|
|
| (64 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | ==== ''Steinbryter'' ==== | + | == Les om Per Palle storms verk == |
| | + | <gallery> |
| | + | Fil:PStorm_Bull.jpeg|[[Professor Francis Bull]] |
| | + | Fil:Pallestorm1.jpg|[[Steinbryter]] |
| | + | Fil:Pallestorm2.jpg|[[Snekker]] |
| | + | Fil:Pallestorm3.jpg|[[Murer]] |
| | + | Fil:Pallestorm4.jpg|[[Steinhugger]] |
| | + | Fil:Pallestorm5.jpg|[[Håndtlanger]] |
| | + | Fil:Pallestorm6.jpg|[[Elektriker]] |
| | + | Fil:00310ppstorm.jpg|[[Professor Hans Peter L'Orange]] |
| | + | </gallery> |
| | | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| + | == Biografi == |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:Pallestorm1.jpg|thumb|center|178px]]
| |
| − | | <br>
| |
| − | | <br>
| |
| − | |}
| |
| | | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| + | Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>''Norsk kunstnerleksikon'', "Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere", bind 4, s.v. ”Storm”.</ref> I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 334.</ref> <br> |
| − | |-
| |
| − | |
| |
| − | Utført av: Norsk billedhogger Per Palle Storm. Ferdigstilt i 1960. Tittel: ''Steinbryter'', en av seks skulpturer som kalles ''Bygningsarbeiderne''. Skulpturen er støpt i bronse. Den står på en sokkel av stein. Størrelsen er 240x100x100 cm
| |
| | | | |
| − | ''Bygningsarbeiderne'' er utført på oppdrag fra Oslo kommune, og er en del av en større skulpturpark som ligger på sørsiden av rådhuset. Bronseskulpturen viser en skallet, kraftig mann. Han har bar overkropp og en jakke som henger over venstre skulder. Han er ellers iført vide bukser som er stappet ned i støvlene hans, og et tørkle rundt halsen. I høyre hånd holder han en ca 2,4 meter lang stang, et spett, som blir videre de nederste 40 cm og ender i en spiss. Ved føttene hans kan man se to steinlignende figurer, og under dem skimtes mindre steinlignende figurer som er del av bakken mannen står på. Ved å betrakte ansiktet kan man se at det ikke dreier seg om en helt ung mann. Han har rynker ved øynene og i pannen. Han står bredbent, med blikket vendt ut mot fjorden. Stillingen mannen har gir inntrykk av at han står stødig med like mye vekt fordelt på begge bena. Venstre hånd synes under jakken og hviler mot venstre hofte.
| + | På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag'', 336.</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag'', 334.</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Geelmuyden, ''Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere'', 8.</ref> <br> |
| | | | |
| − | ''Bygningsarbeiderne'' forestiller seks forskjellige arbeidere. De står alle med hvert sitt verktøy i hånden. De skal forestille de som arbeidet med å bygge rådhuset. Det var opprinnelig planlagt at de skulle stå inne i selve rådhuset, men ble plassert på trappen i stedet. Dette har fått kritikk fordi man mente at det ødela inntrykket av inngangen fordi statuene bryter linjene til trappen. Det har også vært debatt om plasseringen av statuene fordi de har fått en slik fremskutt plass foran rådhuset. Temaene i rådhusutsmykningen er inspirert av folket og av nasjonsbyggingen. Mange av motivene preges av krigens alvor. Storm er påvirket av arbeiderbevegelsens hyllest til de som bygger landet. <br>
| + | I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, (red.), "Oslo rådhus. Oslo kommune". Rådhusets forvaltningstjeneste, http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012.</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 338.</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. <ref>''Norsk kunstnerleksikon'', bind 4, s.v. ”Storm”.</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. <br> |
| | | | |
| − | Kilder:
| + | Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:<ref>Just, ''Rådhuset i Oslo,'' bind II, 200.</ref> De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.<br> |
| | | | |
