Forskjell mellom versjoner av «Rødt og grønt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst)
Linje 1: Linje 1:
''Rødt og Grønt'' er et nonfigurativt maleri malt av Bjørn Krogstad (f. 1943) i 2008. Det var opprinnelig en del av en serie utstilt på Asker Kunstforening. I serien tar Krogstad et retrospektivt blikk til sin egen karriere, tid som student og tiltrekning til det abstrakte maleriet drøye 30 år tidligere. Verket er i dag en utsmykning av Universitetet i Oslo og henger i foajeen til Lucy Smiths hus på Universitetet i Oslo. <br>  
+
''Rødt og Grønt'' er et nonfigurativt maleri malt av [[Bjørn_Krogstad|Bjørn Krogstad]] (f. 1943) i 2008. Det var opprinnelig en del av en serie utstilt på Asker Kunstforening. I serien tar Krogstad et retrospektivt blikk til sin egen karriere, tid som student og tiltrekning til det abstrakte maleriet drøye 30 år tidligere. Verket er i dag en utsmykning av Universitetet i Oslo og henger i foajeen til Lucy Smiths hus på Universitetet i Oslo. <br>  
  
 
<br>  
 
<br>  
Linje 5: Linje 5:
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
== Motivbeskrivelse  ==
  
Flatene i maleriet er fordelt slik at det blir tolv ruter. De tynnere linjene står vertikalt, det er fjorten av dem. Det er tre tykkere linjer som ligger horisontalt i maleriet. Bildet er symmetrisk enten du deler det på langs eller på tvers. Kunstverket er helt flatt, det har ingen dybde. Bildet består kun av rette linjer som står loddrett eller ligger vannrett. Linjer som ligger er bredere linjer eller rektangler, omtrent tre ganger så brede som linjene som står. Rødt er den dominante fargen. Ingen av de grønne linjer berører hverandre, altså er alt det røde i kontakt. <br>
+
Flatene i maleriet er fordelt slik at det blir tolv ruter. De tynnere linjene står vertikalt, det er fjorten av dem. Det er tre tykkere linjer som ligger horisontalt i maleriet. Bildet er symmetrisk enten du deler det på langs eller på tvers. Kunstverket er helt flatt, det har ingen dybde. Bildet består kun av rette linjer som står loddrett eller ligger vannrett. Linjer som ligger er bredere linjer eller rektangler, omtrent tre ganger så brede som linjene som står. Rødt er den dominante fargen. Ingen av de grønne linjer berører hverandre, altså er alt det røde i kontakt. <br>  
  
 
[[Image:Rødt og grønt.jpeg|thumb|center|500px|Bjørn Krogstad, Rødt og grønt, 2008. Foto: Arthur Sand.]]  
 
[[Image:Rødt og grønt.jpeg|thumb|center|500px|Bjørn Krogstad, Rødt og grønt, 2008. Foto: Arthur Sand.]]  
  
 
+
<br>
  
 
== Formale virkemidler  ==
 
== Formale virkemidler  ==
Linje 15: Linje 15:
 
''Rødt og Grønt'' er i stor grad abstrakt, og kunstneren har selv uttalt at det ikke er tatt hensyn til innhold eller budskap. Linjene i verket skaper en differensiering mellom rom og form, der bildet er delt inn i tolv rom, av sytten grønne linjer. Han har skapt en horisontallinje midt i bildet, der han har brukt tre av de tykkeste strekene til å dividere bildet i to hoveddeler. Ved å plassere de vertikale parallellene over og under horisontallinjen skaper han avgrensninger og rom i bildet.&nbsp;  
 
''Rødt og Grønt'' er i stor grad abstrakt, og kunstneren har selv uttalt at det ikke er tatt hensyn til innhold eller budskap. Linjene i verket skaper en differensiering mellom rom og form, der bildet er delt inn i tolv rom, av sytten grønne linjer. Han har skapt en horisontallinje midt i bildet, der han har brukt tre av de tykkeste strekene til å dividere bildet i to hoveddeler. Ved å plassere de vertikale parallellene over og under horisontallinjen skaper han avgrensninger og rom i bildet.&nbsp;  
  
Med fokus på det repetitive mønsteret kan en tydelig se at Bjørn Krogstads referanser til takt og rytme kan minne om musikk, noter eller eksempelvis hjerteslag. Den symmetriske komposisjonen av de vertikale linjene er plassert med identisk mellomrom, noe som kan indikere harmoni, stabilitet, balanse og klarhet. Uttrykket er til en grad statisk, men de formale virkemidlene gir et inntrykk av bevegelse, takt og rytme, noe som gir bildet liv i sin abstraherte form. Fargebruken står i kontrast til hverandre, med dype valører av rødt og grønt.Verket er grunnet med blått, noe som skaper en kraftigere farge og dramatikk.<br>
+
Med fokus på det repetitive mønsteret kan en tydelig se at Bjørn Krogstads referanser til takt og rytme kan minne om musikk, noter eller eksempelvis hjerteslag. Den symmetriske komposisjonen av de vertikale linjene er plassert med identisk mellomrom, noe som kan indikere harmoni, stabilitet, balanse og klarhet. Uttrykket er til en grad statisk, men de formale virkemidlene gir et inntrykk av bevegelse, takt og rytme, noe som gir bildet liv i sin abstraherte form. Fargebruken står i kontrast til hverandre, med dype valører av rødt og grønt.Verket er grunnet med blått, noe som skaper en kraftigere farge og dramatikk.<br>  
  
