Castagnary, J.A. "Naturalism" 1

Denne teksten er en anmeldelse av 1867 salongen i Paris, men den er også et kort manifest om naturalismen samt kritikk rettet mot datidens mest populære samtidskunst.

Bakgrunn:

Den store verdensutstillingen ble i 1867 holdt i Paris på samme tid som de lokale kunstnernes årlige salong. Publikum og samlere neglisjerte den lille salongen som viste frem ett år med fransk skulptur og maleri til fordel for den enorme utstillingen av kunst og rariteter fra hele verden.

Castagnary rettferdiggjør i anmeldelsen den nye kunsten fra salongen fremfor det han mener er en "se og bli sett" utstilling med "15 år gammel kunst".

"Maleren må representere og oversette det universet som er foran øynene våre"

Naturalismen:

Castagnary tar et oppgjør med en kunstretning som inneholder mytologi, religion og historie. Samtidens nye vitenskapelige og empiriske verden måtte også representeres i malerkunst, en verden som i 1867 gjennom den industrielle revolusjon forandret seg i et hurtig tempo. Samfunnet var blitt forandret til en visuell verden av observasjon gjennom sanselige inntrykk. Landsbygda, naturen og byen måtte sannferdig dokumenteres i nåtidens øyeblikk for å formidle historien for fremtiden, men også for å "tilfredstille samtidens estetiske krav". Det er maleres plikt å male det han ser rundt seg øyeblikkelig, og det raskt, fordi " formene og aspektene vil forandre seg innen morgendagen". De presise detaljene i verden må nøyaktig beskrives: årstidenes forandring på naturen, bymenneskets sosiale liv på markedsplassen eller private diskresjoner i hjemmet. Disse er malerens nye substans og de skal ifølge Castagnary erstatte fantasien og dens tilflukt til historien og fortellinger.

"Skjønnheten ligger foran øynene våre og ikke i hjernen; i nåtiden, ikke i fortiden; i sannheten, ikke i drømme; i livet og ikke i døden."