Castagnary, J.A. "Naturalism" 2

Innledning

Denne teksten, «Naturalism» av den franske kunstkritikeren Jules-Antoine Castagnary, utgjorde innledningen til en uferdig anmeldelse av Paris’ årlige Salon i 1867. Utdragets innhold bærer preg av de samtidige utstillingene om påvirket Salonens suksess, eller heller mangel derav. Med dette som bakteppe kritiserer Castagnary kunstverdenens publikum, kritikere og samlere, samtidig som han fremmer sitt syn på naturalismen som viktig og sentral for både fortid, samtid og fremtid.

Naturalismen - triumferende og oversett

Castagnary understreker tidlig i denne teksten at naturalismen har kommet frem som seirende i malerkunsten grunnet sin dokumenterende og virkelighetsnære natur. Dens objektive, menneskelige tilnærming, er i følge Castagnary en fremstilling av virkeligheten som kan klassifiseres som forskningsmessig samsvarende med denne, eller som beskrevet med egne ord: «consistent with the scientific method of observation». Dette gjør naturalistisk kunst til mer enn bare frieri til massene, tolkning av historie og formidling av poesi og mytologi, da det nå er snakk om å dokumentere samtid, skape historie og videreformidle liv og hverdag til senere generasjoner.

Nettopp dette gjør at Castagnary provoseres av at den viktige naturalismen, som presentert i Salonen, blir oversett til fordel for den parallelt oppsatte Universal Exhibition. Publikum strømmer til sistnevnte, hvor de blir presentert variert kunst fra et tidsspenn på 15 år. Som resultat er det nærmest folketomt på den årlige Salonen, hvor sterke prestasjoner og gode fremstillinger av det daværende Frankrike ikke når ut til hverken publikum, kritikere eller samlere, rett og slett fordi kunsten ikke blir sett. Castagnary retter en kritiserende finger mot organiseringen og logistikken bak dette, og mener at den skjeve publikumsfordelingen burde vært forutsett og dermed unngått. Likegyldigheten ovenfor Salonen kan ikke rettferdiggjøres tross mangel på store verk, da Castagnary påpeker at endringer i Frankrikes sinn og stadig nye tendenser kommer klart fram i denne utstillingen.

Salonen, i følge Castagnary, viser at Naturalismen holder mål og lever videre. Rutiner, middelmådighet og mangel på utvikling er over, og det er nå den synlige virkeligheten og rent menneskelig realitet som skal bære kunsten framover. I sum poengterer Castagnary at folket bør og vil rette seg mot kunst skapt av omgivelser og sannhet, heller enn kunst med opphav i oppbrukt kildemateriale og døende tradisjon.

Litteratur

Castagnary, Jules-Antoine. "Naturalism", overs. Cristopher Miller, Art in Theory, 1815-1900, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.