== Kontekst<br> ==
+
== Kontekst<br> ==
  
I Rødt og grønt har Krogstad gått bort ifra sine tidligere motiv og uttrykk, der hans fokus har vært rettet mot skikkelser, og bruk av lys og skygge. I dette bildet derimot, er formspråket sterkt influert av amerikansk maleri. Det er nærliggende å tro at den amerikanske ekspresjonisten Barnett Newman har vært en inspirasjon for Krogstad. Krogstads store, røde fargefelt og grønne linjer er karakteristiske trekk for måten Newman jobbet på. De store fargeflatene avbrytes av horisontale og vertikale linjer, det Newman kalte zip lines. Krogstads store, røde fargeflater avbrytes av de grønne horisontale og vertikale linjene, på samme måte som i Newmans malerier.
+
I Rødt og grønt har Krogstad gått bort ifra sine tidligere motiv og uttrykk, der hans fokus har vært rettet mot skikkelser, og bruk av lys og skygge. I dette bildet derimot, er formspråket sterkt influert av amerikansk maleri. Det er nærliggende å tro at den amerikanske ekspresjonisten Barnett Newman har vært en inspirasjon for Krogstad. Krogstads store, røde fargefelt og grønne linjer er karakteristiske trekk for måten Newman jobbet på. De store fargeflatene avbrytes av horisontale og vertikale linjer, det Newman kalte zip lines. Krogstads store, røde fargeflater avbrytes av de grønne horisontale og vertikale linjene, på samme måte som i Newmans malerier. Allikevel er ikke Krogstads grønne linjer identiske med Newmans zip lines, de er tykkere og kanskje mer geometrisk gjennomført. Men helhetsuttrykket i Rødt og grønt gir allikevel assosiasjoner til den amerikanske kunstneren.  
Allikevel er ikke Krogstads grønne linjer identiske med Newmans zip lines, de er tykkere og kanskje mer geometrisk gjennomført. Men helhetsuttrykket i Rødt og grønt gir allikevel assosiasjoner til den amerikanske kunstneren.
 
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==

Revisjonen fra 1. nov. 2013 kl. 14:04

Rødt og Grønt er et nonfigurativt maleri malt av Bjørn Krogstad (f. 1943) i 2008. Det var opprinnelig en del av en serie utstilt på Asker Kunstforening. I serien tar Krogstad et retrospektivt blikk til sin egen karriere, tid som student og tiltrekning til det abstrakte maleriet drøye 30 år tidligere. Verket er i dag en utsmykning av Universitetet i Oslo og henger i foajeen til Lucy Smiths hus på Universitetet i Oslo.


Motivbeskrivelse

Flatene i maleriet er fordelt slik at det blir tolv ruter. De tynnere linjene står vertikalt, det er fjorten av dem. Det er tre tykkere linjer som ligger horisontalt i maleriet. Bildet er symmetrisk enten du deler det på langs eller på tvers. Kunstverket er helt flatt, det har ingen dybde. Bildet består kun av rette linjer som står loddrett eller ligger vannrett. Linjer som ligger er bredere linjer eller rektangler, omtrent tre ganger så brede som linjene som står. Rødt er den dominante fargen. Ingen av de grønne linjer berører hverandre, altså er alt det røde i kontakt.

Bjørn Krogstad, Rødt og grønt, 2008. Foto: Arthur Sand.


Formale virkemidler

Rødt og Grønt er i stor grad abstrakt, og kunstneren har selv uttalt at det ikke er tatt hensyn til innhold eller budskap. Linjene i verket skaper en differensiering mellom rom og form, der bildet er delt inn i tolv rom, av sytten grønne linjer. Han har skapt en horisontallinje midt i bildet, der han har brukt tre av de tykkeste strekene til å dividere bildet i to hoveddeler. Ved å plassere de vertikale parallellene over og under horisontallinjen skaper han avgrensninger og rom i bildet. 

Med fokus på det repetitive mønsteret kan en tydelig se at Bjørn Krogstads referanser til takt og rytme kan minne om musikk, noter eller eksempelvis hjerteslag. Den symmetriske komposisjonen av de vertikale linjene er plassert med identisk mellomrom, noe som kan indikere harmoni, stabilitet, balanse og klarhet. Uttrykket er til en grad statisk, men de formale virkemidlene gir et inntrykk av bevegelse, takt og rytme, noe som gir bildet liv i sin abstraherte form. Fargebruken står i kontrast til hverandre, med dype valører av rødt og grønt.Verket er grunnet med blått, noe som skaper en kraftigere farge og dramatikk.

Kontekst

I Rødt og grønt har Krogstad gått bort ifra sine tidligere motiv og uttrykk, der hans fokus har vært rettet mot skikkelser, og bruk av lys og skygge. I dette bildet derimot, er formspråket sterkt influert av amerikansk maleri. Det er nærliggende å tro at den amerikanske ekspresjonisten Barnett Newman har vært en inspirasjon for Krogstad. Krogstads store, røde fargefelt og grønne linjer er karakteristiske trekk for måten Newman jobbet på. De store fargeflatene avbrytes av horisontale og vertikale linjer, det Newman kalte zip lines. Krogstads store, røde fargeflater avbrytes av de grønne horisontale og vertikale linjene, på samme måte som i Newmans malerier. Allikevel er ikke Krogstads grønne linjer identiske med Newmans zip lines, de er tykkere og kanskje mer geometrisk gjennomført. Men helhetsuttrykket i Rødt og grønt gir allikevel assosiasjoner til den amerikanske kunstneren.

Referanser


Bibliografi

Eksterne lenker