Bahr, H. "From Expressionism" 3

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

From Expressionism er et utdrag fra Expressionismus (1916) av Hermann Bahr i boken Art in Theory - 1900-2000. Boken som ble skrevet og utgitt i Munich i starten av det 20. århundret viser tydelig innflytelse fra både Worringers ideer, men også Der Blaue Reiter og bekymringen for kunstens åndelige funksjoner.[1]

Fra Expressionism

Without Precedent

I Without Precedent beskriver Bahr at de ulike uttrykkene og proklamasjonene ved ekspresjonismen vil lede oss til en forståelse for at det ekspresjonismen leter etter ikke har noen parallell til fortiden. Ekspresjonismen består ikke av en enkeltstående gruppe eller skole, men mindre grupperinger eller "sekter" som ikke ønsker å bli assosiert med hverandre.[2] Det eneste disse gruppene har tilfelles er distanseringen fra impresjonismen, samt deres arbeid mot retningen. Bahr kategoriserer derfor alle disse mindre gruppene som ekspresjonister, selv om kun én av sektene går under dette navnet.

Ekspresjonistenes avsky for impresjonismen baserer seg i hovedsak på impresjonistenes streben etter å simulere virkeligheten gjennom illusjoner. En annen viktig faktor ved ekspresjonismen er deres felles fornektelse av krav man legger for et maleri før det i det hele tatt er avgjort at det er et maleri i det hele tatt.

Seeing

Seeing omhandler en redegjørelse av Bahr for sammenhengen mellom maleri og det å se. Bahr understreker her at maleriets historie ikke er noe annet enn synets historie, og at maleteknikker kun kan forandres i takt med forandringen av hvordan man ser på ting, eller med andre ord: En mann ser på verden i henhold til sin holdning til den.[2]

Ifølge Bahr finnes det to faktorer som jobber mot hverandre i måten man ser på ting, en indre og en ytre. Begge disse faktorene er ukjente for den enkelte person, og opplevelsen dannes gjennom et samarbeid mellom disse faktorene. Hvorvidt disse faktorene samarbeider er individuelt, da en av faktorene alltid vil være dominerende hos den gitte person. Om man lærer seg å skille mellom de ytre og indre påvirkningene, vil man ifølge Bahr enten strebe etter å fri seg fra det ytre eller å fri seg fra seg selv.[3] Dette utdypes ytterligere av Bahr gjennom en fortelling om det primitive mennesket og dets relasjon til naturen på den ene siden, og Gud på den andre. Menneskets frykt for naturen og dens dybde får det til å trekke inn i seg selv, og søke Gud. Naturens rolle vil da representere det yrte, mens Gud det indre.

Expressionism

Det siste utdraget tar for seg menneskets vitale punkt. Bahr skriver her at mennesket har i kampen mellom sjelen og maskinen som besitter mennesket nådd et punkt hvor man ikke lenger er levende, mennesket er frarøvet friheten, man kan ikke bestemme over seg selv og at vi er ferdige.[4] Kunsten blir dratt med ned i dette dype mørke hullet av en tilværelse hvor den skriker etter hjelp. Ifølge Bahr er den eneste redningen er ekspresjonismen, som både er dette uendelige skriket om hjelp, men samtidig lyset i tunnelen.

Ekspresjonismen i Norge

Ekspresjonismen i Norge gjorde seg gjeldene på 1920-tallet med blandt annet Henrik Sørensen og Axel Revolds elever.[5]Både Sørensen og Revold gikk i lære hos Matisse, og videreførte derfor en ekspresjonisme preget av det franske. Utover 1930-tallet kom en direkte påvirkning fra den tyske ekspresjonismen, med Rolf Nesch, Bjarne Engebret og Sigurd Winge som noen av de sentrale kunstnerne i Norge.[5] Både Engebret og Winge var elever av Axel Revold ved Statens Kunstakademi.

Litteratur

Her skrives fullstendig oppføring.

Referanser

  1. Harrison& Wood. Art in Theory - 1900-2000. 116.
  2. 2,0 2,1 Harrison& Wood. Art in Theory - 1900-2000. 117.
  3. Harrison& Wood. Art in Theory - 1900-2000. 118.
  4. Harrison& Wood. Art in Theory - 1900-2000. 119.
  5. 5,0 5,1 Blom. Ekspresjonisme. Store norske leksikon.