| − | Brun Hans-Jacob, Bøe Alf, Flor Harald, Helliesen Sidsel, Nordberg-Schulz Christian, Thue Anniken. ''Norges Kunsthistorie, bind 7 – inn i en ny tid''. Oslo, Gyldendal Norsk forlag, 1983. <br>
| + | Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter mellom arkitekter å kunstnere med unntak for plassering av Storms arbeiderstatuer. Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen<ref>Arneberg i udatert brev til rådhuskomiteen, upaginert. </ref> : Jeg var enig i at skulpturene ble flyttet ut av hallen. Jeg har heller ikke motsatt meg tanken om å plassere figurene foran Rådhuset. Personlig har jeg gått ut fra som en selvfølge at vi arkitekter hadde fått anledning til å se prøveoppstilling, uttale oss om og tegne soklene, ved et så sterkt inngrep i Rådhusets fasade som dette er. Selv ble jeg ubehagelig overrasket ved at jeg for kort tid siden fikk se det hele på plass. Særlig soklene er uheldig formet og for store og hele arrangementet i nuværende skikkelse ødelegger inntrykket av terrassen og skader dessverre rådhusfasaden. |
| | | | |
| − | Schøning, Trond L. ''Det norske hus: Oslo Rådhus - En historisk sammenligning''. Masteroppgave, Universitet i Bergen, 2001.
| + | Fremgangsmåten har mest sannsynlig vært styrt av datidens rådende makt og ideologi i jury, byggekomite og bystyre. Politiske krefter antas å ha styrt den endelig plassering av statuene og gjennom dette styrket monumentenes rolle som arbeidersymbol. Rådhusarbeiderne står nå i fremste rekke foran maktsymbolet Rådhuset, som vaktposter foran et slott, som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikket fremover - mot framtiden. |
| | | | |
| − | <br>
| |
| | | | |
| − | |}
| |
| | | | |
| − | <br>
| + | == Referanser == |
| | | | |
| | + | <references /> |
| | | | |
| − | ==== ''Snekker'' ==== | + | == Bibliografi == |
| | + | Arneberg, Arnstein. Udaterte brev til rådhuskomiteen, 1955. |
| | | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| + | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske samlaget, 2009. |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:Pallestorm2.jpg|thumb|center|178px]]
| |
| − | | <br>
| |
| − | | <br>
| |
| − | |}
| |
| | | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| + | Fløtberg, Heidi (red.). ''Oslo rådhus. Oslo kommune.'' Rådhusets forvaltningstjeneste, 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/ Lesedato: 03.02.2012. |
| − | |-
| |
| − | | ''Snekker ''er skulptur nummer 2 til høyre for ''Steinbryter, ''og var ferdigstilt i 1954. Den er plassert foran Oslo Rådhus, integrert på trappen utenfor fasaden mot sjøsiden. De seks skulpturene skulle i utgangspunktet stå inne i Rådhushallen. Men fordi de muligens tok for stor plass, samt at de ikke gav noe helhetspreg sammen med resten av kunsten der, ble de flyttet ut. <br> <br>Skulpturen er ca 240 cm høy inkludert bronsesplinten og står oppreist på en kubisk kalksteinsokkel som er 90 x 90 cm. Det er en frittstående skulptur som man kan se fra alle sider. Baksiden av skulpturen er inn mot bygningen og han står sånn at man ser han rett forfra fra veien utenfor bygningen.
| |
| − | Skulpturen er helfigur av en ung mann i 30 årene. Han er utført naturalistisk og detaljrik, både når det kommer til klær og kropp. Kroppen er høy, slank og langlemmet, med store hender og føtter. Han fremstår som muskuløs og gjenspeiler den friske, sunne, nordmannen. En skikkelig arbeidskar. Snekkeren står og sager på en bjelke, og bjelken ligger på en rektangulær boks. Venstre kne støtter han oppå bjelken mens høyre ben er på bakken. Snekkeren er iført en kjeledress og har et tørkle på hodet med en knute i hvert hjørne. Ansiktsuttrykket er vanskelig å lese, da man ikke umiddelbart får kontakt med det. Det at han mangler pupiller er med på å skape dette. I tillegg er han foroverbøyd og ser ned. Han virker opptatt og fokusert med sitt arbeid og derfor kan skulpturen oppleves som en lukket figur, da han ikke skaper rom rundt seg og ikke inviterer omverdenen inn.
