Bahr, H. "From Expressionism" 4
Bakgrunn
For å belyse ekspresjonisten Edvard Munch benytter jeg Expressionismus (1916) av Hermann Bahr i boken Art in Theory -1900-2000. Expressionismus er et avsnitt i boken som er utgangspunkt for belysningen. Det handler om troen på Østens filosofi, men det gjelder også bekymringen for kunstens spirituelle funksjoner.
Sammendrag
I avsnittet "Without precedent" nevnte Bahr ekspresjonistene Oskar Kokoschka, Franc Marc, Vasilji Kandinsky, etc. Som ekspresjonister var de imot impresjonismens stil som handler om å fange det øyeblikkelige inntrykket og den direkte naturopplevelsen ved å male utenfor atelierene, det vil si i friluft. Bahr mener at ekspresjonisme omfatter all moderne kunst som står i motsetning til impresjonismen, en motreaksjon. Motaksjonen handler om å ta avstand fra impresjonistenes ønsker om å fremstille virkeligheten gjennom illusjoner. Ekspresjonismen var også imot de krav som legger føring for et maleri på forhånd. Videre mener Bahr at ekspresjonismen dreier seg om hvordan en betrakter reager på et ekspresjonistisk verk. Ofte vil en betrakter at kunstnere skal gjengi naturen slik som den er. Alt annet er ikke kunst mener en betrakter. Ekspresjonisten er uenig i betrakterens argument. For ekspresjonisten er kunsten selv er en kunstner, utdyper Bahr. Det handler stadig om en misforståelse i forståelsen av hva som er kunst. Betrakteren mener at maleren ikke burde male noe annet enn hva han ser, mens ekspresjonisten forsikrer betrakteren om at han også bare maler det han ser. Det er kunstnerens subjektive øye som gjelder. Det handler om å "se".
I avsnitt "Seeing" omtaler Bahr forholdet mellom maleri og det å se. Bahr mener at historien til maleriet er historien til synet. Også maleteknikker forandrer med tiden hvordan kunstnere ser på ting. Bahr peker på to forhold som arbeider mot hverandre i måten man betrakter ting, en indre og en ytre. Begge disse forholdene er ukjent for oss. Samspillet mellom disse to forholdene medfører at opplevelsen oppstår. Det samspillet er en individuell opplevelse, siden et av forholdene alltid vil være dominerende hos den enkelte person. Vi prøver å frigjøre oss fra det ytre eller å frigjøre oss fra oss selv. For å illustrere dette forholdet anvender Bahr fortelling om det primitive mennesket og dets relasjon til naturen på den ene siden, og på den andre siden relasjonen til Gud. Østens filosofi er også nevnt her fordi den handler om kunnskapen som lærer mennesket å motstå øyets bedrag. De ser altså bare det de vet.
En kamp mellom sjelen og maskinen om rådighet over menneskets beskrives i avsnitt om "Expressionism". Det dreier seg om menneskets vitale punkt hvor det ikke lenger er noen frihet og selvbestemmelse for mennesket. Mennesket er heller ikke lenger levende, og mennesket er dermed ferdig. Forfatteren skildrer en tid preget av angst for døden og lidelse som en reaksjon på modernitet og den industrielle revolusjon. Kunsten er også et skrik etter hjelp. Bahr mener at redningen er ekspresjonismen, som er symbolet på det ukjente i mennesket som mennesket betror seg til og håpet at det vil berge seg. Ved impresjonismens negasjon medfører dette fremheving av ekspresjonismen. Derfor er ekspresjonismen opphav for den lidende sjel som kan redde mennesket.
