Harald Kihle - Storgutdrapet
Innhold
Storegut-drapet 1943-44.
Biografi
Harald Kihle (født 3.juli 1905, død 2.august 1997) var en norsk billedkunstner.[1]Hans produksjon består av papirarbeider, malerier, grafiske blad, tresnitt og tegninger. I Norge er han mest kjent for heste-motivene sine. Til tross for å vokst opp på Borre[2], fikk kunstneren tidlig en fascinasjon for Telermark med dets landskap og natur. Men opphavet kan også ligge i en tidlig interesse for folke-historier og sagaer[3]. Det er heller ikke så oppsiktsvekkende at det er hestene ble gjort til gjenstand for studie i denne sammenheng. Hesten har opp til nyere tid spilt en viktig og dominerende rolle i menneskets hverdagsliv. Den ble brukt i arbeidet, til fest, til sport og var en del av husholdningen. Kihles hester er presentert i et spenn fra det lekene ("Hesteleik"), hverdagslige (Tømmerkjøring), det fantasifulle (Vår i Telemark), til det dramatiske (Udåd). Harald Kihle ble i sin samtid kjøpt inn av private og offentlige samlinger, og mottok en rekke stipendier og andre utmerkelser.
- ↑ Harald Kihle, Heidersskrift til 70-årsdagen 3.juli 1975
- ↑ Norsk Kunstnerleksikon, Harald Kihle.
- ↑ Kunstnerportretter - intervjue med NRK 26.01.1988.
Verket
”Storegut-drapet” regnes for å være et av hovedverkene til Kihle. Det er også å anse som et museumsverk. Bakgrunnen for motivet knytter seg diktverket ”Storegut” av Aasmund O.Vinje. Kihle ble forespurt om han var interessert i å lage illustrasjoner til en praktutgave som skulle gis i 1951. Dette gjorde Kihle i samarbeid med kunstneren Henrik Sørensen, og illustrerte diktsamlingene med tresnitt. Maleriet som er avbildet, befinner seg i Nasjonalgalleriets eie og ble anskaffet av Skipsreder Ditlef Simonsen. Arbeidet ble gjennomført i tidsrommet 1943-1944.
Selve hovedverket er utført i olje på lerret, med målene 81 x 95 cm. Tresnitt som teknikk er variabel, i den forstand at det er flere måter å tilnærme seg virket på ved valg av tresort og utarbeidelse. Det er en fordel at tresorten ikke er for hard og flisete, slik at det blir vanskelig for kunstneren å arbeide med. Som oftest tas i bruk furu, men Kihle tok i bruk gran som dessverre innehar de ovennevnte egenskapene. Årsaken til dette er at Harald Kihle benyttet seg av sin egen trykksverte som ikke lett lot seg feste i furuen, som inneholder terpentin. Dermed tok han i bruk gran.[1]
Bakgrunnen for motivet
Diktsamlingen ”Storegut” er skrevet av den norske dikteren Asmund Olavsson Vinje (1918-1870) første gang i sitt eget tidsskrift Dølen i 1866.[2] I korte trekk omhandler diktene en fars beretning om sin sønn. Hva som er forankret i virkeligheten og ikke kan være gjenstand for diskusjon, men Vinje selv skriver at det er en sann historie. Sagnet om Storegut regnes i hovedsak som en del av folkefantasien. Diktsamlingen har også et lyrisk og til dels musikalsk aspekt ved seg.
I prosessen med bearbeidelse av illustrasjonene (tresnittene) og maleriet, la oppholdet i Arabygdi, Kvæven, Edland, Gøysløs og Bordalsvannet, fundamentet for inspirasjon og motiv. Alle de nevnte områdene var steder som ble berørt av historiene i diktsamlingen. Ved Bordalsvannet ble Storegut drept av fienden sin, Grytebekken i 1791. Stedet med steinrøysa går også under navnet ”Storegut- vollen” Også denne vollen i sg selv har vært gjenstand for motiv i et annet maleri fra 1942 med målene 41 x 48 cm.
Maleriet kan betraktes som stilisert og til dels arrangert, hvor "Storegut" er plassert inn i landskapet og gitt offerplasseringen.[3]
Teknisk er ansiktet meget godt og nøyaktig utført. Til sammenlikning med andre arbeider av Kihle, bærer det preg av et moderne uttrykk, og kan minne en fusjon av både Henrk Sørensen og Halfdan Egedius.
Tematikk
Maleriet og illustasjonene til diktsamlingen om Storegut kan anses som en psykologisk studie av handlingen. Den visuelle kunstneriske tilnærmingen bærer preg av et eksistensielt og ekspresjonistisk uttrykk. Temaene som ofte går igjen i folkefantasien og historiene fra bygdene er maktkampen, sjalusi, forelskelse, kamp på liv og død, hevdelse og enkeltindividers og samfunnets skjebne. Med handlingen in mente og som bakenforliggende teppe for motivet, utgjør "Storegut-drapet" en del av essensen for disse temaene.
- ↑ Kihle, Harald "Harald Kihle- tresnitt". Galleri Acanthus – Oslo 1980 s. 17.
- ↑ Aa.O.Vinje, Storegut, 2.opplaget, Christiania 1868, Forlagt av det norske Samlaget.
- ↑ "Harald Kihle- 90 år Retrospektiv utstilling", Kihlegalleriet Horten, Telemark fylkesgaller og Galleri Kaare Berntsen. Forord av Øivdin Storm Bjerke, cit.loc. s. 14.
