Castagnary, J.A. "The Three Contemporary Schools" 4
Innhold
Billedkunstens formål.
Den franske kunstkritikeren Jules-Antoine Castagnary (1830-1888) anså Romantismen som den dominerende kunstsjangeren i fransk billedkunst i midten av 1800-tallet og ville finne andre kunstformer som skulle fortrenge Romantismen. Castagnary var mer opptatt av mindre klassiske kanoner innenfor kunsthistorien, som det for eksempel de nederlandske og de spanske kunstnerskolene. Etter at han først besøkte Gustav Courbet i kunstnerens studio i 1860, ble Castagnary en av Courbets største beundrere. Castagnarys konsept av Naturalismen i billedkunst refererte snarere til de landlige motivene av Barbizon-malerne, som Millet og Rousseau, selv om Castagnary, slik som dikteren Charles Baudelaire, mente også at "storbylivet" burde være hovedmotivet i moderne malerkunst. Likevel erkjente kritikeren Naturalismen i maleri som "en del av den sosiale bevisstheten på den tiden.".
Når man tenker på billedkunstens formål, tenker man ofte på at kunstneren skaper sine verk for å uttrykke "Idealet" og "Det skjønne", hvor det første er et følge av kunstnerens samvittighet, plassert i en bestemt kontakt med den ytre verden, mens "Det skjønne" er et abstrakt fenomen som varierer i forskjellige samfunn, sosiale lag etc. Formålet ved billedkunst ligger altså i å uttrykke samfunnet hvor den er produsert og dets prosesser, dets samtid. Slik at et sinn befriet av noen som helst kunnskaper og fordom skal fritt oppfatte maleriet, på den samme måten som verdens mest anerkjente mestrene innenfor billedkunst oppfattet kunstverkene som de skapte. Billedkunsten hjelper dermed for "å eksteriørisere" samfunnet som ikke kan direkte anholde seg selv grunnet sin moralske essens, men som likevel bør være klart over sin tid og virkelighet.
De 3 retningene i 1800-tallets billedkunst.
Det fantes 3 stiler innenfor billedkunst midt på 1800-tallet: Klassisismen, naturalismen og romantismen. Alle de 3 stilene var enige i at alle kunstformer har sin opprinnelse fra naturen, men det var visse forskjeller i hvordan den selve naturen skulle interpreteres ifølge disse stilene. Klassisistene hevdet at naturen skal avbildes innenfor de klassisistiske normene, gitt av Renessansen. Romantikerne mente at kunsten er fri og naturen bør fritt interpreteres av den uavhengige kunstneren. Mens skolen av Naturalismen innrømte at kunsten skulle uttrykke livet og virkeligheten og fremstille naturen på dens sterkeste intensitet og på dens mest troverdige bilde av omgivelsene som man levde i. Man skulle etablere den knuste relasjonen mellom naturen og mennesket på nytt i naturalistisk maleri på det utvalgte tidspunktet. Slik kunne kunstneren komme tilbake til sin epoke gjennom naturalistiske former og uttrykk, og i det - vende seg tilbake til kunstens nytte og moral.
Frits Thaulow: naturalismens pioner i det norske kunstnermiljøet.
Naturalismen på 1880-tallet fremsto som et helt nytt begrep for norske kunstnere både i Paris og i Munchen. Den første norske kunstneren som ankom i Paris var Frits Thaulow (1847-1906). Kunstneren begynte sine studier ved Akademiet i København i 1870, men Frits var ikke ansett som en flink maler. Under oppholdet i Tyskland hos Hans Gude skjønte den unge kunstneren at han ønsket å bli til en marinemaler og jobbe innenfor naturalistiske malerstil, som Thaulow kom for å studere videre i 1874 til Paris frem til 1879, mens om sommeren pleide kunstneren å komme hjem på ferie til Norge. I Paris ble Thaulow kjent bl. a. med Paul Gauguin, som var kunstnerens svoger, og oppdaget en enda større interesse for naturalistisk friluftsmaleri.
Thaulows nye maleriske stil kom i full blomstring etter at kunstneren bosatte seg tilbake i Christiania, med det første maleriet "Frøensjordet", malt i 1880. Knut Berg kaller dette maleriet i sin bok som det første norske maleriet, utført i den franske maleriske stilen. Det var utstilt ved Kunstnerforbundet i Oslo, så ble maleriet kjøpt inn til en privat samling og fikk positive tilbakemeldinger fra dagens publikum. Frits Thaulow kan dermed regnes som en av de første pionerene innenfor den franske innflytelsen i norsk billedkunst, sammen med Kitty Kielland, Harriet Backer, Erik Werenskiold og de andre.
Referanseliste:
Gaiger, Jason, Charles Harrison, and Paul Wood. Art in Theory: 1815-1900: An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell, 1998: ss. 410-415;
Tschudi-Madsen, Stephan, and Knut Berg. Norges Kunsthistorie: 5: Nasjonal Vekst. Vol. 5. Oslo: Gyldendal, 1981: 148; 153-155.