Ekspresjonist Edvard Munch
Edvard Munch (1863 - 1944) blir ofte betraktet for å være ekspresjonismens pioner. Ekspresjonister benytter sine verk til å uttrykke sine indre følelser. Ekspresjonismen har sitt utspring i de tysktalende landene. Her har Munchs arbeider blitt sett og verdsatt. Dette gjør at Munch blir en pådriver for ekspresjonistbevegelsen. Sammenslutningen påvirker Munch og hans arbeid gjennom hele livet. Munchs originalitet og oppfinnsomhet var en drivkraft for unge ekspresjonistiske kunstnere i den perioden. Tyske og østerrikske kunstnere ble påvirket av Munchs radikale tilnærming til trykking, hans dristige farger og dristige komposisjoner. Munch ble en deltaker i ekspresjonistbevegelsen på grunn av de stilistiske innovasjonene til de unge malerne. Munchs sene malerier presset ekspresjonismen til ytterpunktet. De varsler samtidsbevegelser og bekrefter Munchs varige livskraft. Munchs bilder gjentar mange av sine tema. Munch er kjent for å eksperimentere med blekkfarger, blant annet svart blekk, gult, dypblå og sjøskumfarget blekk. Han ønsker å vise hvordan farger kan endre tonen. Munch er verdsatt for sin tilnærming til trykking, for ingen av trykkene er like. Dette gjenspeiler den raskt skiftende verden på den tiden, og samfunnets bevissthet om virkning av masseproduksjon forårsaket av den industrielle revolusjonen. Når det brukes på mennesker, representerer det en bevissthet om tapet av individet. De unge ekspresjonistiske kunstnerne ble påvirket av Munchs stil, på Munchs unike tilnærming til tradisjonelle sjangre som landskap og portretter. Det handler om at ekspresjonistene bryter med realismen, og skapte verk som reflekterte deres personlige visjoner og følelser. Munch ville redusere landskap til sine grunnleggende elementer av farger og linjer. Hans ekspresjonistiske penselarbeid vises ved bruk av brede virvlende strøk. Hans tykke påføring av maling skaper tekstur, slik at penselstrøkene hans kan skape ytterligere bevegelse.
Skrik er et av de mest berømte ekspresjonistiske malerier i verden. Da Skrik blir utstilt fanget det umiddelbart publikums oppmerksomhet på grunn av overdrevne farger og enkle former. Den stilen var ikke vanlig på den tiden når man skulle skildre landskapet og det hodeskallelignende ansiktet på et individ. Folk setter da spørsmål ved Munchs inspirasjon, de er interessert i å kjenne de skjulte budskapene bak Skrik. Hvis publikum ser nøy på Skrik vil de se at Munch har brukt ulike kunstteknikker for å demonstrere sitt maleri som en form for terapi som kan appellere til publikums følelse, logikk og følelse av troverdighet. Mange rette og buede linjer appellerer til publikums følelser. Med bruk av ulike linjer har Munch med hell flyttet publikums oppmerksomhet mot den hodeskallelignende personen. Munchs ikoniske Skrik uttrykker det indre selvet, og reflekterer det som hadde blitt dominerende i samfunnet på den tiden, en fremmedgjøring og angst slik Bahr anfører i sin bok. Bahr omtaler Skrik som ekspresjonismens enestående trekk i den ekspresjonistiske kunstneriske bevegelse. Dette bekrefter Munchs posisjon som ekspresjonismens pioner. Skrik reflekterer det skiftende samfunnet og kunstbevegelsen, gjennom det visuelle i kunsten så vel som i det skriftlig ord. Dette menneskelige ropet blir symbolet på ekspresjonistbevegelsen. I Køln i 1912 blir Munch hedret som ekspresjonismens forløper.
Litteratur
Bahr, H., "from Expressionism" i Art in Theory 1900-2000 - An Anthology of Changing Ideas. Redigert av Charles Harrison and Paul Wood, Malden: Blackwell Publishing, 2003.
Lande, Marit, På sporet av Edvard Munch: Mannen bak mytene, Oslo, Messel, 1996.
Stang, Ragna, Edvard Munch. Mennesket og kunstneren, Oslo, Aschehoug, 1977.
Stenersen, Rolf, Edvard Munch - Nærbilde at et geni, Oslo, Gyldendal, 1945.
Thiis, Jens, Edvard Munch og hans samtid, Oslo, Gyldendal, 1933.
