Demonstrasjon

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 25. okt. 2021 kl. 17:56 av Katharu@uio.no (diskusjon | bidrag) (Historisk kontekst)

Hopp til: navigasjon, søk
Reidar Aulie, Demonstrasjon, 1929. Olje på lerret, 80,5 x 100 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Reidar Aulie

Motivbeskrivelse

Maleriet Demonstrasjon har et vintermotiv, og det forestiller antagelig noe som foregår tidlig om morgenen eller om ettermiddagen. Det er ikke fullt dagslys, men det er heller ikke mørkt.

Det er tre tydelige grupperinger i bildet. I bakgrunnen, i venstre halvdel av maleriet, ser vi en flokk demonstranter med vaiende røde faner. Det er ikke lett å se detaljer i menneskeflokken. I forgrunnen til venstre står to menn i helfigur. Disse er de mest fremtredende i bildet. Forrest står en ung mann som ser rett mot betrakteren. Bak ham står en gammel, fremoverlent eller lutrygget mann. Begge to vender seg bort fra demonstrantene. På høyre side av bildet ser vi seks uniformerte politimenn, tre av dem rir. Rytterne har retning mot folkemengden bak i bildet. De tre politimennene som er til fots kommer gående skrått mot venstre, altså mot de to fremste figurene på bildet. De fem mennene står nesten på en diagonal linje fra øverste høyre til nederste venstre hjørne.

Bortsett fra seks røde faner og litt rød pynt på politimennenes uniformer, er det meste malt i gråtoner, mørkt brunt, mørkt blått og svart. På bakken ser det ut til å være snøslaps og søle. Det er nokså overskyet, men med et strategisk plassert lysere parti på himmelen. Det omkranser hodet til den unge personen i maleriet og bakgrunnen over demonstrasjonstoget slik at de røde fanene kommer tydelig frem.

Formspråk

Historisk kontekst

Verket dateres til 1929. Det er i denne sammenheng nyttig å vite noe om hvor Norge står i det historiske landskapet. I På denne tiden befinner Norge seg midt i mellomkrigstiden.

[1]De siste årene har vært preget av økonomisk krise og produksjonsinnskrenkninger. Dette går hardt ut over befolkningen og resulterer i både lavere lønn og økt arbeidsledighet. LO ærklærte storstreik mot lønnsnedslag så tidlig som i 1921 og krisen fortsatte å oppforstre flere harde arbeidskamper og streiker de kommende årene. Spenningen var stor i landet og flere familier stod uten inntekt. Spesielt vanskelig var det for landsbygda, de fikk enda mindre betalt for sitt arbeid enn industriarbeiderne. Vår kunstner var på dette tidspunktet omkring 16-17 år gammel. [2]Som barn og ungdom fikk Aulie oppleve første verdenskrig, den russiske revolusjonen og arbeidernes kamp. Det er derfor naturlig å plassere dette verket inn i sin særegne historiske kontekst.

Politisk uttrykk

Demonstrasjon har et politisk uttrykk, i likhet med andre Aulie-malerier fra starten av 30-tallet, som Tendens (1931). Baksiden av maleriet røper riktignok at en annen tittel tidligere har vært vurdert. Den alternative tittelen, Vintermorgen, er ikke politisk eksplisitt slik som Demonstrasjon, og ved å endre navnet kommer det politiske i forgrunnen. Tilskueren møter altså maleriet med en forventning om at det er intendert fra kunstnerens side at verket skal tolkes som et politisk kunstverk.

De røde flaggene i bakgrunnen er en tydelig referanse til sosialismen og arbeiderbevegelsen, og bildet er noen ganger omtalt som Arbeiderdemonstrasjon. De uniformere politimennene i høyre halvdel representerer motstanderne i klassekampen, mens de demonstrerende arbeiderne er plassert på venstresiden. Med tykke malerstrøk trekkes den mørke himmelen over politimennene, men over demonstrantene ser det ut til å klarne opp, hvor himmelen skimtes gjennom de mørkere strøkene.

Kunsthistoriker Gunnar Danbolt beskriver Aulie som en tendensmaler, og viser til at Aulie selv har uttalt at han ville bruke «’kunsten i kamp mot krig og masseundertrykking’».[3] I Demonstrasjon kommer Aulies kommunistiske overbevisning likevel ikke til uttrykk som ren idealisert propaganda, men fremstår heller tvetydig i fremstillingen av arbeiderkamp. Maleriets formspråk vitner om at Aulie bruker farge og komposisjon til å fremstille en følelse av tvetydighet knyttet til det politiske budskapet. Spenningen mellom individ og fellesskap tematiseres, og håp og angst eksisterer side om side. Danbolt skriver at: «Aulie var sjølv kommunist, men han blei aldri nokon faneberar for ideologien sin. Til det hadde han, i alle fall som målar, ein utvikla ironi og eit tvisyn som hindra at bilda blei propaganda. Han var nok meir poet enn profet».[4] Demonstrasjon er et godt eksempel på det Danbolt viser til, nemlig Aulies tvetydighet ovenfor sitt politiske engasjement som kunstner.

Kunsthistoriker Ole Rikard Høisæthers tolker på sin side den unge mannen i forgrunnen som en heroisk skikkelse, og en representant for de unge arbeiderne som skulle lede an i klassekampen.[5] En annen mulig tolkning av motivet kan være at den unge mannen er på vei bort fra demonstrasjonen. Til tross for at den lyse og åpne himmelen er like bak ham, noe som kan tolkes som et symbol på sosialismens håp, bidrar det grå ansiktsuttrykket til en mer tvetydig stemning.

Aulie var elev av Christian Krogh, og kunsthistorikeren Holger Koefoed omtaler ham som «den av mellomkrigstidens malere som førte videre Krohgs sosiale engasjement slik det hadde kommet fram i kunsten i 1880-årene».[6] Henrik Sørensen er en annen kunstner han ofte forbindes med, som også malte tendensbiler. Aulie var også inspirert av Munchs arbeidermalerier, noe Demonstrasjon bærer tydelig preg av.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018

Høisæther, Ole Rikard. Reidar Aulie: Kunst og kamp. Oslo: Gyldendal, 1998.

Koefoed, Holger. "Reidar Aulie" i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie

Tvedt, Knut Are: Norges historie fra 1905 til 1939 i Store norske leksikon på snl.no https://snl.no/Norges_historie_fra_1905_til_1939

Høisæther, Ole Rikard. Rediar Aulie: Kunst og kamp. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1998.

Referanser

  1. Tvedt, Norges Historie. SNL
  2. Høisæther, Reidar Aulie (Oslo: Gyldendal, 1998), 7.
  3. Danbolt, Norsk kunsthistorie (Oslo: Det Norske Samlaget, 2018), 273.
  4. Danbolt, Norsk kunsthistorie (Oslo: Det Norske Samlaget, 2018), 275.
  5. Høisæther, Reidar Aulie (Oslo: Gyldendal, 1998), 36.
  6. Norsk kunstnerleksikon, s. v. "Reidar Aulie," av Holger Koefoed. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie