Vinje som gjetergutt
Vinje som gjetergutt er et oljemaleri av den norske kunstneren Christian Skredsvig. Maleriet ble kjøpt opp av Nasjonalgalleriet i 1985, og kan i dag sees blant Nasjonalmuseets faste utstilling. Etter flere år i utlandet ble Skredsvig særlig opptatt av å skildre norsk natur og bygdekultur slik vi ser i dette maleriet.[1] Gutten på bildet er en framstilling av nasjonaldikteren Aasmund Olavsson Vinje som barn.
Innhold
Motivbeskrivelse
Vinje som gjetergutt er et maleri der vi ser norsk natur med en ung gutt i forgrunnen. Den unge gutten er lyshåret, med blå øyne og påkledning står i tråd med hans oppgave som gjetergutt. Gutten står i en åpning i skogen, plassert i en skråning. Til høyre kan vi skimte et geitehode, og rett bak, står det et par kuer og beiter. Til venstre forsvinner perspektivet inn i en dalformasjon, der fjelltoppene møter himmelens noe regntunge skyer. Samspillet mellom forgrunnens skråning og bakgrunnens fjellformasjoner skaper dybde og perspektiv.
Naturomgivelsene dekker store deler av maleriet. Landskapet er preget av både løvtrær, skog, og fjell. Vi finner nyanser av oransje og gule blader, noe som gir assosiasjoner til en overgangsfase mellom sen sommer og høst. Guttens varme farger står i kontrast til de kalde fargene som er brukt til å male omgivelsene. Dette bidrar til å fremheve gutten som hovedmotiv.
Der gutten er plassert med ryggen vendt mot skråningen, er det vanskelig å si noe om gutten er på vei oppover, og har snudd seg for å betrakte utsikten nedover, eller om han er på vei nedover og bare har stoppet opp. Uavhengig er den avslappede holdningen med samlede ben der jakken henger over skulderen, en indikasjon på at gutten står stille. Guttens stillstand underbygger det betenkte blikket han bærer da omgivelsene han befinner seg i tilsynelatende er i bevegelse.
For det er guttens betenkte blikk som er maleriets hovedmotiv. Der dyrene er i bevegelse og konsentrert om øyeblikket, er guttens stillstand en underbyggelse om et åndelig fravær. Slik tittelen hentyder, har gutten et ansvar for dyrene. Likevel hviler blikket hans utenfor maleriets rammer, og bidrar til en åpen undring om guttens tanker.
Formalanalyse
I dette verket har Skredsvig brukt et rolig fargepalett med dempede lokalfarger som er dype og mettende, slik mange av hans verk blir beskrevet. De dempede fargene skyldes en overskyet himmel som gir et dempet lys og bidrar til det stemningsskapende i maleriet. Det er lite kontrast mellom lys og skygge, likevel er dybden overbevisende. Dypere inn i skogen finner vi mørkere skygger som gjør at vi flytter blikket vårt fra guttens ansikt og videre inn i landskapet. Ved at bakgrunnen har kaldere toner og forgrunnen varmere, skapes det en levende realisme gjennom verket. Dette gir også en kontrast som fremhever gutten i forgrunnen. De rustrøde fargene som man ser på telemarksfeene og gutten knyttes sammen med resten av omgivelsene og skaper en fin fargebalanse.
Verket har en moderne avskjæring hvor gutten er plassert langt fremme i bildet med avkuttede knær. Vi finner flere diagonale linjer, blant annet i trærne, hellingen og telemarksfeene. Disse linjene skaper en dybde og spenning. Slik blir det lett å la blikket vandre og ta inn alle detaljer. Som en kontrast til disse diagonalene, har vi en vertikal linje i gutten som skiller seg ut fra den ellers dynamiske omgivelsen. Han skaper en ro og harmoni, og det settes fokus på hans drømmende og tankefulle ansikt.
Skredsvig skaper et luftperspektiv og et atmosfærisk perspektiv ved bruk av glatte penselstrøk som danner en fjern bakgrunn, og grove, mer detaljerte strøk i forgrunnen. Spesielt gutten er portrettert mer detaljert enn dyrene og omgivelsene, men med delikate og finere strøk. Skredsvig bruker fuktige og tykke oljestrøk for å få bildet til å bli mer levende og for å skape dybde. Disse tykke lagene gjør at formene i resten av omgivelsene går i oppløsning, slik at bildet får et ekspresjonistisk preg. I landskapet legger man også merke til et overlappingsperspektiv, hvor hellingen, trærne, fjellene og skyene delvis dekker hverandre.