| |
| | | | |
| − | Materialet Per Palle Storm har brukt er bronse og teksturen er ikke glatt og polert, men svært ru. Den har med årene fått en patina som er med på å gi statuen et røft og ekspressivt utseende som bidrar til å forsterke arbeiderens uttrykk.
| + | Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo.'' Bind II. Oslo: Aschehoug, 1952. |
| | | | |
| − | ''Snekker'' gjennomgikk en endring før den ble ferdigstilt. Palle Storm skulle i utgangspunktet vise en mann med øks, men forandret uttrykket og erstattet øksen med sagen og bjelken. | + | ''Norsk kunstnerleksikon.'' Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986. |
| − | | + | [[Category:Oslo_rådhus]] |
| − | Storm hadde en unik evne til å forme sine skulpturer med anatomiske detaljer og å få fram samspillet mellom muskler i spent og avslappet tilstand i de ulike kroppsdelene, noe ''Snekker'' er et godt eksempel på i den arbeidsstillingen han står i.
| + | [[Category:Skulptur]] |
| − | | + | [[Category:Kunstnere]] |
| − | For å forstå Storms kunst kan den plasseres i en vestlig, akademisk tradisjon, fra renessansen til modernismens start. Dette vises gjennom skulpturen ''Snekker'' og de 5 øvrige skulpturene. Som betrakter kan må få en følelse av en hendelse, en fortelling, en tid og/eller et øyeblikksbilde.
| + | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] |
| − | | |
| − | <br>Bibliografi:
| |
| − | | |
| − | Aamold, Svein. "Per Palle Storm". (NBL artikkel) Lest 19.09.2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning
| |
| − | | |
| − | Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo''. Oslo: Aschehoug, 2000.
| |
| − | | |
| − | Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. ''Rådhuset i Oslo. Nasjonens storstue.'' Oslo: Aschehoug, 2000.
| |
| − | | |
| − | Kunstnernes hus. ''Per Palle Storm (1910-1994): Gips-Terracotta-Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: 1995
| |
| − | | |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | | |
| − | ==== ''Murer'' ====
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:Pallestorm3.jpg|thumb|center|178px]]
| |
| − | | <br>
| |
| − | | <br>
| |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | |
| |
| − | '''Kunstner''': Norsk billedhugger Per Palle Storm. Ferdigstilt i 1951<br>'''Tittel''': Murer, del av gruppe på seks statuer; Bygningsarbeiderne<br>'''Materiale''': Bronse<br>'''Størrelse''': 240x100x100 cm
| |
| − | | |
| − | ''Murer ''(1951) er del av en gruppe på 6 friskulpturer i bronse oppført på sjøsiden av Oslo Rådhus, utført av skulptør Per Palle Storm mellom 1950-60. Skulpturene er en offentlig monumentalutsmykning, og del av et utsmykningskonsept for Rådhuset, der mange norske kunstnere i sin tid har vært involvert. Skulpturene står symmetrisk oppført på en lang rekke, integrert i den brede trappen som leder opp til selve rådhusbygningen. Hver av de utfører et eget håndverkerarbeid, og ser ut til å ha stoppet opp i arbeidet i noen instanser og skuer ut i rommet.
