Pile ó Sápmi Supreme

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Máret Ánne Sara, Pile o´Sápmi Supreme, 2017. Foto: Nasjonalmuseet/Anna Bjørgli.
NB! Denne teksten er under arbeid

Pile o'Sápmi Supreme er et tredimensjonalt kunstverk av Máret Ánne Sara, som måler 3 x 5 meter.[1] Kunstverket ble laget som en protest mot statlig tvangslakting av rein i Finnmark. Verkets opprinnelse kan spores tilbake til februar 2016 da Sara stablet opp 200 døde og blodige reinhoder utenfor Indre Finnmark tingrett i februar 2016, for å støtte broren hennes Jovsset Ante Sara, under en rettssak mot staten.[2] Deretter ble verket utstilt i Tromsø i februar 2017. Videre ble kunstverket stilt ut foran Stortinget i Oslo i desember 2017, samtidig som saken ble behandlet i Norges Høyesterett. Kunstverket ble kjøpt av Nasjonalmuseet i 2018, og henger per dags dato i museets foajé.

Motiv

NB! Denne teksten er under arbeid

Hovedmotivet i Pile o’Sápmi Supreme er 400 preparerte reinsdyrhodeskaller som er festet sammen med metalltråd. Reinsdyrhodeskallene som henger tett og ryddig sammen i trettini vertikale striper med ujevne avsluttende lengder. Denne komposisjonen har likhetstrekk med et rektangel. Belysningen fra taket kaster skygger på den den grå steinveggen hvor verket er montert. Alle reinsdyrhodeskallene har kulehull i pannen og varierer i form og størrelse; noen er små og fragmenterte, mens andre er nesten uskadet og har fremdeles deler av geviret. I tillegg er hodeskallene bleket i ulik grad, noe som skaper kontraster mellom de mørke og lyse nyansene som deler kunstverket inn i fire seksjoner med ulik bredde. Mønsteret følger en vekslende rekkefølge av mørke og lyse hodeskaller, der de mørke og lyse skallene møtes.

Formal og innhold (??)

NB! Denne teksten er under arbeid

Formale virkemidler

Pile o´Sápmi Supreme har en tredimensjonal karakter og danner en struktur som inkluderer tomrom, volumer og skygger. Slik kunstverket er montert opp på veggen i dag på museet har det fått en frontal virkning, som betyr at verket ikke kan betraktes fra alle vinkler - slik det kunne foran Stortinget. Verkets proporsjon underbygger fremdeles den monumentale betydningen verket har for sitt politiske budskap, og plasseringen tar ikke bort fra dette.

Det symmetriske oppsettet av reinsdyrhodeskallene kan umiddelbart trekke betrakterens blikk oppover før de følger de vertikale linjene nedover til den ujevne og organiske bunnen. Organiseringen av hodeskallene er symmetriske, hvor mønstrene kan minne om mønstre brukt på samiske kofter.

Kunstverket er belyst skrått, forfra fra taket - dette tydeliggjør fargenyansene som deler verket opp i fire vertikale deler. De fire delene skal gi assosiasjoner til det samiske flagget, med fravær av sirkelen. Nyansene varierer fra hvitt og beige, og de skal representere fargene i flagget: rødt, grønt, gult og blått.

På grunn av den rektangulære utformingen, samt de symmetriske elementene får verket en slags harmonisk komposisjon. Sara har skapt et naturlig midtpunkt mot midten av verket, hvor det er et litt større reinsdyrhode (Ill.nr). Hodeskallen er betydelig bleket, som resulterer i at fargen fremstår nesten sølv under museets lys. Fargen, den store størrelsen og de tykke gevirene gir en effekt av at hodeskallen skiller seg ut. Derimot etter at vi ser nærmere på kunstverket, så blir det tydelig at det ikke er et nøyaktig midtpunkt. Det blir tydeligere at kunstverket er mer asymmetrisk, på følge av ulikt antall reinsdyrhoder i de vertikale linjene og de ulike størrelsene av hodeskallene som kunstneren har tatt i bruk.

Hodeskaller

Her kommer det tekst høsten 2023.

Samisk kunst

Her kommer det tekst høsten 2023.

Reindrift har historisk vært avgjørende for samer som har dette som livsgrunnlag, og i dag oppfattes reindrift fremdeles som en viktig og betydningsfull del av samenes kulturutøvelse. Kunstneren har selv brukt reinhoder fra familien egen reinsdyrflokk, () så valg av materiale er forankret i den samiske håndverkstradisjonen, hvor bruken av skinn, bein og andre organiske materialer har stått sentralt. Kunst har ikke tradisjonelt vært noe separat for samene. De har et samlebegrep som heter Duodji. Ved mangelen på en bedre oversettelse betyr det brukskunst, hvor verdien ligger både i funksjonen og estetikken. () Duodji viser hensyn til naturmateriale og ønske om minimal inngrep i naturen.

Kontekst

Her kommer det tekst høsten 2023.

Litteraturliste

Nasjonalmuseet. «Sápmi til kunstbiennalen i Venezia 2022» Oppsøkt 21.10.2023. https://www.nasjonalmuseet.no/aktuelt/2020/sara-til-veneziabiennalen-2022/.

Pile o´Sapmi. «Om Pile o´Sapmi» Oppsøkt 21.10.2023. https://www.pileosapmi.com/om-pile-osapmi/.

Referanser

  1. Nasjonalmuseet, «Sápmi til kunstbiennalen i Venezia 2022»
  2. Pile o´Sapmi, «Om Pile o´Sapmi»