Greenberg, C. "Modernistisk maleri" 3
"Modernistisk maleri" er et kapittel i boken "Den modernistiske kunsten " fra 2004 av den amerikanske kunstkritikeren Clement Greenberg (1909-1994). Artikkelen "modernistisk maleri " ble først publisert i 1960 i en pamflett utgitt av Voice of America og senere revidert flere ganger. Jeg vil her gi et kort sammendrag av artikkelen. Clement Greenberg(CG) hadde stor innflytelse på kunstutforming og kunstkritikk i perioden 1945-60 og hans meninger som fremkommer i artikkelen er derfor viktige for å forstå datidens kunstoppfatning og de rådende tendenser i forståelsen av modernismen.
Modernistisk kunst
Modernismen favner nesten alt som er virkelig levende i vår kultur sier CG her. Modernismen begynte med filosofen Immanuel Kant . Han var den første som kritiserte kritikkens redskaper og blir derfor av CG sett på som den første modernist. Modernismen bruker de metodene som er karakteristiske for en disiplin til å kritisere samme disiplin. Modernismens selvkritikk vokser ut av opplysningstidens kritikk. Modernismen kritiserer innenfra- med egne midler mens opplysningstidens kritikk er fra utsiden. Opplysningstiden neketet kunsten å bli tatt alvorlig. Kunsten var på vei til å bli nderholdning og underholdning til å bli terapi. Ut fra dette mente CG at kunsten måtte bevise at den hadde en selvstendig verdi. Kunsten s verdi skulle være uavhengig av annen aktivitet. Han argumenterer her for en slags ”ding an sich” fra Kant.
Hver enkelt kunstform måtte argumenter for sin egen verdi og dermed sin egenart. PÅ denne måten ble kunsten splittet opp i forskjellige kunstformer og hver form måtte begrunne sin eksistens. Hver kunstform måtte være ”ren” sier CG og ved denne renheten forme sin egen eksistens. Ved dyrking av ”renhet” ville man få frem spesielle kvalitetskjennetegn for hver kunstform og det ville være disse som ga den spesielle karakteristikken for de forskjellige formene.
Maleriet
Maleriets karakteristika er flaten, rammen og fargen. For maleriet var det flaten- og flatheten som var det unike kjennetegn. Flathet er det eneste maleriet har som det ikke deler med noen annen kunstart. Rammen var begrensende og likt med teateret , farge var et middel man brukte både i teater og på skulptur. Modernistisk maleri orienterte seg derfor mot flathet i følge CG. CG sier videre at hos de gamle mestere ser vi først motivet i bildet og så selve bildet mens hos modernistenes bilde ser vi først bildet.[1] Avgrensning av flaten er ikke viktig for modernistene (vekk med rammen). Det er det gjenkjennbare rommet som er fjernet hos modernistene. Motivet kan godt være der bare det er i et ”uvirkelig” rom. CG mener ut fra overnevnte at Manet var den første modernist. Hans bilder hadde et flatemessig preg. Rommet i maleriet var uvirkelig ,men Manet lot motivet være gjenkjennbart.
CG fremhever at abstraksjon og det nonfigurative ikke er nødvendige momenter i billedkunstens selvkritikk, selv om Kandinsky og Mondrian mente det.[2] CG sier at det er assosiasjonene ved de fremstilte tingene som fanger det unike i bildet.[3]
Tredimensjonalitet er skulpturens domene og må fjernes fra maleriet for å fremme maleriets autonomi mener CG.[4] Dette medfører at maleriets utforming bør være abstrakt. Naturalistiske og realistiske malerier er mer skulpturelle, med skyggelegging og dybdevirkning. Det modernistiske maleriet må fjerne seg fra denne tradisjonen og finne maleriets autonomi. Maleriet skal ikke være illusjonistisk eller litterært. Maleriets autonomi ligger i flatepreget. Det modernistiske maleri er blitt abstrakt i kampen med å fjerne det tredismensjonale/skulpturelle.
Den anti- skulpturelle tendens så man også på midten av 1800-tallet. Modernismen fortsatte denne utviklingen. Som nevnte over var Manet den første modernisten sier CG. Impresjonistene var mot skyggelegging og modellering og beveget seg bort fra det skulpturelle. Cezanne og kubistene reagerte i det skulpturelles navn mot impresjonistene, men endte opp med en kunst som var enda mer flatepreget enn i noen vestlig kunst siden Giotto og Cimabue.[5]
De gamle mestere malte med en illusjon om reell dybde- man kunne gå i bildet. Det modernistiske maleriet gir illusjon av en dybde man bare kan gå inn i med blikket. CG mener at maleriets flate skal gi rom for optisk illusjon.[6] De nyeste abstrakte malerier understreker og fortsetter impresjonistenes vektlegging av synssansen. Det å henvende seg hovedsakelig til denne sansen , det optiske, er det som er unikt for billedlig kunst.[7]
CG understreker at modernismen ikke er et brudd med fortiden, men representerer en kontinuitet og vil være en videreutvikling.[8] Modernismen vil uansett utvikling være forståelig i forhold til fortiden. CG mener at modernistisk kunst tilhører samme kulturelle tendens som moderne vitenskap. Det er bare innenfor vitenskapelig metode at det kreves at et problem løses på sammen måte som det er fremstilt på.[9] Den modernistiske kunstens selvkritikk er i stor grad utført ubevisst og ikke planmessig, på denne måten skiller den seg fra den vitenskapelige metode. Kunsten selvkritikk har fremkommet gjennom praksis og har ikke vært et teoretisk metode sier CG.[10]
Avslutning
Artikkelen tar for seg betingelser for det modernistiske maleriet slik Clement Greenberg ser det. I modernistisk kunst må hver kunstart finne sin egen autonomi og dyrke denne for å ”rettferdiggjøre” kunstens eksistens. Hver kunstart skal være ”ren” og for maleriets del vil renheten bestå i å dyrke flaten og flatheten. Bildet skal hverken være skulpturelt, illusjonistisk eller litterært, men det kan gjerne være assosiativt og gi rom for optisk illusjon.
Den moderne kunsten er ikke et brudd med tidligere tiders utvikling, men er videreutvikling og en kontinuitet. CG kan virke puritanistisk i sin fremstilling av disse ”absoluttene” og gir lite rom for andres mulige tolkninger av samme utviklingstrekk. CG var en dominerende skikkelse og mye skjedde på hans premisser. Dette har kunnet virke hemmende på datidens kunstutviklingen og kunstkritikk. CG syn på den modernistiske kunsten var dominerende i tiden 1945-60.
Litteratur
Greenberg, Clement. "Den modernistiske kunsten", oversatt av Agnete Øye, Pax Forlag, Oslo 2004.
av ALR
[1] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 146.
[2] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 146.
[3] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 147.
[4] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 147.
[5] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 149.
[6] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 151.
[7] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 151.
[8] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 153.
[9] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s152.
[10] Greenberg, "Den modernistiske kunsten", s 152.
