Gunnarsson, T. "Grez-sur-Loing och Konstnärskolonierna kring Fontainebleauskogen"
Kunstnerkolonier defineres som løse grupperinger av mer eller mindre varig art holdt sammen av et ideologisk og stilistisk fellesskap.
Innhold
Innledning
Torsten Gunnarssons artikkel tar for seg ulike kunstnerkolonier som ble dannet sør for Paris fra 1820-tallet fram til ca. 1890. Koloniene besto av progressive kunstnere, og dannet skole for kunstmalere. Gunnarsson viser hvordan kunstnerkoloniene representerer ulike epoker i moderniseringen av malerkunsten. Barbizon-skolen og 'plein air'/friluftsmaleriet og landskapsmaleriet med landlige figurer ved kunstnere som Jean-François Millet (1814-1875) og Jules Bastien-Lepage (1848-1884) var store forbilder for de nordiske kunstnerne som søkte seg til slike kolonier, men på 1880-tallet var disse blitt eldre menn eller var døde, og Barbizon var overtatt av turister. Grez-sur-Loing hadde tatt over som samlingssted for særlig nordiske og engelsktalende kunstnere, impresjonistutstillinger hadde funnet sted i Paris og gitt nye inntrykk, og man søkte fornyelse.
Gunnarssons artikkel legger hovedvekten på kunstnerkolonien i Grez - en landsby med beliggenhet noe lenger sør for Paris enn Barbizon, men fra 1861 lett - og moderne - tilgjengelig med jernbane. Gunnarsson drøfter spørsmålsstillinger som hva som lokket kunstnere til slike kolonier, hvilken betydning de fikk, hvordan kunstneriske impulser innen koloniene ble spredd, hvilken interaksjon som fantes mellom de ulike gruppene, og hvordan disse skal vektlegges i forhold til inntrykkene fra fransk maleri. Gunnarsson ønsker gjennom dette å knytte seg til en allerede pågående diskusjon om det fantes en spesiell 'Grezstil', en diskusjon som spesielt for Sveriges del på nytt ble aktualisert gjennom Alexandra Herlitz sin doktorgradsavhandling Grez-sur-Loing revisited : the international artists' colony in a different light i 2013, hvilken Gunnarsson avventet før han publiserte denne artikkelen.
Kunstnerkolonien i Grez-sur-Loing
Kunstnerkolonien i Grez ved elven Loing, var ikke den første av kunstnerkoloniene som oppsto i dette området utenfor Paris. Allerede før midten av 1800-tallet var den første internasjonalt betydningsfulle kunstnerkolonien blitt etablert i landsbyen Barbizon som lå nord-vest for Fontainebleauskogen - gamle kongelige jaktmarker med mektige trær og klippeformasjoner. I dette skoglandskapet søkte kunstnere som Jean-Baptiste-Camille Corot (1796-1875), Théodore Rousseau (1812-1867), Charles François Daubigny (1817-1878) og Jean-François Millet det enkle og naturlige. Dette var første skritt mot avvikling av idealisme og en revurdering av mål og hensikt for malerkunsten. Kunstnerne søkte etter noe opprinnelig og urørt gjennom friluftsmaleri og landskapsmaleri i landlige omgivelser. Nærheten til Paris, og etter hvert også tilgjengelighet ved jernbaneutbyggingen, fellesskap med likesinnede - også fra utlandet, samt lave levekostnader, var av betydning både for etablering, og for at så mange søkte seg til Barbizon.
På 1870-tallet skjedde det en overflytting fra Barbizon til Marlotte, Montigny og Grez, ikke bare fordi det kom mange turister til Barbizon, men det var også et brudd og et generasjonsskifte, og det var ønske om fornyelse. Barbizon var blitt for knyttet til de gamle malerne. Det spesielle ved Grez, som i utgangspunktet bare var en vanlig fransk pittoresk landsby, var at nesten bare utenlandske kunstnere dro dit. På 1880-tallet kom også mange nordiske kunstnere, og de dannet en epoke. Kunstmalerne fant et uformelt fellesskap der de kunne eksperimentere med det de hadde lært i Frankrike og videreutvikle det sammen med andre i et lyst kulturlandskap med folkeliv og Jules Bastien-Lepage som forbilde i realistiske, stemningsfulle, men upolitiske skildringer - altså en nyorientering hos kunstnere med ferske inntrykk fra datidens mest radikale kunst.
