Barr Jr, A.H. " Is Modern Art Communistic?" 1

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Er moderne kunst kommunistisk?

Alfred H. Barr var en amerikansk kunstkritiker som publiserte en artikkel om ærekrenkelsen av den moderne kunsten. I den vestlige verden i 1950-årene, ble mennesker tilknyttet moderne kunst med den kommunistiske propagandaen. Kunst ble misforstått og folk var skeptisk til hva det moderne faktisk mente. De offentlige figurene som Truman, Churchill og Eisenhower satte moderne kunst til skamme. De var de som skapte den offentlige meningen. De moderne kunstnerne ble anklaget for å bli politiske radikale, budbringere av propagandaen. I denne perioden i den vestlige verden, har vi derfor kunstnere som er ikke aksepterte og upopulære. Barr på den andre siden argumenterer at de moderne kunstnerne ble rettsforfulgt av de totalitære regimene. De ble jaktet på under nazitiden i Tyskland og blir fortsatt jaktet på Sovjetunionen i dag (1950-årene). Politisk innflytelse av kunst bør ikke aksepteres, derimot Tyskland under nazismen og Sovjetunionen hadde en stor påvirkning av hvordan kunst bør skapes. De moderne kunstnerne var ofre for sensur og hvis de ikke imøtekom kravere satt av styringsmakten, kunne de forvente harde konservenser. Barrs hovedargument er at den moderne kunstneren ble hatet av de totalitære regimene og derfor bør han ikke bli anklaget for å være et propagandamiddel.

Sovjetunionen

Kravene til kunst som skal produseres i Sovjetunionen ble definert i 1932 av propaganda avisen Pravda. Sosialrealisme skal produsere kunst som forsterker byggeprosessen i Sovjetunionen og understreker det kommunistiske samfunnets lyse fremtid. Abstraksjon og stylisering av form ble avvist og merket en bourgeois dekadense. Selv realisme ble noen ganger fordømt som naturalisme og det var  ikke  akseptabelt. Kunstnerne som nektet å overholde reglene og produserte uakseptabel kunst ble fjernet og nødvendige tiltak ble iverksatt. Utvalget bestående av etablerte sosialistiske kunstnere skulle  bestemme hvilken kunst som var er egnet og kunst som ikke skulle tolereres. Kunstneren ble bedt om å bli inspirert av de realistiske portrettene av nasjonale helter malt i den romantiske perioden. Det sikreste valget som kunstnerne kunne gjøre var å skildre diktatoren selv. Lenin og Stalins portretter dominerte hver utstilling av godkjent kunst. Museet for moderne vestlig kunst i Moskva, som representerte  håp for moderne kunst i Russland ble stengt. Det var innviet av kunstnere fra 1914. Pravda og det sosialistiske manifestetet avviste kunstnere som Cezanne, Gauguin, Van Gogh, Matisse eller Picasso. Disse var vurdert som kraftig subversive. Avisen raste mot tilhengerne og forsvarerne av bourgeoisens forfallskunst, med stor inspirasjon fra Picasso og Matisse.

Nazi - Tyskland

Til tross for  de ideologiske forskjellene melleom Nazi-Tyskland og Sovjetunion så  var deres praksis med hensyn til moderne kunst ikke så ulik. Joseph Goebbels, propagandaminister i Det tredje riket, gjennomgikk en studie av sovjetkunsten og konkluderte at sovjetpraksis mot moderne kunst er mer enn akseptabel, i tillegg bør de også vedtas av nazistregimet. Goebbels var utvilsomt mer upartisk mot moderne kunst enn Føreren selv. Hitler var en mislykket kunstner som frigjorde sitt hat mot moderne kunst, samt lovet han å føre en krig mot kunsten. I følge ham er moderne kunst en sammensvergelse forfalsket av jødiske kunstkritikere og kunstnerne selv enten de var jødiske, bolsjeviker eller degenererte. Av alle de fremste kunstnerne i Tyskland i dette perioden var imidlertid ingen av jødisk avstamming og bare to av dem var kommunister. Til tross for fakta, falt Hitlers veltalende taler om den store løgn seg godt mottatt. Ved hjelp av propagandaens instrumenter klarte regimet å faktisk føre en krig mot moderne kunst. Kunstnerne ble merket som regimets fiender, deres kunst beslaglagt og de ble utestengt fra å produsere mer underdanning kunst. De ønskede temaene for "tysk kunst" var å skildre helten f.eks. soldater av Luftwaffe, livene til tyske bønder, handlinger av nordiske kvinner og andre ariske allegorier. Landskapet i den tyske naturen var også populært, men det mest populære motivet var av Føreren selv.

Oppsummering

Som Barr argumenterer ble modern kunst påtalt av totalitære regimer og bør derfor ikke markes som kommunistisk. Forutsatt at moderne kunstnere er bolsjevikiske radikaler er svært skadelig for den kreative prosessen. Den vanlige motsetningen mot moderne kunst stammer fra urettferdige fordommer som skyldes uvitenhet. Påstanden om at moderne kunst er et instrument av Kreml er derfor en velfabrikkert løgn.