Charles Baudelaire, The Paintier of Modern Life

Charles Baudelaire, Våren 2019, kurs 2061. "Det moderne livs maler;" tekst fra Art in Theory s 493-506.

Et resyme, sammenfatning av artikkelen.

Innledning.

Dette er en grunnleggende tekst om moderniteten skrevet 1863. Essayet fikk stor betydning for moderne kunst i ettertid. Baudelaire var inspirert av Tysk og Engelsk romantikk. Han var også på avgjørende måte preget av filosofen I. Kant som hadde bred anerkjennelse for sine teorier om virkelighets-erkjennelse, moral og den estetiske erfaring. for Kant var den estetiske erfaring unik og skilte seg fra vitenskaplig og moralsk erkjennelse. Den estetiske erfaring og erkjennelse var basert på menneskets fantasi og bilde-skapende evne. Den kunstneriske erfaring hentet sin inspirasjon fra denne kreative fantasi og billedskapende evnen som er et slags stadium før den rasjonelle, diskursive fornuft blir dominant. For Kant var naturen paradigme for all kunst men Baudelaire mener derimot at menneskets kreative forestillingsevne er basis for kunsten, noe som ligner mer på F. Hegels kunst-teori.

Skjønnhet, form og lykke.

Ved betraktning av de gamle store mestere, Raphael, Titan og andre, anskueliggjøres skjønnheten som poesi og malerkunst. Skjønnheten aktualiseres så og si i samtiden ved form, farge, ord, billedbruk osv. Samtidig ser vi i dag at denne kunsten også er historie. Den klassiske kunsten representerer kunsten slik den ble forstått den gangen. Den er vakker og historisk interessant. men den kan ikke danne grunnformen for den moderne kunst. Kunstneren i vår tid, i det moderne, må formulere vår tids skjønnhet på basis av den historiske tradisjon men først og fremst på grunnlag av tilstedeværelsen og den sensitive erfaring i vår tid, det moderne, som vi finner tydeligst i de store byene i Frankrike og England, Paris og London ca 1850-60. Skjønnheten er noe tidløst som er umulig å definere på en endelig måte. Men samtidig er skjønnheten alltid tilstede synlig og stofflig i det nærværende, det trivielle og det storslåtte, i tiden her og nå. Kunstneren med sin medfødte, utviklede , opplærte " ekstremt" følsomme persepsjon skal meddele den i poesi, i ord, i maleri, musikk og kunst generelt. Akademikunsten ville formulere tidløse sannheter om det skjønne i motiv, malemåte, stil og form. Den moderne kunst og maleri derimot må ta utgangspunkt i det moderne livs sanselige og reflekterende nærvær i tiden.

Moderniteten

Moderniteten er betegnelsen på det liv menneskene lever og de livserfaringene det har i sin samtid. Moderniteten som malerkunsten skal formulere i sine bilder er livsessensen av det liv som utspiller seg i nåtid. Å avbilde/formgi dette er kunstens ide og derfor må kunsten også søke nye uttrykksformer i motiv, form, malerteknikk, farger. denne typen av "modernitet" tenkt som essensen av menneskets livsfølelse og livsbetingelser til enhver tid, behersket også de store mesterne fra tidligere. Menneskenes liv, dets selvforståelse, kroppsspråk, bekledning osv. de kulturelle og tekniske livsbetingelsene er historisk bestemt eller farget. Sann kunst må fremfor alt oppøve en sensitivitet for dette. Denne essensen skjuler seg i folket, folkemassenes liv. Dandyen, i sin oppøvde umiddelbare persepsjon, sin økonomiske uavhengighet og reflekterende spiritualitet, innad i gruppen av likesinnede, (Dandyen tenkt som institusjon) når dypest i livs-mysteriet og i sin søken etter den ideale men også flyktige skjønnheten. Kunstneren er ikke en Dandy men den beste kunstneren er også en Dandy. Dandyens kjølighet er også avgjørende. kjøligheten gjelder den beregnende søken etter lykken, velværet og skjønnheten som balanseres opp mot den friske umiddelbarheten. Intet annet enn skjønnhetslengselen kan binde Dandyen.

Dandyen

Dandyen er den nye tidens egentlige livskunstner. Han er en egenartet eksistenstype som alltid har eksistert helt siden den unge Alkibiades på Sokrates tid. Dandyen er i streng forstand ikke egentlig en kunstner men han er den som mest autentisk sanser, føler og erkjenner den nye tids livsfølelse og sanselige estetiske skjønnhet i mennesket og i tingene rundt seg. Han er en skjønnhets-elsker som fremfor alt attrår skjønnhetens tilsynekomst og besittelse. Denne dedikerte skjønnhets og lykke strebenen i han, blir en salgs religion. Dandyen er som barnet, som umiddelbart og beruset og begeistret persiperer og oppdager det nye, det sanselige nærværet av fenomener, men han har også manndommens fulle erkjennelse og uttrykkskraft. Kunstneren og Dandyen har fremfor alt en veldig sterk forestillings-kraft og billed-skapende evne. Kunstneren og Dandyen etterligner ikke naturens mønstre men skaper nye former, all kultur er natur-overskridende. Kulturen er menneskeskapt og har basis i menneskets forestilling og rasjonelle åndsevner.

Moten

Hver tid har sitt egenartede formuttrykk skapt av kulturen. Kulturen er overordnet naturen for Baudilaire. Det ser vi på mange måter. Kulturen skaper utsmykninger av mennesker og gjenstander i alle sivilisasjoner/kulturer til alle tider. menneskene bruker maskara, former klær og gjenstander rundt seg, noe som også er en form for kunst. men også menneskets kroppsuttrykk, dets ganglag,kroppsholdning og øye-bruk er relativt kulturbetinget og fanges opp og gjengis i den moderne kunsten og hos Dandyen. klærnes snitt, tekstilenes overflatestruktur, fargebruk er også særegent for sin tidsepoke.

Kvinnen

Kvinnen er det høyeste skjønne for halve menneskeheten. Hun har "alle" skjønnhetens kjennetegn. Hun forgudes av kunstneren og Dandyen til alle tider. Den skjønnheten som kvinnen har i sitt vesen og sin kropp har hun uavhengig av sosial status og posisjon. Kvinnen bærer noe vakkert i seg som fornem patrisier familie-frue og som kurtisane eller prostituert. Bekledningen utsmykningen og kropps-forskjønnelsen er en naturlig del av hennes synliggjøring av skjønnheten. Dandyen, kunstneren tar pulsen på tidens skjønnhets-fragmenter og formulerer den i kunsten, malerkunsten også til folkets beste.

MVH Kjell Inge Vestvik