Debatten om 'Grezstilen' og kunstnerlige inntrykk
Til spørsmålet om det ble utviklet en særlig 'Grezstil' anfører Gunnarsson at motivenes verdimessige betydning sank, mens selve utførelsen ble det sentrale med impresjonistisk teknikk. Bildene var ofte høststemninger med enkelte figurer og bruk av gråtoner som antagelig kan føres tilbake til innflytelsen fra Bastien-Lapage og til de grå steinhusene i landsbyen, men det er omdiskutert hvorvidt det finnes en 'Grezstil' siden majoriteten av verk mangler en spesifikk fellesnevner. Det er også omdiskutert om de engelsktalende malerne har påvirket de nordiske malerne. Gunnarsson mener at det var inntrykk fra en rekke franske kunstnere som var smeltet sammen til det som er blitt kalt 'Grezstil', ikke at den primært bygde på inntrykk fra Bastien-Lepage, som Michael Jacobs hevder, og at impresjonismen slo gjennom på slutten av 1880-tallet som resultat av naturalismens synkende poularitet. Den amerikanske kunsthistorikeren William H. Gerdts mener at det kan ha vært en gjensidig innflytelse mellom skandinaver og den engelsktalende grupppen, og at 'protoimpresjonisme' hos de nordiske påvirket amerikanerne.
Debatten om "Historien om Grez"
Gunnarson avventet å publisere sin påbegynte artikkel i påvente av Alexandra Herltz sin doktorgradsavhandling om den internasjonale kunstnerkolonien i Grez. Han kunne dermed ta med også denne i sin drøfting. Herlitz har undersøkt om historieskriving om Grez har vært altfor nasjonalt preget, om kontakten og påvirkning mellom de nasjonale grupperingene dermed er blitt usynliggjort, og om dette har bakgrunn i at det er nedtegnelser fra kunstnerne selv som har vært hovedkilden for historieskrivingen. Herlitz tar stilling for at den svenske kolonien ble influert av engelske og irske malere som allerede var på plass. 'Grezstilen' defineres mot denne bakgrunn blant annet av dempet koloritt, melankolske stemninger med ensomme figurer, høstmotiver og høye horisontlinjer som er basert på inntrykk fra japansk kunst. Ytterst sett var disse trekk hentet fra datidens 'juste milieu'-kunst med Barbizon-skolen og blant andre Bastien-Lepage som mulige forbilder. Ingen karakteristiske trekk ble skapt i Grez, men det var måten inntrykkene ble kombinert på som ble til 'Grezstilen'. Herlitz går langt i å hevde at kunstnerne har ønsket å forme narrativet selv ved å fornekte utenlandsk innflytelse. Denne historien er blitt gjenfortalt og reprodusert så ofte at det er blitt sannhet. Bakgrunnen for dette skal ha hatt et nasjonalt og kunstpolitisk formål, men Gunnarson avviser dette som 'konspiratorisk'.
Litteratur
Gunnarsson, Torsten, "Grez-sur-Loing och Konstnärskolonierna kring Fontainebleauskogen".Konsthistorisk tidskrift, 1/2015.
Litteratur for videre lesing om "Grez-debatten" i Sverige
Björk, Thomas, "Nermontering av nationellt präglad konsthistoria" i Respons, 2/2014.
Herlitz, Alexandra, Grez-sur-Loing revisited : the international artists' colony in a different light. Stockholm & Göteborg:Makadam förlag. 2013.
Littberger Caisou-Rousseau, Inger, "Konstnärskolonin i Grez-sur-Loing i nytt ljus" i Nordica, 2014.
