Forskjell mellom versjoner av «Harriet Backer»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[File:Fotografi av Harriet Backer.jpg|thumb|right]] | [[File:Fotografi av Harriet Backer.jpg|thumb|right]] | ||
| − | Les om Harriet Backers verk | + | == Les om Harriet Backers verk == |
| + | <gallery> | ||
Fil:Blått interiør NG.M.02582 (2).jpg|[[Blått interiør]] | Fil:Blått interiør NG.M.02582 (2).jpg|[[Blått interiør]] | ||
Fil:Avskjeden NG.M.02836.jpg|[[Avskjeden]] | Fil:Avskjeden NG.M.02836.jpg|[[Avskjeden]] | ||
Fil:Høst2015backer.jpg|[[Barnedåp i Tanum kirke]] | Fil:Høst2015backer.jpg|[[Barnedåp i Tanum kirke]] | ||
| + | Fil:Harrietbacker4.jpg|[[Interiør fra Einabu i Foldal]] | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
25. mars 1932 døde Harriet Backer i sitt hjem. Hun ble gravlagt sammen med sine foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis var tilstede ved hennes begravelse og nedla blomster på vegne av museet og seg selv for å vise sin takknemlighet for hennes innsats i norsk kulturliv.<ref>Lange, Marit. ''Harriet Backer''. Oslo: Gyldendal, 1995. 272</ref> | 25. mars 1932 døde Harriet Backer i sitt hjem. Hun ble gravlagt sammen med sine foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis var tilstede ved hennes begravelse og nedla blomster på vegne av museet og seg selv for å vise sin takknemlighet for hennes innsats i norsk kulturliv.<ref>Lange, Marit. ''Harriet Backer''. Oslo: Gyldendal, 1995. 272</ref> | ||
| + | == Bibliografi == | ||
| + | Lange, Marit. ''Harriet Backer.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1995 | ||
| − | + | Lium, Randi Nygaard [red.],Vik, Cathrine Hovdahl. ''Harriet Backer: En lysets magiker''. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2008 | |
| − | |||
| Linje 38: | Linje 41: | ||
<references /> | <references /> | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 21. jun. 2020 kl. 20:38
Innhold
Les om Harriet Backers verk
.jpg)
Harriet Backer var en norsk maler som ble født i Holmestrand 21. januar 1845 og som døde 25. mars 1932 i Oslo. Hun var datter av konsul, skipsreder og forretningsmann Nils Backer og Sofie Smith Petersen, og søster av pianisten Agathe Backer-Grøndahl. Harriet Backer ble anerkjent allerede i sin egen samtid, og hun regnes som en brobygger mellom realismen og viktige modernistiske stilretninger ved begynnelsen av 1900-tallet.[1]Både i Norge og Norden regnes hun som en av kvinnepionérene innen maleri, og det er især hennes interiørmotiver og landskapsmalerier med impresjonismens fargeklang og lysbruk Backer er kjent for. Noen av hennes mest kjente verk er Solitude(1878-80), Andante(1881), Blått interiør(1883), og Chez moi(1887).[2]
Utdannelse
Utdannelsen innen malerkunsten startet på Eckersbergs malerskole fra 1861 til 1865. Siden studerte hun blant annet både i Tyskland og Italia, før hun i 1874 reiste til München, hvor hun var elev av Eilif Peterssen(1852-1928). Backer var i den generasjonen norske kunstnerne som tok utdannelsen i München og som var opptatt av å være «realister».
Kunstnerne på denne tiden var opptatt av å male realistisk, slik virkeligheten så ut – hverdagslivet var noe av de tingene de ville fange inn og få på lerretet. Hun ville fange virkeligheten, både når det gjaldt detaljer og miljøer, på lerretet. Innenfor den realistiske tradisjonen regnes Backer som en naturalist og en tidlig impresjonist.
I 1878 reiste Backer til Paris for å fortsette malerutdannelsen, og det var under sitt tiårige opphold her, at hun ble introdusert for friluftsmaleriet til Léon Pelouse(1838-1891). Med dette ble hennes interesse for fransk impresjonisme vekket.
Liv og karriere
Backer drev sin egen malerskole fra rundt 1890 til 1909, samme år som Norge fikk sitt første offentlige kunstakademi. Blant hennes elever finner vi søstrene Wankel- hvor Charlotte Wankel regnes blant Norges første avantgardistiske kunstnere- i tillegg til Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø. Undervisningen var preget av det hun selv hadde lært i Paris, og besto hovedsakelig av akttegning og maling.[3]
Som første kvinnelige medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité, sørget hun fra 1898 til 1918 for at hennes egen- samt den yngre generasjon skulle bli hørt. Noen av de viktigste innkjøp til galleriet ble gjort under Backer, blant andre kunstverk av Edvard Munch og Gustav Wentzel. Som belønning for sitt bidrag i norsk kunstliv, mottok hun i 1908 kongens fortjenestemedalje i gull, i tillegg til å bli hedret med å bli gjort til ridder av 1. klasse St. Olavs orden i 1925.
25. mars 1932 døde Harriet Backer i sitt hjem. Hun ble gravlagt sammen med sine foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis var tilstede ved hennes begravelse og nedla blomster på vegne av museet og seg selv for å vise sin takknemlighet for hennes innsats i norsk kulturliv.[4]
Bibliografi
Lange, Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1995
Lium, Randi Nygaard [red.],Vik, Cathrine Hovdahl. Harriet Backer: En lysets magiker. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2008
Referanser
- ↑ Lium,Vik. Harriet Backer: En lysets magiker, 7
- ↑ Lange, Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal, 1995. 297, 299, 303.
- ↑ Lange, Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal, 1995. 201
- ↑ Lange, Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal, 1995. 272
Eksterne lenker
http://nbl.snl.no/Eilif_Peterssen/utdypning
http://www.rehs.com/Leon_Germain_Pelouse_Bio.html
http://nbl.snl.no/Charlotte_Wankel/utdypning
