Barr Jr, Alfred H. "Is Modern Art Communistic?" 2

Innledning

Alfred Barr var jevnlig engasjert i "The Museum of Modern Art" i New York, og hadde merket påvirkningen fra Stalinisme og Nazisme i kunsten. I kjølvannet av 2.verdenskrig blomstret det konservative motreaksjoner i USA. Som konsekvens av dette følte Barr viktigheten av å forsvare moderne kunst og Avant-Garde stilen. Liberal kapitalismens nye fiende var kommunismen, og moderne kunst ble ansett som et symbol for kommunistisk ideologi og et antatt verktøy for infiltrering for Kremlin. Barr sin artikkel "Is Modern Art Communistic?" er et motsvar til senator George Dondero som uttalte sin bekymring rundt den amerikanske kunstverden for kongressen i 1949. Debatten om at moderne kunst var kommunistisk fortsatte helt til den siste kollapsen av McCarthyisme rundt 1955. Barr sin artikkel var orginalt publisert i "The New York Sunday Times Magazine", 14 Desember, 1952.

Sammendrag

Barr sin artikkel handler om å forsvare den "kunstneriske frihet" og non-konformitet. Dette anså han som viktig fordi de fleste moderne politiske ledere viste sterk avstand mot moderne kunst. Både president Truman, Churchill og general Eisenhower var motstandere av moderne kunst og hadde uttalt seg negativt om denne nye formen, og mente den forringet tradisjonell kunst. Ved å ikke forsvare en kunstners frihet til utfoldelse, mener Barr at de vestlige lederne er hyklerske og dermed ikke noe bedre enn diktatorene selv, som ønsket å pålegge kunsteneren deres egen overbevisning og utnytte det til propaganda – et direkte angrep på frihet og demokrati. Barr hevder at alle som likestiller moderne kunst med totalitarisme er uopplyste. Å kalle moderne kunst kommunistisk hevder han er en feilaktig og spekulativ beskyldning, basert på felles fordommer og foraktelse av samme objekt.

Videre i artikkelen går han over til å eksemplifisere tilfeller av sensur av moderne kunst og etterfølgelse av kunstnere i Nazi Tyskland og Kommunistiske Russland. I disse landene var abstraksjon, idealisme og fantasi bannlyst og erstattet med med formalisme, venstreartet estetikk og vestlig dekadens. En kunstner med et slikt umoralskt uttrykk kunne risikere fordømmelse, isolasjon og straff. Også de som forsvarte denne formen stod for fare.

Barr siterer blant annet Kurt London's ("Seven Soviet Arts") som beskriver forfølgelsen av kunstneren Niktrin som hadde levert sitt maleri "Gammelt og nytt" til kunstutvalget for den årlige utstillingen. Bildet var en illustrasjon av en verden i forandring. Juryen (bl.a. Gerassimov og Deineka) opplevde maleriet som en ærekrenkelse mot den italienske fascismen og et direkte angrep mot Sovjetmakten. De krevde at maleriet ble fjernet og at nødvendige tiltak skulle iverksettes. Barr forklarer videre hvordan museet for moderne vestlig kunst med alle de mest kjente moderne kunstnere i Moskva var stengt for publikum.

Moderne kunst var også forbudt i Nazi Tyskland. "Kampfbunden für deutsche kultur" dannet lokale komiteer med handlekraft. Moderne malere og skulptører ble fordømt, kunsten deres ble fjernet fra museer og utstillingene stengt. Som en konsekvens mistet mange tilhengere av moderne kunst (f.eks kritikere og museumsansatte) jobben sin og all moderne kunst ble sensuert, inkuldert de avdødes kunst eksempelvis Van Gogh, Gaugin, Ensor, Lautrec og Munch ble fjernet fra museets vegger og mye solgt til utlandet. Verkene til Matisse, Beckmann, Kokoschka, Feininger, Picasso, Klee, Barlach, Chagall og Kandinsky og mange andre var gjemt unna i Moskva. Også den trolig mest berømte av alle tyske skulpturer, Lehmbruck's "kneeling woman" ble solgt fra nasjonalgalleriet i Berlin til museet for moderne kunst i New York. Moderne kunst ble ansett som en konspirasjon som involverte et internasjonalt kartell av jødiske forhandlere, korrupte kunstkritikere, uansvarlige museumsrepresentanter og kunstnere som var spirituelt ikke-tyske, bolsjevistiske, jødiske og degenererte.

Kilder

Barr, A.H. Jr., "Is Modern Art Communistic?" (1952) i Harrison, Charles, Wood, Paul, Art in Theory 1900-2000, An Anthology of Changing Ideas (Malden, USA: Blackwell Publishing), 670-673