Belinsky, V. G. "A View of Russian Literature in 1847"
Innledning
Vissarion Griogorievich Belinsky (1811-1848) regnes som en av grunnleggerne av 1800-tallets radikale intelligens i Russland. Da han ble utvist fra universitetet og dermed forhindret fra en akademisk karriere livnærte han seg i stedet som journalist og litteraturkritiker. Ettersom Belinskys tidlige forfatterskap ble påvirket av Schelling og Hegel hadde han til å begynne med et engasjement for den tyske idealistfilosofien. På 1840-tallet vendte Belinksy seg til naturalismen som en reaksjon på Tsar-autokratiet og tilbakegangen i Russland. Han utviklet en idé om at kunstens og litteraturens rolle er å uttrykke problemene i samfunnet.
"A View of Russian Literature in 1848" ble først publisert i journalen Sovremnnik (The Contemporary) i 1848.
Sammendrag
I følge Belinksy var det magasinenene som stod for det meste av den literære aktiviteten i 1847. Videre var det i følge Belinksy den naturalistiske skolen som har best forståelse for folkets mening og smak. Det var også verkene som tilhører den naturalistiske skolen som nøt størst popularitet, hadde flest lesere og størst påvirkningskraft. Samtidig var den naturalistiske skolen gjenstand for konstante og kraftige angrep. Belinksy understreker at de anti-naturalistiske skolene ikke har klart å produsert noe verk som beviser at det er mulig å skrive godt uten å følge den naturalistiske skolen. Alle forsøkene på å sverte den naturalistiske skolen har, i følge Belinksy, ført til det motsatte.
Originalitet og nasjonalitet har lenge stått sentralt i russisk litteratur. Den har utviklet seg fra retorisk til naturalistisk litteratur. Her trekker Belinksy frem Gogol som en sentral forfatter. Det å la kunsten basere seg på det virkelige livet er essensielt. For å få til dette må man studere massene, vanlige folk, og ikke bare se på de behagelige unntakene som fører til idealisering og fremmedgjøring. Belinsky peker på at kunst og litteratur i økende grad tar for seg sosiale problemer fordi disse problemene har blitt mer generelle, tilgjengelige og tydeligere, og at de derfor får mer oppmerksomhet.
Belinksy går videre inn på diskusjonen om hva ren kunst er, og om den rene kunsten lar seg kombinere med naturalistisk kunst. Han påpeker at kunst i første rekke må være få være kunst i seg selv. Det er først da den kan uttrykke ånden og drivkraften i samfunnet i den gitte epoken.
Når det kommer til å kunne beskrive verden på en loyal måte står billedkunst og litteratur ulikt. En poet vil kunne avdekke de hemmelige og spirituelle motivene som motiverer karakteren og beskrive situasjonen på en helhetlig, komplett og samlet måte. For at en billedkunstner skal kunne produsere en loyal kopi av det virkelige liv må det forekomme ekte talent. Det finnes mange eksempler på menn som har øvd seg på å male portrett hele livet, men som fremdeles ikke klarer å produsere et bilde som likner motivet.
Litteratur
Belinksy, Vissarion Griogorievich, A View of Russian Literature in 1847 i Harrison, Charles, Wood, Paul, Art in Theory 1815 – 1900. An Anthology of Changing Ideas (Massachusetts, USA: Blackwell Publishers, 1998)
