Emerson, P.H. “Photography, A Pictorial Art”

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Innledning

Peter Henry Emerson (1856-1936) representerte et nytt stadie i teoretiseringen av fotografiet. Hans foredrag “Photography, A Pictorial Art”, ble holdt ved The Camera Club i London i 1886, og publisert som artikkel samme år i The Amateur Photographer. [1] Et utdrag av denne artikkelen er gjengitt i Art in Theory 1815-1900. I teksten drøfter Emerson maleriets og fotografiets ulike måter å gjengi virkeligheten på.

Sammendrag "Photography, A Pictorial Art"

Fotografi som kunst

Emerson argumenterer for at fotografiet også må ses på som kunst, ettersom kunst i hans øyne handler om gjengivelse av naturens skjønnhet. Ifølge Emerson er den beste kunsten den som best kan gjengi denne skjønnheten. Han hevder at i motsetning til annen billedkunst, kan maleriet aldri overgås, ettersom det består av farger.[1]

Maleriets begrensninger

Gjennom en utledning han låner fra professor Helmholtz, beskriver Emerson i vitenskapelige termer hvordan lysstyrke og refleksjon aldri kan gjenskapes korrekt i et maleri. Som eksempel beskriver han hvordan man bruker samme hvite maling for lyse felt, og samme svarte maling for mørke felt, enten man maler en ørken i solskinn eller et vann i måneskinn. Han påpeker at solen i realiteten lyser 800 000 ganger sterkere enn månen, noe man aldri kan gjenskape med maling. Allikevel klarer man i stor grad å gjenskape både måneskinn og sollys i malerkunsten. Emerson forklarer dette med at øyet tilpasser seg lysmengden i omgivelsene, og at man som maler må oversette den relative oppfatningen av lyset.[2]

Fotografiets muligheter

Emerson påpeker også at maleriet har sine begrensninger. Spesielt trekker han frem hvordan prerafaelittene feilet, ettersom de søkte å imitere pigment heller enn lys. Han fremhever hvordan en linse gjør flere ting enklere for en kunstner, hvordan den helt grunnleggende oversetter omgivelsene til en flat overflate. Emerson tar så for seg trenden innen malerkunsten som gikk ut på å male alpelandskap. I de høyere Alpene har man mindre dis og tåke, og dette gjør at hele motivet fremstår krystallklart. Emerson mener dette undergraver perspektivet, at turbiditet i det fjerne er viktig for å oversette avstand til et flatt lerret, altså dis, tåke eller uklarhet i det fjerne. Alpelandskapene ifølge Emerson veldig umulige å fremstille på en overbevisende måte, men på tross av dette er de et yndet motiv for både malere og amatørfotografer.[3]

Fotografiet sammenlignet med andre kunstformer

Et kunstverk skal altså uttrykke skjønnhet, og man kan bedømme bildet på hva kunstneren har valgt å fokusere på. For Emerson er det absurd å ha en fjelltopp i bakgrunnen, mens et fjell innhyllet i dis kan bidra til et mystisk uttrykk, og fremheve forgrunnen. Denne turbiditeten kan fremstilles på en vellykket måte av en fotograf. Han påpeker at også kunstnere benytter seg av optiske instrumenter, ettersom målet er en sannferdig gjenskapning av virkeligheten. En fotograf eller fotokunstner har samme mål, og kommer kun til kort på to områder, sammenlignet med maleriet: farge og evnen til å fremstille relative verdier. Han mener imidlertid at fotografiet er bedre enn andre kunster, som etsning, tresnitt og kulltegning, ettersom det perfekt fremstiller toner og nyanser. Samtidig påpeker han at ni av ti fotografier er dårlige, på samme måte som mye av kunsten man finner på museer og gallerier.[4]

Konklusjon

Emerson konkluderer med at kunsten har en vitenskapelig, rasjonell basis og kan dermed diskuteres på et rasjonelt plan. Det er på dette grunnlaget han hevder fotografiets rett som en kunstretning. Han spår at fotografier en dag vil henge utstilt på Royal Academy. For å forsterke argumentet peker han på at greske statuer har beholdt sin status ettersom de var basert på levende modeller, fremstilt så naturtro som mulig. Han avslutter med å hevde at maleriet og fotografiet må ses som ett, ettersom de har like mål, og begge er basert på rasjonelle prinsipper. Det er disse to kunstretningene som ifølge Emerson vil stå igjen til slutt.[5]

Litteratur

Emerson, Peter Henry. “Photography, A Pictorial Art” i Art in Theory: 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas. Redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 675 - 677. USA: Blackwell Publishing, 1998.

Referanser

  1. Emerson, “Photography, A Pictorial Art”, 675
  2. Emerson, “Photography, A Pictorial Art”, 675
  3. Emerson, “Photography, A Pictorial Art”, 676
  4. Emerson, “Photography, A Pictorial Art”, 677
  5. Emerson, “Photography, A Pictorial Art”, 677