Delacroix, E. "On Realism and Naturalism" 2

Den franske maleren Eugène Delacroix (1798–1863) ble sett på som en kunstnerisk rebell i sin samtid, og tilhører romantikkens tid. Delacroix er kjent for sin sterke koloritt, og hans kunstneriske verk med røtter i litteratur og historiske hendelser. Som romantiker lå fokuset på retten til frihet, og veien til friheten var gjennom fantasien og det imaginære.

Introduksjon

I Art in Theory finner vi et utdrag fra Eugène Delacroix’s journal, som kritiserer de kommende kunstneriske bevegelsene i hans samtid, nærmere spesifisert som realisme og naturalisme. To kunstneriske utviklinger mot en retning som Delacroix mente brøt ned fantasien til fordel for en objektiv virkelighet og realitet. I introduksjonen blir Delacroix's kunstneriske aksiom beskrevet gjennom at naturen må bli formidlet gjennom fantasien og at denne transformerende prosess ville sammen oppnå det Delacroix så på som et vellykket kunstverk. Charles-Pierre Baudelaire skriver i 1863 i Delacroix’s nekrolog at “[...] for Delacroix, nature was ‘but a dictionary’; that is, it contained all the words, but was not itself a work of literature.” Delacroix uttrykker et motstykke mot realisme og naturalismens utvikling, men likevel kunne han se verdien av realismens påvirkning mot akademiets klassisisme. I denne sammenheng, slik det blir lest i de utdrag som er valgt ut fra kunstnerens journal, er hans fokus ofte rettet mot Gustave Courbet.

Sammendrag

Det første utdraget er fra mandag 5. mars 1849, hvor Delacroix besøker maleren Jean-Louis-Ernest Meissonier i hans studio. Maleriet «Barrikaden» er i begynnelsen av sin prosess og kun skisser av en tegning blir studert av Delacroix ved sitt besøk. Hans skriftlige reaksjoner viser til en forakt for tegningens representasjon, og skriver «perhaps theres is lacking that indefinable thing which makes of an odious object an object of art».

Fredag, 15. april, 1853 drar Delacroix for å se Courbet’s malerier. Det første maleriet som blir nevnt er «The Bathers», hvor av Delacroix overraskes over maleriets vigør, men likevel setter sterk kritikk til hva malerier er og gjørm, og hva som foregår i interaksjonen mellom maleriets figurer. Han gremmes over tanken bak maleriet som består av en type «vanlighet» og en unyttighet, hvilket for han er fryktelig. Det er ingen kontakt mellom figurene og naturen, og det er vanskeligheter med å forstå hva disse figurene vil og gjør, og hvordan deres tilknytning til naturen er fraværende.

To år senere skildres det et nytt besøk av Courbet’s malerier, 3. august, 1855. Denne gang oppfattes Delacroix som imponert over kunstnerens fremgang. «The Artist’s Studio» blir beskrevet som et mesterverk hvor komposisjon, detaljer og atmosfære er etter hans øyne slik det bør være. Videre beundrer Delacroix maleriet «The Burial», hvor han imponeres av maleriets detaljnivå.

Videre i Delacroix skildringer skriver han 1. september [1859], Strasbourg, om hva som må til for at kunst skal kunne eksistere og realistenes rolle i denne sammenheng. Han uttrykker et engasjement over maleriets komposisjon og hvordan denne faktor er med på å fokusere betrakterens mentale opplevelse av kunsten, hvilket igjen for Delacroix ses på som en vesentlighet.

12. oktober, 1859 og 22. februar, 1860 ytrer romantikeren sine meninger om hvordan realismen bør defineres og kontekstualiseres. Han mener at realismen er som den rake motsetning av kunst, og oppfattes spesielt usmakelig og avskyelig når den kommer for uttrykk i malerier og skulpturer. Men, likevel viser Delacroix sin forståelse hvordan kunsten og kunstneren blir påvirket av sin samtid, og hvordan den «ekte skjønnheten i kunsten» er foreviget. Likevel vil betrakteren være igjen preget av sin samtid i hvordan kunst velges å tolkes. Delacroix's ytringer og meninger springer frem og tilbake i sin kritiske tolkning av realismen, og finner ofte realismen som en unødvendig oppramsing av detaljer og informasjon. Mellom linjene er det tydelig at Delacroix savner den mentale leken og fantasien som betrakteren tildeles ved å se kunsten som henger på veggen. Hvorfor må alt serveres så direkte, slik han oppfatter at realismen gjør?

Harriet Backer - "Blått Interiør"

Delacroix's kritikk rettes mot realistenes mangelfulle fantasi på lerretet, og stod i sterk kontrast til romantikkens idealer og tanke om frihet. Realistene utfordret den romantiske retningen ved å vise til det som er, og ikke pynte på sannheten for å gjøre den mer vakker å beskue. Delacroix så ikke nødvendigheten med at realistene gjorde som de gjorde, det de like så godt kunne ta i bruk var et fotoapparat for å tilnærme seg og reprodusere hvordan verden virkelig var. Kunne realistenes kunst kalles for kunst?

Realismen som stilretning får sitt gjennombrudd blant norske malere i 1880-årene. Motivene viser til en gjengivelse av virkeligheten i form av de dagligdagse motivene vi møter i livet, med helt vanlige mennesker som utfører sitt arbeid og sysler. I Harriet Backers maleri "Blått Interiør" fra 1883, finner vi en kvinne sittende foran vinduet i en stue. I maleriets fremstilling er det tydelig at Backer ønsker å få frem lysets virkning i rommet, både på farger og overflater. Motivet rettes mot samtidens realistiske og hverdagslige motivtyper, og viser til den teknikk og egenskap å male hvordan lyset kan oppfattes av det menneskelige øye - den realistiske oppfatningen. I sammenheng med Delacroix finner vi Backer i et motstykke i bruken av fantasien, da opplevelsen av rommet bunner i en realistisk oppfattelse av lysets spill. Det å ha ferdigheten til å kunne male dagslyset innendørs krever likevel mye av en kunstner, og at kritikken fra Delacroix om at fantasien må til for å kunne skape et mesterverk og kalle det kunst, vil i den samtid diskuteres og argumenters sterkt i mot.

Litteratur

Delacroix, Eugène. "On Realism and Naturalism". I Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 359-363. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.

Gardner, H. Gardner's Art Through the Ages: a global history. 16th ed. Boston, CA: Cengage Learning, 2020.

Ohlsen, Nils, "Blått Interiør, Harriet Backer", Nasjonalmuseet https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.02582

---