Hannah Ryggen - Drømmedød

Drømmedød, Hannah Ryggen, 1936. Foto: Anders Sundet Solberg

Drømmedød er en billedvev laget av den svensk-norske kunstneren Hannah Ryggen.

Verket

Veven ble ferdigstilt i 1936, og er et av de største verkene fra Ryggens mest produktive periode som var mellom 1935 og 1941. Veven måler 235 x 271 cm, og består av ull- og lingarn. Verket tilhører Nordenfjelske Kunstindustrimuseum.

Vevens motiv er delt i to, mennesker på den øverste halvdelen, og to ensfargede brune blokker og en svastika-mønstret del på den nedre halvdelen. I den øverste delen sees menneskefigurer bak fengselsgitre på sidene, mens i midten er det tre figurer som tilsynelatende kveler en fjerde figur, som har bena utenfor den mønstrede delen av teppet.

Bakgrunnen for motivet

Som andre verk av Ryggen, slik som Etiopia fra 1935, er Drømmedød et svært politisk verk. Motivet er basert på de politiske mishandlingen av den tyske skribenten og fredsaktivisten Carl von Ossietzky, som allerede i 1931 anklages for landsforræderi og spionasje. Han blir som følge av dette dømt til ett og et halvt års fengsel. Han blir igjen fengslet, i likhet med en rekke andre regimekritikere, etter Riksdagsbrannen i 1933.

Ossietzky ble for første gang foreslått som kandidat til Nobels fredspris i 1934, men ble ikke tildelt prisen for 1935 før i 1936. Han fikk ikke lov av tyske myndigheter til å reise til Norge for å motta prisen. Etter Hitler kom til makten i 1933, ble Ossietzky sendt til konsentrasjonsleir, hvor han pådro seg tuberkulose, og han var fra 1936 til han døde i 1938 under konstant politioppsyn. Hans motstandsarbeid ble mye omtalt i norsk presse i 1935 og 1936, og hans fengsling ble et symbol på Det tredje rikets mishandling av opposisjonelle stemmer og kunstnere.

Biografi

Hannah Ryggen ble født Hanna Josefina Maria Jönsson i Malmö i Sverige i 1894. Etter endt lærerutdanning tok hun som ung voksen tegne- og maletimer hos den danske kunstneren Fredrik Krebs i Lund. I 1922 fikk hun stipend for å dra til Dresden og studere maleri. Her traff hun sin kommende ektemann Hans Ryggen, som også var kunstmaler. Etter å ha giftet seg i 1923, flyttet de to i 1924 til Hans' hjemsted i Ørlandet i Trøndelag. Det var rundt denne tiden at Hannah Ryggen gjorde overgangen fra maleri til billedvev. I Norge har vevkunsten hatt en særs viktig rolle, med dype røtter i folkekunsten. Dens historiske karakter, i tillegg til at det krevder en mer langsommelig prosess, var noe av det som trakk Ryggen mot veving. Videre var det en kunstform særlig dominert av kvinner, og Ryggen ville dermed unngå en kjønnsdiskriminerende sammenligning med mannlige kolleger. Utfordringen ble da å syneliggjøre billedvev som kunstform likeverdig med maleri og skulptur, og ikke bare som et håndtverk uten kunstnerisk verdi. Sammen med vevkunstner Frida Hansen, som opererte i jugendstil, var Ryggen sentral i arbeidet for å bringe billedveven frem i lyset og bryte opp de kjønnsrollebaserte inndelingene i kunstmiljøet i Norge.

I sitt kunstnerskap var Ryggen svært opptatt av de stilmessige grepene som eksisterte i den norske vevtradisjone. Det at hennes fascinasjon for tradisjonelle norske stilgrep, særlig flatestil, sammenfalt med en generell oppblomstring av interesse for norske sagaer, motiver, eventyr, folkekunster på 1920- og 30-tallet, gjorde hennes billedvever relevante. Hun var også svært dyktig innen plantefarging og hadde en holistisk tilnærming til sine verker.

Hannah Ryggen døde i Trondheim i 1970.