Morgenstemning

Gustav Wentzel, Morgenstemning, 1885. Olje på lerret, 126 x 141,8 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Morgenstemning (1885), også kjent som Frokost II, av Gustav Wentzel (1859-1927). Olje på lerret, 126 x 141,8 cm. Befinner seg i Nasjonalmuseets samling i Oslo.  

Motivbeskrivelse

I Gustav Wentzels morgenstemning blir tilskueren møtt med en hverdagsscene. Rommet er vel innredet. Bordet er dekket og pyntet med en hvit duk. Veggene er dekorert med bilder og et veggur. Bildet som henger øverst til venstre over farens hode viser en mann, muligens en slektning. Vinduet, tilslørt av lette, detaljrike gardiner, tar opp en stor del av bildet. Gjennom gardinene ser vi ut mot byen. Rommet er badet i et mykt, diffust morgenlys, og gir inntrykk av en komfortabel og harmonisk stemning. gjennom vinduet slippes det in et kaldt morgenlys som møter det gule, varme lyset fra en parafinlampe plassert på bordet. Selve lampen skjules bak morens hode, men den belyser bordet og objektene, særlig familiemedlemmenes ansikter, og får dem til å virke nesten glødende. Lyset fungerer som et visuelt midtpunkt som tiltrekker oppmerksomhet. Lyset skaper også skygger bak menneskene og gjenstandene, som gir en illusjon av rom og avstand i maleriet. Motivet avbilder seks skikkelser, som kan identifiseres som Wentzels familie sittende rundt et bord mens de spiser frokost. skikkelsen med ryggen vendt mkot tilskueren i forgrunnen kan identifiseres som Wentzels mor. Den delvis skjulte jenta ovenfor moren er Wentzels søster Dagny. Mannen helt til venstre leser avisen og er hans far, den unge mannen med boken i midten av motivet er kunstnerens bror Carl Sebastian. Den andre unge mannen som drikker av en skål, er hans andre bror Fritjof. Den lille piken, Wentzels lillesøster Sofie står oppreist, midt i en bevegelse og lener seg innover mot bordet. Familien er relativt statiske, de holder på med sine egne ting. Alle blikk er vendt nedover, eller bort fra tilskueren. Vi møter ingen øyne, og får ikke kontakt med menneskene i bildet. De nedover vendte blikkene trekker vekten av komposisjonen nedover til bordet og den nedre delen av motivet.

Virkemidler

Nanna

Kontekstualisering

Naturalisme

Naturalismen blomstrer i kunstverden på 1880-tallet og ble særlig ofte brukt som et politisk våpen der det skulle ha et bevisst mål og fremstille den virkelige tiden så nøyaktig som mulig. Gustav Wentzel, også kjent som «Naturalismens fører», utfordret de dominerende konvensjonene i samtidskunsten. Hans engasjement lå i å fremstille verden slik han så den, uten å idealisere eller fordreie virkeligheten. Hans malerier fokuserte ofte på hverdagslige scener og situasjoner som sjelden ble utforsket i samtidskunsten. Han eksponerte samfunnsklasser og realiteter som mange på den tiden kanskje hadde foretrukket å ignorere. Dette gjorde han til en betydelig figur i den norske naturalismens bevegelse, kjennetegnet ved sin ærlige og rå fremstilling av mennesker liv og samfunnet rundt dem. 

Morgenstemning viser hvordan Gustav Wentzel brukte naturalismens prinsipper for å fange hverdagslige øyeblikk med realisme og følsomhet. Maleriet gir oss en dyptgripende innsikt i familielivets enkle skjønnhet og reflekterer naturalistenes ønske om å presentere virkeligheten slik den er, uten kunstnerisk idealisering. Maleriet er blottet for det konservativt ideale og «vakre». I stedet tar det en mer nøyaktig og realistisk tilnærming til sin avbildning. Det søker ikke å idealisere eller glamorisere hverdagslivet eller menneskene det skildrer. I stedet tar det sikte på å presentere verden slik den faktisk er, uten unødvendig pynt eller forvrengning. 

