Pile ó Sápmi Supreme

Máret Ánne Sara, Pile o´Sápmi Supreme, 2017. Foto: Nasjonalmuseet/Anna Bjørgli.

NB! Denne siden er under arbeid

Pile o’Sápmi Supreme er et tredimensjonalt kunstverk av Máret Ánne Sara, som måler 3 x 5 m. Kunstverket ble laget som en protest mot statlig tvangslakting av rein i Finnmark. Verkets opprinnelse kan spores tilbake til februar 2016 da Sara stablet opp 200 døde og blodige reinhoder utenfor Indre Finnmark tingrett i februar 2016, for å støtte broren hennes Jovsset Ante Sara, under en rettssak mot staten. Deretter ble en versjon av verket utstilt i Tromsø i februar 2017. Pile o’Sápmi ble senere omskapt til Pile o’Sápmi Supreme, og ble i desember 2017 utstilt foran Stortinget, samtidig som brorens sak ble behandlet i Norges Høyesterett. Kunstverket ble anskaffet av Nasjonalmuseet i 2018, og henger i dag i museets foajé.

Motiv

NB! Denne teksten er under arbeid

Pile o’Sápmi Supreme består av 400 preparerte reinsdyrhodeskaller som er festet sammen med metalltråd. Reinsdyrhodeskallene henger tett og ryddig sammen i trettiåtte parallelle linjer, med ujevne avsluttende lengder. Denne komposisjonen har likhetstrekk med et rektangel. Belysningen fra taket kaster skygger på den grå steinveggen hvor verket er montert. Alle reinsdyrhodeskallene har kulehull i pannen og varierer i form og størrelse; noen er små og fragmenterte, mens andre er nesten uskadet og har fremdeles deler av geviret. I tillegg er hodeskallene bleket i ulik grad, noe som skaper en kontrast mellom mørke og lyse nyanser som deler kunstverket inn i fire vertikale seksjoner med ulik bredde. Mønsteret følger en vekslende rekkefølge av mørke og lyse hodeskaller.

Formal og innhold (??)

NB! Denne teksten er under arbeid

Formale virkemidler

Pile o´Sápmi Supreme har en tredimensjonal karakter og danner en struktur som inkluderer tomrom, volumer og skygger. Slik kunstverket er montert opp på veggen i dag på museet har det fått en frontal virkning, som betyr at verket ikke kan betraktes fra alle vinkler - slik det kunne foran Stortinget. Verkets proporsjon underbygger fremdeles den monumentale betydningen verket har for sitt politiske budskap, og plasseringen tar ikke bort fra dette.

Det symmetriske oppsettet av reinsdyrhodeskallene kan umiddelbart trekke betrakterens blikk oppover før de følger de vertikale linjene nedover til den ujevne og organiske bunnen. Organiseringen av hodeskallene er symmetriske, hvor mønstrene kan minne om mønstre brukt på samiske kofter.

Kunstverket er belyst skrått, forfra fra taket - dette tydeliggjør fargenyansene som deler verket opp i fire vertikale deler. De fire delene skal gi assosiasjoner til det samiske flagget, med fravær av sirkelen. Nyansene varierer fra hvitt og beige, og de skal representere fargene i flagget: rødt, grønt, gult og blått.

På grunn av den rektangulære utformingen, samt de symmetriske elementene får verket en slags harmonisk komposisjon. Sara har skapt et naturlig midtpunkt mot midten av verket, hvor det er et litt større reinsdyrhode (Ill.nr). Hodeskallen er betydelig bleket, som resulterer i at fargen fremstår nesten sølv under museets lys. Fargen, den store størrelsen og de tykke gevirene gir en effekt av at hodeskallen skiller seg ut. Derimot etter at vi ser nærmere på kunstverket, så blir det tydelig at det ikke er et nøyaktig midtpunkt. Det blir tydeligere at kunstverket er mer asymmetrisk, på følge av ulikt antall reinsdyrhoder i de vertikale linjene og de ulike størrelsene av hodeskallene som kunstneren har tatt i bruk.

Hodeskaller

Her kommer det tekst høsten 2023.

Samisk kunst

NB! Denne teksten er under arbeid

Reindrift har historisk vært avgjørende for samer som har dette som livsgrunnlag, og i dag oppfattes reindrift fremdeles som en viktig og betydningsfull del av samenes kulturutøvelse. Kunstneren har selv brukt reinhoder fra familien egen reinsdyrflokk, så valg av materiale er forankret i den samiske håndverkstradisjonen, hvor bruken av skinn, bein og andre organiske materialer har stått sentralt. Kunst har ikke tradisjonelt vært noe separat for samene. De har et samlebegrep som heter Duodji. Ved mangelen på en bedre oversettelse betyr det brukskunst, hvor verdien ligger både i funksjonen og estetikken. Duodji viser hensyn til naturmateriale og ønske om minimal inngrep i naturen.

Pile o'Sápmi Supreme kan trolig kategoriseres som moderne samisk kunst, og samene har et annet begrep for denne type kunst. De kaller det dáidda, og dette verket kan "oppfattes som kunst", og kan derfor anses å gå under dette begrepet. Dáidda har en sammenknytning til duodji, men har ikke fokus på bruksfunksjon. Hovedfunksjonen til Pile o'Sápmi Supreme ligger i budskapet og utstillingsfunksjonen, fremfor bruksfunksjonen der står i dag.

Kontekst

Her kommer det tekst høsten 2023.

Kunstverket Pile ó Sápmi Supreme er et sterkt politisk kunstverk som kritiserer behandlingen og undertrykkelsen av samer og urfolk på flere plan - lokalt, nasjonalt og globalt. Nasjonalt ved at norske myndigheter ville redusere antallet rein på Finnmarksvidda grunnet for stort antall dyr i forhold til tilgjengelig beite som slår samiske tradisjoner og virksomheter. Lokalt ved at Máret Ánne Saras bror var dypt uenig i besluttningenog sto i fare for å måtte slakte en tredjedel av reinsdyrflokken i 2017.

Litteraturliste

Nasjonalmuseet. «Sápmi til kunstbiennalen i Venezia 2022» Oppsøkt 21.10.2023. https://www.nasjonalmuseet.no/aktuelt/2020/sara-til-veneziabiennalen-2022/.

Pile o´Sapmi. «Om Pile o´Sapmi» Oppsøkt 21.10.2023. https://www.pileosapmi.com/om-pile-osapmi/.

Skarning, Christian. «Kunstnerliv – 2. Máret Ánne Sara og Niillas Somby». NRK.TV. 41:40. Lastet opp 13.11.2022. https://tv.nrk.no/serie/kunstnerliv/sesong/2/episode/2/avspiller. Oppsøkt 16.9.2022.

Referanser

• 

  Pile o'Sápmi, Tana 2016.

• 

  Utsnitt

• 

  Ill.nr midtpunkt.

• 

  Ill.nr metalltråd.