Asta Nørregaard

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Selvportrett Asta Nørregarrd, 1911, Olje på lerret, 80 x 56 cm. Foto: Nasjonalmuseet

Her oppdateres det biografiske opplysninger høsten 2023

Biografi

Nørregaard, Asta Eline Jakobine

Født: 13. august 1853, Christiania

Død: 23. mars 1933, Oslo

Barndom og oppvekst

Vokste opp i en offisersfamilie, hennes far var infanterikapteni Hans Peter Nørregaard. Nørregaard og søsteren mistet tidlig begge sine foreldre.

Utdannelse, stipendier og utenlandsopphold

Elev av Knud Bergsliens malerskole, Christiania 1872(?)-75

Elev av Eilif Peterssen, München 1875–78 og Kristiania 1878–79

Elev av madame Trélat de Lavignes dameatelier, Paris et par år fra 1879

Under korreksjon hos Léon Bonnat, Jean-Léon Gérome og kort tid Jules Bastien-Lepage, Paris i perioden 1879–85, samtidig undervisning på Académie Colarossi

Mottok Schäffers legat 1877–79

Bosatt i München 1875–78

Paris 1879–85

Reiser i Frankrike og Italia i slutten av 1880-årene, bl.a. Normandie 1887 og -89

Sora, Italia 1888, lengre opphold i Roma 1889–90

1872-1889: Studier, utenlandsopphold, religiøse motiver, den klassiske stil

Asta Nørregaard regnes som den viktigste portrettmaleren i norsk kunsthistorie (Sjåstad 2023, 92). Hun markerte seg tidlig som en ung, talentfull kunstner med stor selvstendighet og profesjonalitet, en kunstner som ikke la skjul på sine ambisjoner (Camilla). Hennes første store ønske var å male religiøse motiver i en klassisk, historisk stil, og hun fikk sitt gjennombrudd med maleriet L´attente de Christ (Kristus kommer), da det ble antatt på Salongen i Paris i 1881. Senere samme år ble dette bildet vist i Christiania Kunstforening, noe som var utslagsgivende for at hun som første kvinne i Norge, i en alder av 28 år, fikk i oppdrag å male en altertavle til en norsk kirke. Det anså hun som en stor ære.

Hun vendte også senere tilbake til religiøse motiver i klassisk stil, og var i det hele tatt en varm forsvarer av den klassiske historiske stilen generelt, en stil som da var i ferd med å bli innhentet av impresjonisme og realisme, i Norge representert ved størrelser som Erik Werenskiold og Christian Krogh.

Asta Nørregaard kom fra gode borgerlige kår, men ble tidlig foreldreløs, og hennes liv fram til 1890 blir beskrevet som en kamp for å få de rammene hun trengte for å kunne utøve et fritt kunstnerskap. Hun klarte likevel å finansiere en omfattende kunstnerutdannelse og en rekke reiser og lengre utenlandsopphold, blant annet ved at hun tok i bruk sitt store talent for portrettlikhet og ble en vellykket og mye brukt portrettmaler.

1889 - Portrettmaleren

Verdensutstillingen i Paris i 1889 markerer slutten på Nørregaards lengre utenlandsopphold i Frankrike og Italia. Hun deltar på utstillingen med 3(?) malerier, blant dem Bondekone fra Normandie, som hun begynte å arbeide med under et oppholdet i Normandie i 1887. Nørregaard fikk ikke den oppmerksomhet hun kanskje hadde håpet på. Flere av hennes mannlige og kvinnelige norske kunstnerkolleger mottok priser og hederlig omtale på Verdensutstillingen, men Nørregaard må returnere til Norge uten. Hennes malerstil er allerede i ferd med å bli utdatert.

Utstillinger

Deltar på flere utstillinger i Norge og i utlandet, blant annet Salongen i Paris og Verdensutstillingen i Paris.

Verdensutstillingen i Paris 1889 og returen til Norge

Karriere som portrettmaler

Den manglende mottakelsen i Paris kan være en av grunnene til at Nørregaard starter på neste fase i sin karriere som kunstner da hun kom hjem til Norge igjen. Hun skal ha vært på kollisjonskurs og uenig med flere av datidens norske kunstnere i sitt syn på stil. Hun ga uttrykk for at hun hadde lite til overs for impresjonistisk malestil og velger å holde på sin naturalistiske malerstil og perfeksjonerer den når hun hovedsakelig arbeider med bestillingskunst og portretter for borgerskapet og makteliten. Dette veivalget fører henne i skyggen av sine samtidige kvinnelige kolleger og kanskje spesielt venninnen Harriet Backer, men i ettertid har Nørregaards omfattende produksjon av portretter blitt et viktig bidrag til å gi et bilde av datidens norske maktelite[1]

Les mer om Asta Nørregaards verk

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag. 1. Utgåva. ed. Samlagets Bøker for Høgare Utdanning. Oslo: Samlaget, 2019.

Nørregaard, Asta. Portræter I Oliefarve, Pastel Og Kul: Med 50 Reproduktioner : 1. Vol. 1. Kristiania, 1911. Steinsvik, Tone Sinding, Lena Holger, Marit Lange, and Modums Blaafarveværk. To Malerinner: Helene Schjerfbeck and Asta Nørregaard. Vikersund: Blaafarveværkets Kunst- Og Kulturhistoriske Skrifter, 1998.

Wichstrøm, Anne. Kvinner Ved Staffeliet: Kvinnelige Malere I Norge Før 1900. Oslo: Universitetsforlaget, 1983.

Wichstrøm, Anne and Asta Nørregaard. Asta Nørregaard: en livshistorie. Oslo: Pax, 2011.

Wichstrøm, Anne, and Sissel Falck. Kvinneliv, Kunstnerliv: Kvinnelige Malere I Norge Før 1900. Oslo: Gyldendal, 1997.

Referanser

  1. Wichstrøm, Anne and Asta Nørregaard. Asta Nørregaard: en livshistorie. Oslo: Pax, 2011.