Champfleury, J. "The Burial at Ornans" 2

Christian Kroghs sosiale kunst

Christian Krogh levde fra 1852-1925. Han var maler, forfatter, og utdannet jurist. Krogh var en fremtredende figur under naturalismen i 1880 årene i Norge, der han spesielt var opptatt av å formidle sosiale problemer i samtiden. Hans to mest kjente bilder innenfor denne retningen er "Albertine på politilegens venteværelse" og "kampen for tilværelsen". Denne retningen kan kalles sosial tendenskunst. Innenfor denne retningen var kunstens oppgave å skildre samfunnets skjevheter og ta opp samfunssproblemer. Denne type kunst skulle ikke bare være for underholdning eller estetisk nytelse, men det skulle være et bidrag i samfunnsdebatten.

Champfleury, J. "The Burial at Ornans"

I Champfleury sin artikkel tar han for seg maleriet "funeral at Ornans" av Gustav Courbet. I teksten kritiserer han de som tolker bildet i en sosialistisk retning. Champfleury argumenterer for at verket er et historiemaleri og kritiserer det sosialistiske maleriet som kunstretning. Han forsvarer Courbets maleri som et mesterverk.

Funeral at Ornans ble en skandale da det kom og fikk mye kritikk. Kritikken gikk ut på at han hadde malt menneskene stygge, detaljene av rynkete blek hud, føflekker, svette og de svarte klærne de hadde på. Han hadde ikke idealisert dem eller prøvd å male dem vakrere enn de var. Champfleury sier at han malte dem ikke stygge, mene han malte dem realistiske. Han malte borgerligheten som dem var der. Champfleury sier at bildet ikke hadde skapt så mye støy om det ikke hadde seriøse kvaliteter. Han sier at kritikken er mer verdifull enn de som bekrefter den, og det er sånn et verk blir en suksess.

Champfleury sier det finnes ikke et snev av sosialisme i verket til Courbet, men at det klassifiseres som et historiemaleri. Courbet har malt en realistisk scene av en begravelse i Ornans. Champfleury kritiserer det sosialistiske maleriet da han sier at er sosialistisk verk vekker oppsikt i fem minutt, og så blir det utdatert like fort som samfunnet endrer seg. Han sier " et maleri som er omgjort til læring ikke lenger er et maleri, det blir en prekestol, som er trist og smertefull å se på da det ikke lenger er noen som preker på det". Heldigvis sier han, at Courbets verk ikke ønsker å lære opp eller har noen form for sosialistisk agenda bak seg, det er bare en realistisk historisk gjengivelse av en hendelse. Det er det som gjør det til et mesterverk.

"Albertine på politilegens venteværelse"

I 1880-årene kom sedelighetsfeiden som var en moraldebatt som blant annet omhandlet prostitusjon. I kunst og litteratur ble prostitusjon et aktuelt og mye brukt tema og Krogh tok del i denne debatten da han skrev romanen "Albertine". Albertine ble skrevet i 1886 og handler kort sagt om Albertine som blir voldtatt av en politimann og ender som prostituert. Boken var en skildring av et sosialt problem i samtiden og ble et innlegg i debatten om prostitusjon. Boken ble beslaglagt med en gang den kom ut og Christian Krogh fikk bot.

Krogh maler bildet "Albertine hos politilegens venteværelse" i 1887. Bildet viser Albertine på venteværelse hos politilegen etter hun har blitt voldtatt av politimannen. Albertine er malt inn bakerst til venstre i bildet der hun står med politimannen og ser skamfull ut. Venteværelset er fylt med andre prostituerte kvinner, som er gjenkjent på grunn av klærne som var typisk bekledning for prostituerte i tiden. Disse kvinnene kan hinte til Albertines skjebne som kommer. Verket skapte mye engasjement og kritikk, men ble en stor suksess.

At bildet ble en skandale og fikk mye kritikk, men ble en stor suksess passer sammen med Champfleury sin argumentasjon hvor kritikk skaper med suksess enn godkjennelse. Det vitner om at bildet har seriøse kvaliteter. Champfleury sier at sosialkunst skaper ståhei i 5 minutt, men blir utdatert med en gang samfunnnet går videre og hinter til at "Burial at Ornans" er et mesterverk ved at det ikke blir utdatert, men er et historiemaleri. Christian Kroghs Albertine står i dag som et mesterverk, og har ikke blitt utdatert selv om det var et sosialistisk maleri som skildret et problem som gjaldt i samtiden. Men poenget med den sosialistiske kunsten var ikke å skape et tidløst bilde, men det var ment som et innlegg i en debatt og et bilde på et samfunnsproblem. Bilde ble også voldsomt populært fordi det skildret et problem som gjaldt mange og tiltrakk seg andre grupper av befolkningen som kanskje ikke ville kommet ellers. Dette gjorde at bilde ble enda mer debattert og sett. I tråd med Champfelury sin argumentasjon kan man si at bilde også er et historisk bilde som skildrer et problem som sto på dagsordenen og sier mye om tiden og tankene i 1880 årene. Samtidig kan man si at temaet om prostitusjon og seksualmoral i Albertine bildet er et tema som lenge har vært på dagsorden i ulike tider og ulike steder, og som også kan gjøre selve tematikken tidløs, som blir sett på som et viktig historisk innlegg i en lang pågående debatt. På den måten kan man argumentere imot Chamfleury og si at et sosialistisk bilde ikke trenger å bli utdatert med en gang samfunnet endrer seg.

Referanser

Champfleury, (Jules Fleury Husson). "The Burial at Ornans". I Art in theory 1815-1900 - An anthology of changing ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 366-370. United Kingdom: Blackwell publishing, 1998.

Thue, Oscar. Christian Krogh. Redigert av Knut Berg. Oslo: Aschehoug, 1997

Beyer, Edvard, red. Albertine. universitetet i Oslo: 22.03.2020. https://snl.no/Albertine_-_roman