Forskjell mellom versjoner av «Christian Heinrich Grosch»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Christian Heinrich Grosch (1801-65) betydning for Oslo
+
Christian Heinrich Grosch (1801-65) <span>tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54.Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør (2)&nbsp;(1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp; </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp; </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt (3). Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp;(4) </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp;(5)</span></span><span>Flere av Groschs bygninger&nbsp;har nå&nbsp;blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. (6)</span></span>
 
 
<span>Grosch’ tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54.<span style="mso-spacerun: yes"></span>Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør (2)&nbsp;(1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp; </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp; </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt (3). Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp;(4) </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes">&nbsp;(5)</span></span><span>Flere av Groschs bygninger&nbsp;har nå&nbsp;blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. (6)</span></span>
 
  
  
Linje 11: Linje 9:
 
----
 
----
 
</div></div><div style="mso-element: footnote" id="ftn1"></div>
 
</div></div><div style="mso-element: footnote" id="ftn1"></div>
[[File:Christian Heinrich Grosch.JPG|thumb|right|300px]]
+
[[File:Christian Heinrich Grosch.JPG|thumb|right|300px|Christian Heinrich Grosch.JPG]]
  
[[File:Høst 2014 Grosch.jpg|thumb|right|300px]]
+
[[File:Høst 2014 Grosch.jpg|thumb|right|300px|Høst 2014 Grosch.jpg]]
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 37: Linje 35:
 
<font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri">‎</font></font></font>
 
<font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri">‎</font></font></font>
 
</div></div>
 
</div></div>
<br/><br/><br/><br/>
+
<br/><br/><br/><br/><br/>
  
 
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]]
 
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]]

Revisjonen fra 22. okt. 2014 kl. 21:10

Christian Heinrich Grosch (1801-65) tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54.Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør (2) (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.  Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.  Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt (3). Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet. (4) Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania etter 1814. (5)Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. (6)




Plassering


Christian Heinrich Grosch.JPG
Høst 2014 Grosch.jpg

Referanser

[1]Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch”.

[2]Stadskonduktørens rolleinkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll

[3]Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21

[4]Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99

[5] Norsk biografisk leksikon on”, 35line s.v., ”Christian Heinrich Grosch

[6]Eldal og Seip, ”Den ukjente Grosch”,4


Eksterne lenker