Pile ó Sápmi Supreme
Innhold
Motiv
Pile o’Sápmi Supreme består av 400 preparerte reinsdyrhodeskaller som er festet sammen med metalltråd.[4] Reinsdyrhodeskallene henger tett og ryddig sammen i trettiåtte parallelle linjer, med ujevne avsluttende lengder. Denne komposisjonen har likhetstrekk med et rektangel. Belysningen fra taket kaster skygger på den grå steinveggen hvor verket er montert. Alle reinsdyrhodeskallene har kulehull i pannen og varierer i form og størrelse; noen er små og fragmenterte, mens andre er nesten uskadet og har fremdeles deler av geviret. I tillegg er hodeskallene bleket i ulik grad, noe som skaper en kontrast mellom mørke og lyse nyanser som deler kunstverket inn i fire vertikale seksjoner med ulik bredde. Mønsteret følger en vekslende rekkefølge av mørke og lyse hodeskaller.
Formal og innhold (??)
Utforming
Pile o’Sápmi Supreme har en tredimensjonal karakter og danner en struktur som inkluderer tomrom, volumer og skygger. Slik kunstverket er montert opp på veggen i dag på museet har det fått en frontal virkning, som betyr at verket ikke kan betraktes fra alle vinkler - slik det kunne foran Stortinget. Verkets proporsjon underbygger fremdeles den monumentale betydningen verket har for sitt politiske budskap, og plasseringen tar ikke bort fra dette.
Det symmetriske oppsettet av reinsdyrhodeskallene kan umiddelbart trekke betrakterens blikk oppover før det følger de vertikale linjene nedover til den organiske bunnen. Organiseringen av hodeskallene er symmetriske, og mønsteret som dannes kan minne om mønstre brukt på samiske kofter.
Kunstverket er belyst skrått, forfra fra taket - dette tydeliggjør fargenyansene som deler verket opp i de fire vertikale seksjonene. De fire delene skal gi assosiasjoner til det samiske flagget, med fravær av sirkelen. Nyansene varierer fra hvitt og beige, og de skal representere fargene i flagget: rødt, grønt, gult og blått.
Den rektangulære utformingen, samt de symmetriske elementene, kan bidra til å gi verket en harmonisk komposisjon ved første øyekast. Sara har skapt et naturlig midtpunkt, hvor det er et litt større reinsdyrhode mot midten av verket. Hodeskallen er betydelig bleket, som resulterer i at fargen fremstår nesten sølv under museets lys. Fargen, den store størrelsen og de tykke gevirene gir en effekt av at hodeskallen skiller seg ut. Derimot, når vi ser nærmere på kunstverket, blir det tydelig at det ikke er et nøyaktig midtpunkt. Den helhetlige utformingen av verket er heller ikke rektangulær, med sine ujevne lengder på bunnen. Det blir tydeligere at kunstverket er mer asymmetrisk, på grunn av ulikt antall reinsdyrhoder i de vertikale linjene, samt hodeskallenes ulike størrelser som kunstneren har tatt i bruk.
Hodeskallenes betydning
Hodeskallene er avgjørende for forståelsen av kunstverket; ikke bare på grunn av at de utgjør selve verket, men fordi det er disse som gir verket dets konseptuelle karakter.
Sammen utgjør hodeskallene en stor reinsdyrflokk. Kulehullene i pannen kan tolkes som en makaber visualisering av konsekvensene som samer må tåle i møte med det norske rettssystemet. De forteller om den hensynsløse brutaliteten som staten har vist overfor samene, uten hensyn til deres særinteresser – det er dette temaet kunstneren ønsker at verket skal representere.[5]
Både på avstand og nært hold kan verket minne om et tekstilarbeid. Metalltrådene som forbinder hodeskallene, er flettet sammen nesten som renningstråder i en vevnad. Langs verkets bunn avtar den symmetriske komposisjonen som preger resten av verket, og “metningen” av hodeskaller minker. Med hodeskallenes uvilkårlige plassering i bunnen og de frynsete metalltrådene, kan det se ut som om verket går i oppløsning. Sett sammen med den bevisste plasseringen av de blekede hodeskallene, kan verket symbolisere et forslitt sameflagg. Dette gir en monumental effekt; et vitnesbyrd som forteller om den tøffe behandlingen samer har blitt møtt med. Likevel henger flagget fortsatt oppe, som et tegn på motstandsvilje.
Pile o’Sápmi Supreme er et verk av sterk personlig og politisk karakter, og formidlingen av innholdet er derfor tett knyttet sammen med kontekstforståelsen (se under).