| |
| − | | |
| − | Arbeider nummer tre er murer. Han er omringet av en rett og kantet, tung og solid murvegg, og flere enkle mursteinsblokker. Skulpturen bærer et røft preg over seg da det ikke finnes mange myke linjer i komposisjonen, og heller ingen glatte overflater. Som de andre skulpturene står han oppe på en sokkel i sten integrert i trappen, slik at han rager over hodene på beskuerne, og med sin overdimensjonerte kroppsstørrelse fremstår han som kraftig og monumental. Han har et smalt og spisst ansikt med et alvorlig, men verdig, uttrykk over seg. Med stor, spiss nese, kraftige kinnbein og hake skyter ansiktet fremover på en lang nakke. Han holder hodet oppe i en stolt posisjon, og står i en spent positur selv om hengende skuldre gir en litt hengslet holdning. Hendene hans er store og grove og han har på tunge solide arbeidssko. Skulpturen er ellers ikledd enkle arbeidsklær i form av en bukse og en løs, gjenkneppet skjorte eller jakke med krage. Skjorten og buksen faller i krasse folder, og helhetlig har vi en kantet figur. Han er ikke finpusset på noen som helst måte, men er en arbeidskar som ser ut til å være stolt over sitt arbeid.
| |
| − | | |
| − | Oslo Rådhus’ funksjon er å være en arena for den politiske og administrative styringen av Oslo by, og byggingen av det var del av en storslått reguleringsplan for Pipervika à la 1915, og ble bygget mellom 1931 og 1950, med en forsinkelse i byggingen under andre verdenskrig. Norges selvstendighet og arbeidernes fremgang i tiden etter krigen er noe av det som kommer til uttrykk gjennom Rådhusets utsmykkingskonsept. De seks arbeiderskulpturene representerer dette godt, sammen med blant annet legenden om St. Hallvard (som siden middelalderen har prydet Oslos byvåpen) som gjennomgangstema i utsmykningen. Arbeiderskulpturene kan kanskje sees som en anerkjennelse av de mange arbeidernes engasjement i arbeidet med å bygge Oslo og resten av landet opp igjen etter andre verdenskrig, og hvilken rolle de ville ha i oppbyggingen av staten Norge. Det ble utlyst en konkurranse om utsmykkingen i 1936, og resultatet ble et stort engasjement av mange fremtredende norske kunstnere.
| |
| − | | |
| − | Kilder:
| |
| − | | |
| − | Bruun, Ole Daniel. ''Arkitektur i Oslo; en veiviser til byens bygningsmiljø''. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999.
| |
| − | | |
| − | Gunnarsjaa, Arne. ''Norges Arkitekturhistorie''. Oslo: Abstrakt Forlag, 2006.
| |
| − | | |
| − | Fløtberget, Heidi (redaktør). ''Oslo rådhus. ''Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt den 18.9.2009.<br>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | | |
| − | ==== ''Steinhugger'' ====
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:Pallestorm4.jpg|thumb|center|178px]]
| |
| − | | <br>
| |
| − | | <br>
| |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | |
| |
| − | ''Steinhugger'' er en av seks frittstående bronseskulpturer som står foran havnefasaden til Oslo rådhus. Per Palle Storm (1910- 1994), norsk billedhugger, tegner, grafiker og illustratør, fikk i oppdrag å lage skulpturene av Oslo kommune som en del av utsmykningen av rådhuset. ''Steinhuggeren'' stod ferdig i 1950. Storm ser ut til å ha fanget steinhuggeren i et ubevoktet øyeblikk hvor han tar seg en pause fra arbeidet.
| |
| − | | |
| − | Oslo rådhus var et viktig symbol for hovedstaden og for landet, og etter krigen ville man få bygget ferdig. Monumentalutsmykningen ble laget i hovedsak mellom 1945 og 1960 og bærer preg av de politiske strømningene i tiden; Arbeiderpartiets storhetstid. Utsmykningen av både interiøret og eksteriøret viser at det er arbeiderne som er tematisert. Denne tematiseringen reflekterer byggets funksjon og blir et uttrykk for at rådhuset var et bygg for folket.
| |
| − | | |
| − | ''Steinhugger'' kan minne om sosialistisk-realistisk kunst, særlig skulpturer fra Sovjetunionen. Storm var en klassisk utdannet skulptør sterkt knyttet til naturalismen, og han distanserte seg fra den sosialistiske-realistiske stilen ved å unngå å bruke den form for overdrevne og stiliserte positurer som var typisk for denne kunstretningen.
