Foster, Hal et al. - Kunst 1900-1909

Kapitlet tar for seg utviklingen av kunst i Europa mellom 1900-1909.

1900 - Sigmund Freud utgir "Drømmetydning" og ekspresjonismen vokser

Da Sigmund Freud ga ut Drømmetydning ga han inntrykk for å "lage et bilde av anstrengelsen til de undertrykte instinktive impulser". Han fungerte som en inspirasjon for flere kunstnere, slik som Gustav Klimt og Egon Schiele, og de begynte å male med et liberalt uttrykk som uttrykte det underbeviste, og kunne bli oppfattet som 'drømmeaktige'. Med utviklingen av en ny kunst fikk de et eget navn, 'Art Nouveau' på fransk og 'Jugendstil' på tysk. Kunsten til disse nye kunstnerne ble derimot ikke så godt tatt imot. Da Klimt skulle levere maleriet som Universitetet i Wien hadde bestilt i 1901, avslo de det ummidelbart sammen med hans nye forsøk. En annen kunstner, Oskar Kokoschka, ble utvist fra universitet han studerte på, og andre ble kastet anklager på, slik at de ble straffet. Det var et skille mellom estetikken til de unge, ekspresjonistiske kunstnerne og andre kunstnere.

Gustav Klimt fikk æren av å bli den første presidenten av Wiener Sezession, og gjennom sin suksess fikk oppdrag av det nye Universitet i Wien å lage tre takmalerier som skulle representere medisin, filosofi og rettsvitenskap, med et tema av 'lysets triumf over mørket'. Over den tiårsperioden hvor han jobbet med dette oppdraget ble han stadig mer innvolvert i de nye uttrykkene i kunsten, og hans endelige verk var langt ifra det universitetet hadde ønsket. Han fortsettet å produsere malerier av mørk natur med psykologiske undertemaer, og det oppstod en krise hvor det var tydelig at kunsten som var ønsket ikke passet opp mot den kunsten mange kunstnere ville produsere. Mens akademiene ville ha estetisk fine malerier, dro kunstnerne på reiser gjennom menneskepsyken gjennom kroppslige portretter med psykologiske og seksuelle elementer.

På denne tiden begynte Henri Matisse å eksperimentere med skulpturer. Han fikk råd fra en beundret skulptør, Auguste Rodin, at han måtte legge mer detaljer og finpusse skulpturene sine. Ingen av hans råd var tatt imot, og Matisse bega seg derimot på sin egen vei som så ut til å gå motsatt fra det hans nærmiljø rådet han om. Han eksperimenterer med et røffere uttrykk som kunne minne om Medardo Rossos stil som var inspirert av de impressjonistiske penselstrøk. Han valgte å jobbe mer med formen i skulpturene for å ikke ødelegge den fysiske formen på skulpturen, men innså selv at han ikke var noen realist.

1903 - Inspirasjon fra stammekunst og primitive ideer

På sent 1800-tallet var det fire kunstnere som hadde stor påvirkning på modernistene, hver med sine egne ideer til kunsten. Blant disse var Paul Gauguin, som skulle bidra til utviklingen av en ny stil. Han var opptat av det visuelle potensialet, og mange var inspirerte til både å dra sørover til ukjente land eller forsøke å prøve ut en tribal stil hjemme. Kunsten deres var eksotisk med sterke farger og enklere former. De ble bygd opp av fantasier om det primitive og forenklede og var sett på av primitivistene som 'rent', mens den europeiske kunsten var korrupt. Gauguins ideer og malerier inspirerte andre kunstnere slik som Picasso og Matisse, som tok det med seg i sin kunst med sine egne variasjoner. Typiske motiver involverte mennesker med mørkere farge for å gi inntrykk av det eksotiske, eller nakne kvinnekropper som lå på siden med kroppen vridd mot publikum. Det var sett som viktig for de primitive kunstnerne å besøke utstillinger for stammekunst, sirkus og andre annledninger som kunne gi liknende atmorfære.

