Erik Werenskiold - Liti Kjersti

Erik Werenskiold, Liti Kjersti, 1902-07, frise Polhøgda, Lagåsen. Fotograf: Jan Dalsgaard Sørensen https://www.fni.no/getfile.php/132278/Bilder/Polhøgda/Erik_Werenskiold_Liti_Kjersti-a.jpg%20%28content%29.jpg

Liti Kjersti og Erik Werenskiold

I spisesalen til Fridtjof Nansens villa Polhøgda på Lagåsen, Lysaker henger bildet Liti Kjersti. Bildet er en del av en frise bestående av tre deler; møtet/samtalen, avskjeden og hjemkomsten. Frisen ble malt rett på veggen i tidsrommet 1902-1907. Werenskiold fikk hjelp av Oluf Wold-Thorne til å male frisen. Verket er vanskelig å plassere genremessig, men det gir assosiasjoner til eventyr og folkekunst, og kan som vi skal se nærmere på karakteriseres som dekorativ kunst. Vi ser et fargerikt høstlandskap med stilliserte figurer. I bakgrunnen ser vi fjell og dal, og en skikkelse som kan minne om et troll. I mellomsjiktet vises en rekke bjørketrær med en gjentagende form. Fargetonene er oransje, gult, grønt. Videre ser vi et myrlandskap i de samme høstfargene, og et vann. I forgrunnen kommer to skikkelser ridende, Liti Kjersti og alvekongen på hver sin hest. De blir tatt imot av en flokk med barn i ulik alder, og med ulike farger på klærne. De ulike figurene er fremstilt enten frontalt eller i profil, som oppleves som stiliserte. Liti Kjersti sitter på en hvit hest og har rød kappe. Hun holder hendene på magen, eller brystet. Klærne gir assosiasjoner til middelalder. Seletøyet på hestene er dekorert med ornamenter. Det samme har den nederste kanten på kjolen til Liti Kjersti. Bildet inneholder dekorative elementer som gjentagende former, mønster og farger. Penselstrøkene er korte og paralelle, og kan spores til Cézanne.

Erik Werenskiold (1855-1938) var født i Eidskog, og var maler og tegner. Han er kjent for illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr og Snorres kongesagaer. Av hans malerier er det spesielt Telemarksjenter (1883), En bondebegravelse (1883-85) samt hans mange portretter han er kjent for. Werenskiold gikk på Den kongelige Tegneskole i Kristiania, og senere på Kunstakademiet i München. I løpet av karrieren bodde han flere perioder i Paris. Hans forbilder var mange, og endret seg i takt med den utviklingen han selv hadde. De forbilder som bør nevnes er: Courbet, van Gogh og Cézanne. Werenskiold oppdaget ikke Cézanne før i 1908, men mye tyder på at han allerede var kjent med stilen fra før, og at oppdagelsen av verkene til Cézanne kun ble en bekreftelse for en stil som Werenskiold allerede hadde kommet frem til på egenhånd.

Ikonografi og formuttrykk

Ikonografien til motivet er hentet fra en norsk folkevise, nedskrevet av Moltke Moe i 1890. Det finnes ulike tolkninger av folkevisen og selve handlingen. I denne versjonen blir Liti Kjersti forført av alvekongen og får barn med han. En dag kommer han for å hente henne for at hun skal leve med han i berget. Han gir henne en glemselsdrikk som gjør at hun glemmer hvor hun kommer fra og hvem hun er. Det er denne vinklingen som Werenskiold har valgt å fremstille som en frise i spisestuen til Nansen. Bildet vi ser her kalles for "hjemkomsten". Det viser en scene der Liti Kjersti kommer "hjem" til berget hun skal bo i sammen med alvekongen og alle barna som hun skal ha fått med han.

Hvis vi ser på de formale virkemidlene Werenskiold har brukt i verket er det flere trekk vi kjenner igjen fra Cézanne. Som nevnt tidligere er penselstrøkene korte og paralelle, videre er det tilstede et arrangement av farger, former og linjer, en fast oppbygging, en klangfull koloritt samt et motiv som ikke kan støte noen. Dette var kjennetegn på Cézanne sine malerier, og dukket opp i kataloger over auksjoner, museer og litteratur i Norge som en referanse til Cézanne for mange norske kunstnere som var aktive på begynnelsen av 1900-tallet.

Andre fremtredende trekk er middelalderornamentikk og klær, et dekorativt og stilisert formspråk, gjentagende mønster og fargekombinasjoner. Den dekorative stilen tar primært hensyn til et bilde som flate, og får liv i denne flaten ved hjelp av farge og ornament. Denne retningen vokser ut av Wold-Thorne og Munthe, og skulle fremheve den nye nasjonale dekorative stilen som Werenskiold, Munthe og kunsthistorikeren Andreas Aubert ønsket seg, og som var bygget på middelalderkunst og folkekunst.