| |
| − | | |
| − | ''Steinhugger'', i likhet med de øvrige arbeidskulpturene, er asymmetrisk og overflaten på skulpturene er upolert og røff; dette uttrykket er et typisk Storm-signatur og gir figurene et mer organisk utseende. Gjennom verkets elegante men hverdagslige enkelthet, koblet med de andre fem skulpturene, som alle fremviser sin individualitet gjennom ulike yrker og positurer, kan vi gjenkjenne disse karene i enhver arbeider vi møter.''Steinhuggeren'' er et symbol på det hverdagslige liv, som søker å vekke en følelse av respekt for vanlige menneskers arbeide gjennom et verk som minner oss om vår egen ordinære eksistens.
| |
| − | | |
| − | Kilder:
| |
| − | | |
| − | Aamold, Svein. ”Per Palle Storm – utdypning”, ''Store Norske Leksikon'', 2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning (nedlastet 16/09/09)
| |
| − | | |
| − | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilder og skulpturer frå vikingtida til i dag''. 2. utgave. Oslo: Det norske samlaget, 2001.
| |
| − | | |
| − | Grønvold, Ulf, Anker, Nils og Sørensen Gunnar. ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue.'' Oslo: Aschehoug, 2000.
| |
| − | | |
| − | Kleiner, Fred S. ''Gardner’s Art through the Ages: The Western Perspective'', Thirteenth Edition. Boston: Wandsworth Cengage Learning, 2006.
| |
| − | | |
| − | Nordberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Hellesen, Harald Flor, Anniken Thue, Alf Bøe. ''Norges kunsthistorie:'' bind 7: "Inn i en ny tid". Oslo:Gyldendal Norske Forlag, 1983.
| |
| − | | |
| − | Schøning, Trond L. ''Det Norske Hus: Oslo Rådhus – en historisk sammenligning.'' Bergen: UiB, 2001.
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | | |
| − | ==== ''Håndtlanger''<br> ====
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:Pallestorm5.jpg|thumb|center]]
| |
| − | | <br>
| |
| − | | <br>
| |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | | Per Palle Storm, <br>''Håndtlangeren'', 1950 <br>Bronse <br>Oslo rådhus, frittstående.<br><br>''Håndtlangeren'' er fremstillingen av en arbeider, en ung mann som bærer en stor kasse på skuldra. Han er i bevegelse, og står fremoverbøyd, med tyngden på høyre side av kroppen. Arbeideren er iført arbeidsbukser og støvler, med bar overkropp. Kroppen er muskuløs og sterk. Blikket er vendt skrått nedover, og er fraværende. Han kommuniserer ikke med betrakterne på noen måte, og utrykker heller ikke følelser. Skulpturen har naturlig kroppshøyde, men er plassert på en sokkel, så den kommer høyere opp enn et normalt menneske. <br>
| |
| − | | |
| − | I selve arbeidet dominerer klare, formbeskrivende linjer med vertikal linjedominans. Farge og overflate er typisk for en støpt bronseskulptur. Den har en naturlig materialfarge, bronsefarge, som har forfalt på grunn av vær og vind, og har begynt å irre, som danner en svak grønnfarge. Den har fått en patina. Skulpturen er tredimensjonal og kunstneren gir den enda mer form ved å skape konkaviteter og konveksiteter. Romperspektivet er diagonalt, noe som gir skulpturen enda mer tredimensjonal dimensjon og inntrykk av at den er i bevegelse. Lys og skygge er ikke meningsbærende for innholdet og dette skaper illusjon at mannen er en del av folkemassen. I tillegg er hver del av skulpturen veldig detaljert, og dette sammen med romperspektivet, gir en ekspressiv og dynamisk fremstilling av arbeideren som igjen er veldig naturalistisk.