1906 - Cézannes kunstarv

Det var på begynnelsen av 1900-tallet da Cézanne trakk seg unna offentligheten at hans populæritet begynte å stige betraktelig. Det ble skrevet mange artikler om ham og kunstinteresserte kunne levere inn svar til en undersøkelse om hva de syntes om ham. Etter hans død i 1906 var hans popularitet på topp, og det ble stilt spørsmål om impressjonismen var ferdig eller om det var en utvikling til noe annet. Dette var skiftet til postimpressjonismen, og kunstnerne innenfor den nye bevegelsen la fokuset på at fargene og linjene skulle bli uavhengige fra objektet de forestilte, slik at deres ekspressive funksjon skulle fremheves. Matisse begynte å begi seg på denne stilen under Paul Signacs lære og dro til Saint-Tropez for å arbeide med ham. Matisse eksperimenterte og lekte mye med farger i bildene sine, mennesker kunne opptre i både blå og lilla, og penselstrøkene var små og prikkete. Maleriene hans ble lattergjort, men fikk stor oppmerksomhet. Da hans maleri "The Woman with the Hat" ble kjøpt steg hans berømmelighet, og han fikk sin egen stil typisk for sine malerier. Han var opptatt av fargenes forhold til hverandre i maleriene sine, og kunne bruke selv de hvite og umalte områdene av lerret til bildets fordel.

1907 - Primitivismens angrep på mimetisk representasjon

Da Pablo Picasso først malte "Les Demoiselles d'Avignon" var det lite oppmerksomhet rundt den og mange hadde knapt hørt om den, frem til Jacques Doucet kjøpte den for å ha med til en sang. Det var generelt allmenngodkjent at dette maleriet var det første kubistiske maleriet med sin form og dimensjoner. Bildet ble kritisert for mangel av sammensetting, og de to ulike stilene på hver side ble sett som en overgang av interesse fra arkaisk iberisk skulptur til afrikansk kunst. Bildets komplekse struktur ble av interesse for William Rubin, som skrev en lang studie om maleriet og Picassos dødsangst. Bildet kan sees i et freudisk perspektiv, hvor andre typiske nakenmotiver av kvinner var inviterende og åpen, mens hans maleri utfordrer den mannlige beskueren, og innsinuerer at hans komfortable posisjon ikke var så sikker som han kunne tro. Dette var sannsynligvis en av grunnene til at publikum avstod bilde så lenge som de gjorde, og Matisse reagerte med avsky da han først så bildet, og uttalte at Picasso var "født for å ødelegge malekunsten".

1908 - Wilhelm Worringer utgir "Abstraksjon og Empati"

Den tyske ekspresjonisten Wilhelm Worringer undret over det abstrakte mens han var på fronten under den første verdenskrig. Om at de kanskje lenge før nå også hadde sett med et beundrende blikk mot det abstrakte, og tenkte på hvordan de kunne ha blitt til. Tittelen til teksten hans "Abstraksjon og Empati" viser til det å kunne knytte kunsten til to ulike psykiske tilstander. Worringer mente at lysten til å begi seg mot det abstrakte var et resultat av indre uro inspirert i mennesket fra verden utenfor. Den primitive mannen så naturen som et fiendtlig kaos, og etter å ha lagd et kulturhierarki, plasserte Worringer det primitive på bunnen. Han satt heller ikke modernismen høyt i hierarkiet, da det også vendte seg mot det abstrakte.

1909 - F.T. publiserer det første futuristsike manifest

Da Filippo Tommaso Marinetti publiserte det første futuristiske manifest 20. februar 1909 var det et signal på at futurismen var på vei. Den så på massekulturen med åpne armer og ønsket å binde den med avant-garden. Futurismen hadde bakgrunn i den franske symbolismen, neo-impressjonismen og kubismen. Etter det første manifestoet, skulle det følge flere skrevet av andre kunstnere som ble med i bevegelsen. Strategiene til futurismen var sentrert rundt tre problemer. Det første var fokuset på synestesi, som gikk på å bryte ned grensene mellom sansene. Det andre var at futurismen ønsket å bygge en analog det pittoriske og eksisterende teknologi av syn og representasjon, slik som kameraet. Det tredje var futurismens fordømmelse av den fortidlige kulturen, dens aggressive angrep på overklassens tradisjoner og dens store ønske om å integrere kunsten med den moderne teknologien.

Litteratur

Foster, Hal et al., Art Since 1900. Thames & Hudson, London. 2016.