen er på vei til å gå ned. Lyset fra den lave kveldssola utenfor den venstre billedkanten faller mykt over husvegger, vinduer, hage og hest.
Formalanalyse
Farger og Lysvirkning
Maleriets farger og lysvirkninger gir, hver for seg og sammen, verket et harmonisk og samtidig livaktig og realistisk preg. Fargene er naturalistiske som gir kontrast og dybde til motivet. (Ludvig limer inn). Fargene i bildet er preget av varme, som et resultat av dette. Solen etterlater et rødskjær på bl.a. epletreet og skyene, samt med at det skaper et gjenskinn i vinduene på kortsiden av huset. Lysvirkningen og fargene skaper dermed en avslappet atmosfære, samt en følelse av romantikk og idyll.
Tid og Bevegelse
Tekstur og komposisjon
Maleriet har et relativt tett utsnitt som gjør det intimt. Overlappingen Munthe benytter gjengir en følelse av romslig dybde og øker det atmosfæriske. Dybdeforskjellen og tettheten varierer, og derfor bidrar til at maleriet blir mer dynamisk. Epletreet får en egenskap som fungerer som et virkemiddel for å «ramme inn» bondegården og den åpne himmelen. Dette skaper en slags omvendt "L" sammen resten av vegetasjonen i forgrunnen som overlapper hverandre. Stien fungerer som en visuell veiviser gjennom motivet, som strekker seg gjennom forgrunn og til mellomgrunn, og sentrerer fokuset til huset, samt som det binder motivet sammen.
Bildet er utført både malerisk og lineært. Man finner maleriske kanter på objektene i bildet, med myke linjer som gir et organisk preg. De lineære elementene ser man i huset, der det vises klare linjer på treverket og vinduene. Munthe benytter tykke og grove penselstrøk i hagen som man kan se på for eksempel bladene i epletreet. Himmelen er derimot preget av lette strøk som gir et glatt og fint resultat. Teknikk-kombinasjonen skaper dermed en bevegelse og kontrast i maleriets utførelse, som gjør bildet dynamisk, stemningsfullt og realistisk. Dette er en malerisk stil som flere norske kunstnere tok med seg fra München og Paris i 1880-årene[3].
Kontekst
Referanser
- ↑ Nasjonalmuseet – Samlingen. “Bondehagen, Ulvin”, oppsøkt 7.9.2023 https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00825
- ↑ Hansen, Vibeke Waallann, Ellen J. Lerberg, Marianne Yvenes (red.). Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945 Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 203.