Vinje
Christian Skredsvik hadde en kjærlighet for å skildre den norske natur og bygdekultur i hans kunstverk, og det var nasjonaldikteren Aasmund Olavsson Vinje som var en betydelig inspirasjonskilde for han. Vinje var kjent for å være banebrytende i bruken av nynorsk i journalistikk, bøker og dikt.[2] Skredsvig følte et sterkt slektskap med Vinje, og tok dermed mye inspirasjon fra hans livshistorie, verdier og forhold til poesi, men også kjærlighet for det norske.[3]
Skredsvig var stadig betraktet for å være en romantiker og med ulike, teknikker under beltet sitt, så var Skredsvig dyktig med å skildre norske levevilkår og fremme det nasjonale særpreget.[4] Mye av Vinjes dikt, musikk og litteratur resonnerte sterkt hos kunstmaleren og påvirket hans kunst før og etter Vinjes død.[5] Det var også mange paralleller i deres oppvekst: begge ble oppvokst i bondefamilier og følte en sterk tilknytting til hver respekterte fødesteder. Begge var kunstneriske og i tillegg veldig kloke.
"Vinje som gjetergutt" ble ferdigstilt i 1887, men Vinje var allerede død 17 år tidligere i 1870. Skredsvig valgte med sin kunnskap og beundring for lyrikeren å skildre Vinje som barn. "Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark" ble også malt i sammenheng med studieturen til Telemark, hvor Skredsvig valgte å avbilde Vinje sitt fødested.[6] Vinje var en helt i Skredsvig sine øyne og dette kan forklare at det var en personlig interesse å lage portrett av han.
Skredsvig med sitt maleri, "Vinje som gjetergutt", var blant av de første som introduserte nyromantikken (1890-tallet) inn i norsk kunst.[7]
Fra naturalisme til nyromantikk
1886 markerte en overgang i den norske kunsten, men det var en myk overgang. De nasjonale motivene hadde eksistert innen norsk kunst siden dannelsen av Norge og nyromantikken bar fortsatt preg fra naturalismen i 1886.[8] Tidlig på 1880-tallet var Paris Europas kunstsentrum og naturalismen var den klare kunststrømningen.[9] Naturalismen hang nært sammen med friluftsmaleriet som ble mulig etter oppfinnelsen av fargetuben.[10] Under naturalismen skulle kunstnerne dra ut og male direkte foran motivet og representere det man så umiddelbart og motivene skulle være av samtiden. Særlig ble det viktig å kunne fange lyset slik man opplevde det, derfor ble motiver badet i sollys et typisk kjennetegn for naturalistisk kunst.[11] Fargene endret seg også spesielt under denne perioden. Før skulle man skape skygge ved bruk av sort og hvitt, men nå begynte kunstnerne heller å bruke farger, ved å for eksempel bruke mørkegrønn som skygge til noe blått eller bruke en litt lysere versjon av lokalfargen til lys.[12] Christian Skredsvig var rask til å tilegne seg den franske naturalistiske stilen og fikk gullmedalje på Salongen i Paris for maleriet Une Ferme à Venoix i 1881.[13]
1880-tallet var også perioden hvor man så mange norske kunstnere som hadde tilbrakt kunstnerskapet sitt i utlandet så langt, vendte hjem til Norge.[14] Sommeren 1886 møtte Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Harriet Backer opp på Fleskum gård som var eid av Skredsvig. De mest bemerkelsesverdige verkene fra Fleskum-sommeren var de to maleriene, begge kalt Sommernatt, som ble malt av Kitty Kielland og Eilif Peterssen. I disse maleriene fant man klare kjennetegn som skulle komme til å definere stemningslandskapet. Her forsvant det klare dagslyset man fant hos naturalismen og ble erstattet med den mer stemningsfulle skumringen.[15] Dette påvirket fargene, som mister sin prakt og heller ble samlet i større flater. Konturene i landskapet ble mer synlig og skaper klart skille mellom vann, skog og himmel. Tanken om at stemningen i naturen og menneskets bevissthet hang sammen, som man så i nasjonalromantikken, kom frem i bildekunsten igjen.[16]
Christian Skredsvig gikk helhjertet inn for den nye stilen og hans malerier etter Fleskum-sommeren bryter med stilen han arbeidet med i Paris.[17] Klart er det dempede lyset som flater ut bildet og omgjør skogen til større, udetaljerte flater og siden maleriet avbilder en allerede død forfatter i sin barndom, finner man ikke de samtidige motivene man forventet av naturalismen her. På denne måten kan Vinje som gjetergutt regnes som et tidlig verk innenfor nyromantisk kunst.
Litteratur
Her listes litteraturen på forfatters etternavn (chicagomalen)
Referanser
- ↑ Skaara, s.v. "Vinje som gjetergutt", Nasjonalmuseets samling online.
- ↑ Hagen, Store norske leksikon online, s.v. «Aasmund Olavsson Vinje»
- ↑ Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 50.
- ↑ Rød, Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»
- ↑ Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 51.
- ↑ Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 50.
- ↑ Kirkholt, Store norske leksikon online, s.v. «Nyromantikken (kunst)»
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 213.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 147.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 202.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 147-148.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 203.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 156-157.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 213.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 213.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 214.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 214.
