Halén, W. "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa' " 1
Innhold
"Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet"
Nasjonalgalleriets utstilling "Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet" i 1994-95, hadde fokus på den frie og anvendte kunsten og dens søken etter en helhetlig estetisk holdning til utforming av tingene vi omgir oss med og miljøene vi lever i, ved overgangen til 1900-tallet. Ulike strømninger manifesterte seg i ulike bevegelser internasjonalt, som "Art Nouveau" og "Jugend" på kontinentet og "Arts & Crafts" bevegelsen i England. Disse idéene slo også røtter i Norge, og kom til uttrykk i en higen etter en særegen nasjonal dekorativ stil, og blir gjerne forbundet med de sterke nasjonale strømningene i landet fram mot 1905. Utenlandske impulser ble omformet og var med på å skape det særegne nasjonale uttrykket med røtter i folkekunsten og norsk middelalder som tok form denne tiden.[1] Det er denne konteksten, påvirkningen fra utenlandske impulser, og særlig impulser fra Japan som Widar Halén tar for seg i sin tekst om "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa nu'", i den omfattende utstillingskatalogen fra 1994.
"Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa nu'"
"Den bevegelse som fra Japan går over Europa nu, kommer fordi den dekorative kunsten har lagt nede, - lagt uvillig langt nede. Mens Japan har lagt hele sitt naturalia i sin dekorative kunst", skrev Gerhard Munthe i en notatbok i midten av 1890-årene. Den bevegelsen Munthe tenker på, skriver Widar Halén, er japonismen som utviklet seg i Europa og Amerika etter at det feudalske Japan i 1853 åpnet grensene sine for omverdenen. Blandt vestens kunstnere førte impulser fra Japan til en Japan-mani i 1860- og 70-årne. Selv fra de ulike navnene på denne bevegelsen: Japnoisme, the Japan craze eller the cult of Japan i henholdsvis Frankrike, England og Amerika, kan vi lese Japan-manien som gikk over vesten og som omfattet så ulike grupperinger som pre-rafaelittene, impresjonistene, Arts & Crafts-kunstnere og de første kunsthåndverkerne. I Skandinavia var det særlig impulser fra Jugend-stilen som utvilket seg i tysktalende land og fra the Aestethic Movement og the Arts and Crafts Movement i England som gjorde seg gjeldende.[2]
Fleskum-sommeren
Sommeren 1886 dannet kunstnervennenen Gerhard Munthe, Christian Skredsvig, Harriet Backer, Kitty Kielland, Eilif Pettersen og Erik Werenskiold kunstnerkollektiv på Fleskum gård ved Dælivannet i Bærum. Alle hadde de studerte i München eller Paris og flere av disse, særlig Munthe og Werenskiold ble viktige frontfigurer for den dekorative bevegelsen, også kalt den estetiske bevegelsen som utviklet seg på slutten av 1800-tallet, skriver Halén i sin artikkel. Han trekker også fram at flere hovedverk i norsk kunst ble skapt denne sommeren på Fleskum gård, men at det er først i de senere årene at man er blitt klar over inspirasjonen fra Japan i disse verkene. Widar Halén viser her til at kunsthistoriker Marit Werenskiold har pekt på japonisme-tendenser i f.eks. Munthes Fra Bærum og Epletreet (Aften), Werenskiolds Opprensing av en grøft, og Eilif Pettersens forstudier til Nocturn (1887).[3] I 1885 kom Karl Madsens bok Japansk Malerkunst (København 1885) ut og både Christian Skredsvig og Eilif Pettersen var nære venner med Madsen. Det er derfor god grunn til å tro at denne boken og annen litteratur om Japan var kjent for Gerhard Munthe og de andre som oppholdt seg i kunstnerkolonien på Fleskum, skriver Halén.[4] Både Werenskiold og Skredsvig hadde bragt med seg japanske kakemono-malerier fra sine opphold i Frankrike. Det er tydelig, skiver Halén at både Werenskiold og Fleskum kunstnerne forøvrig var godt informert om japonismens betydning.[5]
Den dekorative kunsten
Karl Madsens bok Japansk Malerkunst hadde utvilsomt en stor påvirkning på den estetiserende gjenstandskulturen som utviklet seg i Skandinavia på den tiden boken kom ut, skriver Halén i sin artikkel, men påpeker at det ikke er dokumentert at Gerhard Munthe eide boken, men at det er stor sansynlighet for at han gjorde det. I boken omhandler Madsen også japansk kunstindustri og fremhever blandt annet den utstrakte bruken av nasjonale myter og uanseelige lokale motiver, og den tette forbindelsen mellom billedkunst og kunstindustri i Japan.[6] Halén trekker frem at da Den Kgl. Porcelainsfabrik i 1888 fikk sitt gjennombrudd på Verdensutstillingen i Paris, kunne man se underglasur-malerier med tydelige japanske forbilder av den norsk-ættede Arnold Krogh, men med klare sjællandske dekormotiver som understreket de nasjonale danske verdiene. Dette må ha virket som en katalysator for utviklingen av den daske dekorative bevegelsen, men også for det svenske og norske kunstnermiljøet. Munthe tegnet sine førset mønster for Porgrunn Porcelænsfabrikks underglasur-porselen tidlig på 1890-tallet hans bruk at nasjonale motiver var da fremtredende, som i Blåveis, 1893, og Halén skriver at: "Det var merkelig nok denne kombinasjonen av dansk og japansk innflytelse som, vinteren 1890-91, utløste Munthes idéer om en fornyelse av kunstindustrien med basis i en særege norsk estetikk." Det ble også hevdet, skriver Halén, at det var mange likhetstrekk mellom europeiske middelalderkunst og den feudale japanske kunsten, og at det var dette som må ha appelert spesielt til Munthes middelalder-interesse. Men han påpeker også at selv om Munthe var nasjonalt interessert, kunne han se utover den navlebeskuende dragestilen, - og ta til seg den nye dekorative bevegelsen "som fra Japan går over Europa nu".[7] Halén går videre i sin aritikkel inn på Gerhard Munthes utkast til kunstnermerker, hans tapetmønstre, bruk at fugleperspektiv, motivkrets, flatemessige abstraksjoner, bruk av kraftige konturlinjer og hans fargebruk har tydelige referanser til japansk kunst. Også Munthes bokillustrasjoner, utsmykning av "Eventyrrværelse" på Holmenkollen Turisthotell trekkes fram som verk influert av japonismen, skriver Halén. [8]
Litteratur
Halén, W. "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa' ". I Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet, 77-11, Oslo: Nasjonalgalleriet, 1994.