| |
| − | | |
| − | ''Håndtlangeren'' er en av 6 skulpturer av Per Palle Storm, laget for å brukes til utsmykning av Oslo rådhus. Dette oppdraget ble gitt til opptil flere kunstnere mellom 1936-47.<br>Skulpturene ble laget etter krigen, tiden hvor sosialdemokratisk ideologi fikk gjennomslag. Verket gjenspeiler sin samtid gjennom å avbilde typiske arbeidere og håndverkere fra denne tiden. Arbeiderne var også en viktig del av samfunnet. Gjennom å lage skulpturer dedikert til dem og i tillegg ved å plassere disse i Rådhuset, viste man at arbeidere også var inkludert i det politiske livet. Samtidig kan verket også betraktes som en hyllest til arbeidere som bygde selve Rådhuset. I dag ville man kanskje laget en skulptur med helt annet tema. En vanlig borger i vår tid ville heller ikke vært en arbeider.
| |
| − | | |
| − | På grunn av idealiseringen av kroppen, kan det trekkes linjer til de klassiske skulpturene fra antikken. Man kan også se likheten mellom dem, selvom uttrykket er litt anderledes, med tanke på tidsalderen og materiale de er laget i. Palle Storms skulpturer er ikke akt, og de er laget i bronse, ikke uthugget i marmor som de tidlige greske antikkens statuer var. Dette gjør at Storms figur er sterkere, og trenger ikke en støtte bak statuen, slik man trengte på marmorskulpturene. Et eksempel på dette er de romerske kopiene av antikkens ''Diskoskasteren'' og ''Spydbæreren'', laget i år 450-440 f.kr Likheten er likevel slående, med det tomme fraværende blikket og lite utrykte følelser i ansiktet, spesielt når man sammenligner ''Diskoskasteren'' og ''Håndtlangeren''.
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | Kilder:<br>
| |
| − | | |
| − | Aamold, Svein. ''”''Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I ''Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995.
| |
| − | | |
| − | Barnet, Sylvan. ''A short guide to writing about art.'' 9.opplag. New Jersey: Pearson Education Inc, 2008.
| |
| − | | |
| − | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
| |
| − | | |
| − | Eckhoff, Audun. ''Fokus 1950: Norsk billedkunst i etterkrigstiden.'' Oslo: Spartacus forlag AS, 1998.
| |
| − | | |
| − | Stockstad, Marilyn. ''Art: A brief history''. 3.utgave. New Jersey: Pearson Education Inc, 2007.
| |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.[1] I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.[2]
På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.[3] Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.[4] Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»[5]
I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.[6] Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.[7] Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. [8] Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form.
Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:[9] De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.
Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter mellom arkitekter å kunstnere med unntak for plassering av Storms arbeiderstatuer. Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen[10] : Jeg var enig i at skulpturene ble flyttet ut av hallen. Jeg har heller ikke motsatt meg tanken om å plassere figurene foran Rådhuset. Personlig har jeg gått ut fra som en selvfølge at vi arkitekter hadde fått anledning til å se prøveoppstilling, uttale oss om og tegne soklene, ved et så sterkt inngrep i Rådhusets fasade som dette er. Selv ble jeg ubehagelig overrasket ved at jeg for kort tid siden fikk se det hele på plass. Særlig soklene er uheldig formet og for store og hele arrangementet i nuværende skikkelse ødelegger inntrykket av terrassen og skader dessverre rådhusfasaden.
Fremgangsmåten har mest sannsynlig vært styrt av datidens rådende makt og ideologi i jury, byggekomite og bystyre. Politiske krefter antas å ha styrt den endelig plassering av statuene og gjennom dette styrket monumentenes rolle som arbeidersymbol. Rådhusarbeiderne står nå i fremste rekke foran maktsymbolet Rådhuset, som vaktposter foran et slott, som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikket fremover - mot framtiden.
Arneberg, Arnstein. Udaterte brev til rådhuskomiteen, 1955.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Bind II. Oslo: Aschehoug, 1952.