I den aktuelle samtiden var klasseskillet svært hemmende for kunstnernes utvikling. Kunst var noe som var forbeholdt de «dannede», og følgelig bestod Kunstforeningen utelukkende av akademikere. Wentzel gjorde opprør mot klasseskillet ved å avbilde mennesker fra alskens sosiale sjikter i hverdagslige situasjoner. Det aktuelle bildet, Morgenstemning, er malt bare fire år etter at Snekkersvennen, Wentzels avbildning av en enkel, pukkelrygget snekker, ble refusert av Kunstforeningen fordi det “var blottet for det ædle, det skjønne, det ideale”, og dermed ikke passet inn i tidens etablerte kunstdefinisjon. Dette markerte starten på kunstnernes opprør mot Kunstforeningen, som året etter resulterte i Høstutstillingen.

Reisen til Paris - Fra Naturalisme til Impresjonisme

Like før Wentzel maler Morgenstemning, har han vært på sin andre reise til Paris, og latt seg inspirere av den franske impresjonismen, med sin frie og raffinerte fargebruk.

Fransk impresjonisme la vekt på å fange øyeblikkets inntrykk, og så på motivet som en slags analyse av en opplevelse. Karakteristisk for impresjonismen var de tydelige penselstrøkene, hverdagslige motiver, oppløsningen av fast form, fokus på fargeopplevelse, og kunstnerens tilstedeværelse i motivet. Denne franske innflytelsen tok Wentzel med seg i verkene sine, som Morgenstemning, der vi ser hans bruk av raske strøk og subtil observasjon av lys og atmosfære under lokale farger.

Hjemmet i pilestredet

Wentzels familie er et eksempel på det hverdagslige arbeidermennesket. Både mor og far var førstegenerasjonsinnvandrere til Kristiania som hadde funnet seg arbeid i en by som stadig gjennomgikk mer industrialisering. Dette motivet avbilder akkurat det bildet har fått som navn, Morgenstemning. Vi blir møtt med et stille øyeblikk, en alminnelig familie adskilt fra verden inne i sin lille boble belyst av lyset på bordet. Vi møter en scene satt på avstand fra den ytre verden.

I Wentzels barndom kom hans godsinnede far i økonomisk ulage, og måtte derfor selge gården de bodde i. Den flittige moren tok dermed over styringen av familie og husholdning, og etter noen år med hardt arbeid i en moteforretning, hadde hun råd til å kjøpe en gård i Pilestredet. det er i denne gården Gustav Wentzel med tre års mellomrom maler begge sine frokostscener.

Bibliografi

Nasjonalmuseet, 2023. Gustav Wentzel, Morgenstemning.

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00496.

Wagner, Wanda, Familiebilder i 1880-årene. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, 2010: 40 - 66.

Wentzel, Kitty. Gustav Wentzel. Oslo: Gyldendal norske forlag, 1956

Tschudi-Madsen, Stephan; Johannesen, Ole Rønning, Impresjonisme, store norske leksikon, 10 januar 2023. Oppsøkt 14.09.23. https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst

Østby, Leif. “Wentzel, (Nils) Gustav”. Oxford Art Online. (2003) : https://www.oxfordartonline.com/groveart/display/10.1093/gao/9781884446054.001.0001/oao-9781884446054-e-7000091162 

Ydstie, Ingebjørg, Den vare iakttageren fra Gustav Wentzel. Utstillingskomiteen for Aur Prestegård, 1999: 11-18. Tidsskrift fra Nasjonalmuseets bibliotek.

Glambek, Ingeborg. Om kunst de siste 200 år. 2 utg. Oslo: Skolebokforlaget, 1994

Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 3. utg. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2009), 233.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24494/NyKunsthistoriexmasteroppgavexutenxbilder.pdf?sequence=4