Hitler, A. "Speech Inaugurating the 'Great Exhibition of German Art'" 1

Introduksjons talen til Adolf Hitler ved åpningen av "Den store utstillingen av Sann Tysk kunst" i Munich 1937.

Bakgrunn:

Hitler anså avantgarde kunst som korrupt, ren galskap og beskrev det som kulturell bolsjevisme. Han refererte til moderne kunst en kunstform brukt av tåper, løgnere, eller kriminelle som hørte hjemme på sinnssykehus eller fengsel. Konsekvensen ble en utstilling i Munich 1937, med "Sann tysk kunst" som et motsvar og kontrast til avantgarde-utstillingen "Degenerate Art" som ble holdt samtidig i samme by.  

Talen:

Talen til Hitler startet med å fordømme moderne kunst. Han beskrev kunsten fra 1918 som en flodbølge av skitt og slim som ufrivillig ble "spydd" inn i livet til tyskerne. Den forferdelige stilen var ikke et produkt av tapt krig, men et resultat av et hastverk som kun fungerte på overfladisk vis. Gjennom dette tapet gjorde en allerede gjennomsyret syk kropp erfaringer av den totale innvirkningen av dets indre nedbryting. Hitler skyldte på jødedommen. Han mente den stod for sosial, økonomisk og kulturell kollaps. Han hevdet at jødedommen var sleip, med etablering i pressen med såkalt "kunstkritikk", med undergraving og ødelegging av den generelle sunne følelsen i dets domene. Jødedommen hadde tatt besittelse av midlene og institusjonene av kommunikasjon som formet og bestemte over folkets mening. Jødedommen gjorde at "kunst" ble definert som en internasjonal felles opplevelse, helt sett bort ifra forståelsen av dets integrerte sammenheng med en etnisk gruppe. Hitler var kritisk til at kunsten hadde fått et for anstrengt forhold til tid, og hevdet at kunst ikke lenger var kunst av folk eller raser, men kunst av en tidsepoke frigjort fra kunstneren. Med den slags teori ble kunst og kunstaktiviteter redusert til å til og med inkludere verkene til moderne skreddere og moteindustrier. Hitler mente at det var tåpelig at det hvert tiår kom noe nytt, som impresjonisme, futurisme, kubisme o.l.

Hitler hevdet at nå som Nasjonal Sosialismen hadde kommet til makten skulle det ikke lenger eksistere såkalt moderne kunst. Nasjonal Sosialistiske Tyskland ville igjen ha "tysk kunst", med evigvarende verdi, som summen av alle kreative verdier av et folk. Han henviste så til meningen med selve bygget utstillingen var i, og hevdet at konstruksjonen var ment å være et tempel for en sann og evigvarende tysk kunst, et hjem for det tyske folk - ikke bare for internasjonal kunst kun basert på et tiår. Kunst skulle nå være grunnlagt i folket, ikke i tiden. Kunst skulle ikke være mote, men basert på folket. Hitler hevdet at epokene hadde ingenting med det tyske folket å gjøre. Derfor ville han kvitte seg med all moderne kunst, og forbød det i det tyske folket sitt navn. Kunstnere skulle nå skape kunst for folket og igjen ville man se at folket skulle bli dommere av sin egen kunst. Hitler erklærte at åpningen av utstillingen "Den store utstillingen av Sann Tysk kunst" var slutten på den tyske kunsten sin tåpelighet og slutten på ødeleggelsen av kulturen. Starten på en krig med formål om å rense den tyske kulturen var begynt.

Litteratur:

Hitler, Adolf. "Speech Inaugurating the 'Great Exhibition of German Art'" i Art in Theory 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. s. 439-441. Harrison, C and Wood, P. Blackwell Publishing: 2003