Samisk kunst
Reindrift har historisk vært avgjørende for samer som har dette som livsgrunnlag, og i dag oppfattes reindrift fremdeles som en viktig og betydningsfull del av samenes kulturutøvelse. Kunstneren har selv brukt reinhoder fra familien egen reinsdyrflokk,[6] så valg av materiale er forankret i den samiske håndverkstradisjonen, hvor bruken av skinn, bein og andre organiske materialer har stått sentralt. Kunst har ikke tradisjonelt vært noe separat for samene. De har et samlebegrep som heter duodji. Ved mangelen på en bedre oversettelse betyr det brukskunst - hvor verdien ligger både i funksjonen og estetikken.[7] Duodji viser hensyn til naturmateriale og ønske om minimal inngrep i naturen.[8]
Pile o’Sápmi Supreme kan trolig kategoriseres som moderne samisk kunst, og samene har et annet begrep for denne type kunst. Dette betegnes som dáidda. Verket kan "oppfattes som kunst",[7] og av den grunn anses å gå under dette begrepet. Dáidda har en sammenknytning til duodji, men har ikke fokus på bruksfunksjon.[7] Hovedfunksjonen til Pile o’Sápmi Supreme ligger i budskapet og utstillingsfunksjonen, fremfor bruksfunksjonen.
Kontekst
Kunstverkets tittel gir også en binding til det amerikanske urfolket, og dermed assosiasjoner til den tidligere brutale koloniseringen i Nord-Amerika hvor bison ble utryddet og stablet på store hauger av bosetterne. Urbefolkningen kalte deretter området for oskana ka-asastēki, grovt oversatt til Pile of Bones,[9] som ga Sara inspirasjon til navnet Pile o’Sápmi og Pile o’Sápmi Supreme.[10] Bison var, på samme måte som reinen for samene, livsgrunnlaget for amerikansk urbefolkning.
Kunstverket kontekstualiseres derfor gjennom tittelen og den amerikanske kolonialiseringen undertrykkelse av urfolk nasjonalt og globalt.
Litteraturliste
Grini, Monica. "Så fjernt det nære: Nasjonalmuseet og samisk kunst." Kunst og kultur års.102, nr. 3 (Oktober 2019): 176-190. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3029-2019-03-04.
Larsen, Dag E. Undheim og Marius Fiskum, «Kunsten å konfrontere». Klassekampen. 5.2.2022. https://klassekampen.no/artikkel/2022-02-05/kunsten-a-konfrontere?rnd=0.6382332644578759. Oppsøkt 17.9.2023
Nasjonalmuseet. «Sápmi til kunstbiennalen i Venezia 2022» Oppsøkt 21.10.2023. https://www.nasjonalmuseet.no/aktuelt/2020/sara-til-veneziabiennalen-2022/.
Pile o´Sapmi. «Om Pile o´Sapmi» Oppsøkt 21.10.2023. https://www.pileosapmi.com/om-pile-osapmi/.
Pahle Bjerke, Mona.Kunstavisen. Kort om Máret Ánne Sara: Pile ó Sápmi Supreme.2017 https://kunstavisen.no/artikkel/2022/kort-om-maret-anne-sara-pile-o-sapmi-supreme-2017
Reginia. Reginia History & Facts https://www.regina.ca/about-regina/regina-history-facts/
Skarning, Christian. «Kunstnerliv – 2. Máret Ánne Sara og Niillas Somby». NRK.TV. 41:40. Lastet opp 13.11.2022. https://tv.nrk.no/serie/kunstnerliv/sesong/2/episode/2/avspiller. Oppsøkt 16.9.2022.
Store norske leksikon online. S.v. "samisk kunst". Oppsøkt 9.9.2023. https://snl.no/samisk_kunst.
Referanser
- ↑ Nasjonalmuseet, «Sápmi til kunstbiennalen i Venezia 2022»
- ↑ Pile o´Sapmi, «Om Pile o´Sapmi»
- ↑ Skarning, «Kunstnerliv – 2. Máret Ánne Sara og Niillas Somby», NRK.TV, 16:50-17:09.
- ↑ Nasjonalmuseet, «Sápmi til kunstbiennalen i Venezia 2022»
- ↑ Larsen og Fiskum, «Kunsten å konfrontere».
- ↑ Hi5 film/Nasjonalmuseet, "Máret Ánne Sara "Pile o'Sápmi Supreme", Youtube, 1:00
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Store norske leksikon online, s.v. "samisk kunst"
- ↑ Grini, "Så fjernt det nære: Nasjonalmuseet og samisk kunst"
- ↑ Reginia. Reginia History & Facts
- ↑ Pahle Bjerke, Mona.Kunstavisen. Kort om Máret Ánne Sara: Pile ó Sápmi Supreme.2017
Pile o'Sápmi, Tana 2016.
Pile o'Sápmi, Tromsø 2017.
Utsnitt.
Midtpunkt.
Metalltråd.
