Bell, C. "The Aesthetic Hypothesis" 1

Bakgrunn

Clive Bell assisterte Roger E. Fry med hans andre utstilling om postimpresjonismen i 1912. De to kritikerne kom til å bli nært assosiert med den moderne kunsten i England i de neste to tiårene. Denne teksten er tatt fra det første kapittelet i Art, som ble publisert i London i 1914 og deretter kontinuerlig gjenopptrykt gjennom de neste tyve årene. Ifølge Harrison og Wood var Bells ambisiøse mål å skape "a complete theory of visual arts". Imidlertid var Bells arbeider klart formet av hans entusiasme for fransk maleri. Bell skapte et kraftfullt og tydelig manifest for estetikken i det tidlige 20. århundrets modernisme.

Sammendrag

Ifølge Bell må startpunktet for alle estetiske systemer være den personlige opplevelsen av en særegen følelse, og objektene som fremprovoserer denne følelsen kalles kunstverk. Hvert enkelt verk produserer hver sin følelse. Det er imidlertid en bestemt type følelse som fremprovoseres av visuell kunst. Denne følelsen fremprovoseres av alle typer visuell kunst, som billedkunst, skulpturer, bygninger, potter, utskjæringer, tekstiler, osv. og kalles "estetisk følelse" (aesthetic emotion). Dersom vi klarer å finne noen egenskaper som både er felles og særegent for alle objekter som fremprovoserer denne følelsen, mener Bell at vi har løst det han betrakter som estetikkens sentrale problem. Dermed har vi også funnet det som skiller kunstverk fra andre typer objekter. Hvilken egenskap er felles for Sta. Sophia og vinduene i Chartres, meksikansk skulptur, en persisk bolle, kinesiske tepper, Giottos fresker i Padova, og mesterverk av Poussin, Piero della Francesca, og Cézanne, og hva er denne egenskapen? Bell mener at bare ett svar er mulig - "signifikant form". I kunstverk kombineres linjer og farger på en særegen måte.Visse former, og forholdet mellom disse formene, skaper altså våre estetiske følelser. Det er disse forholdene og kombinasjonene av linjer og farger som Bell kaller "signifikant form", og "signifikant form" er den egenskapen som all visuell kunst har til felles.

Videre diskuterer Bell det han kaller "Descriptive Painting". Dette er ifølge Bell malerier som ikke beveger oss slik som kunstverkene han beskriver tidligere. I disse bildene er det formale ikke brukt som objekter for våre følelser, men som et middel til å formidle informasjon eller hinte om følelser. Bell fremlegger en hypotese om at dette ikke er kunstverk. Her er det ikke det formale som skaper våre estetiske følelser, men derimot er det ideene eller informasjonen som det formale frembringer som påvirker oss. Ifølge Bell er det primitiv kunst som beveger oss mest. Her finner vi ingen korrekt gjengivning, bare "signifikant form". Bell skriver "As a rule primitive art is good - and here again my hypothesis is helpful - for, as a rule, it is also free from descriptive qualities". Avbildning har med andre ord bare verdi som form, og ikke som avbildning.

Litteratur

Bell, C. "The Aesthetic Hypothesis". I Art in Theory 1900-2000 - An Anthology of Changing Ideas. Redigert av Charles Harrison and Paul Wood, 116-121. Malden: Blackwell Publishing, 2003.