Liti Kjersti i litteraturen

Liti Kjersti er et lite omtalt verk. En grunn til det kan være at verket ikke regnes som blant Werenskiolds viktigste. De som har omtalt det er Leif Østby, Torstein Svefelt og Håkon Stenstadvold. Leif Østby spør seg hva som kan ha vært begrunnelsen for hvorfor Werenskiold valgte akkurat dette motivet da han skulle dekorere spisestuen til Nansen. Han hevder at Liti Kjersti er en av våre vakreste og mest kjente folkeviser. Den inneholder også et tredelt handlingsforløp som passet til de tre feltene som skulle dekoreres i spisestuen, på Polhøgda. Videre har selve rommet dekor og ornamenter rundt vinduer og dører i en stil som kan gi assosiasjoner til middelalderen. Dette kan knyttes til Torstein Svetfelts påstander om at Werenskiold var opptatt av middelalderornamentikk og norsk folkekunst.

Svetfelt mener at Werenskiold var opptatt av middelalderornamentikk. Han hevdet at middelalderornamentikken var fast, bred og sterk, mens det moderne fløt ut og var slapt og svakt. Det er en slik dekorativ stil med tilknytning til gammel norsk folkekunst Werenskiold har nådd frem til i frisen av Liti Kjersti. Werenskiold arbeidet delvis i en genre som samtidig ble dyrket av Gerhard Munthe og Oluf Wold-Thorne.

Håkon Stenstadvold hevder at hver figur er tegnet etter modeller. Disse studiene finnes i Nasjonalmuseets samling. Videre sier han at Liti Kjersti sitter med fanget rett mot oss på hesten som vi ser i profil. Skyggene er redusert til et minimum, slik at all romdybde forsvinner. Liti Kjersti sin kropp ser for kort ut og hesten som et lavt relieff. Werenskiold var opptatt av flaten, men visste ikke hvordan han skulle beskrive dybdeforholdene.

Som vi ser fokuserer de tre på forskjellige elementer ved verket Liti Kjersti. Østby er opptatt av begrunnelsen for valget av motiv og plasseringen i rommet. Svetfelt fokuserer på den dekorative stilen og middelalderornamentikken, mens Stenstadvold er opptatt av det formale i motivet. Noen klar uenighet eller enighet om fremstillingen av verket er vanskelig å lese, snarere forskjellig fokus.

Kunsten i Norge rundt 1900-tallet

Frem mot 1900-tallet var kunstfeltet i Norge preget av en debatt rundt to motstridende stilretninger, en dekorativ (Werenskiold) og en ny-impresjonistisk (Christian Krogh). Den dekorative kunsten ble etterhvert en dominerende retning i Norge fra århundreskiftet og fremover, og levde videre over i modernismen. I mange andre steder i Europa utvikles nye retninger som kubismen og det abstrakte maleri, ved Picasso og Braque. I Norge blir kunstnerne værende ved det dekorative som stilretning. Man kan si at denne blir den dominerende på mange måter helt frem til 1960-tallet. I følge Malmanger kan en viktig forklaring på det være at de norske kunstnerne ønsket å finne sin plass i historien, og at de gjennom "det dekorative" kunne knytte en forbindelse mellom tradisjonell norsk, folkelig kultur og aktuelle strømninger i Europa. I Norge var det et behov for å manifestere norsk kultur som uttrykk for den unge nasjonen, i motsetning til mange andre steder i Europa der kunstnerne søkte etter nye uttrykksformer som hang sammen med et ønske om en fornyelse av den europeiske sivilisasjonen.

Litteraturliste

Dokumentasjonsprosjektet, ballader. Liti Kjersti og bergekongen. Oppsøkt 18.04.17.

http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085_fnote.html#sluttnote

Lange, Marit og Messel, Nils. «Inn i et nytt århundre 1900-1914». I Norges Malerkunst 2, redigert av Knut Berg, 9-52. Oslo: Gyldendal, 1993.

Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel. Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Kunst og kulturs serie nr. 1. Universitetsforlaget: Oslo. 1985.

Stenstadvold, Håkon. Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919. Oslo: Brun. 1946.

Storm Bjerke, Øivind. «Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets». I Erik Werenskiold Og Hans Krets: Utfordringen Fra Cézanne, redigert av Øivind Storm Bjerke og Marit Werenskiold, 31-69. Lillehammer: Lillehammer Kunstmuseum, 2010.

Svefelt, Torsten. Erik Werenskiold. Oslo: Cappelen, 1947.

Werenskiold, Marit. “Erik Werenskiold” Norsk biografisk leksikon online. Oppsøkt 19.04.17. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold

Østby, Leif. Erik Werenskiold. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.