Jung, C.G. "On the Concept of the 'Archetype'" 1

Carl Gustav Jung (1875-1961) hadde sammen med andre prominente psykoanalytikere som Sigmund Freud (1856-1939) og Jacques Lacan (1901-1981) stor påvirkning på den modernistiske kunsten. Med sitt fokus på det underbevisste manifesterte psykoanalysen seg først tydeligst blant surrealistene, men ble senere også svært viktig for feministisk teori og kunst. Det som skiller seg ved Jungs gren av psykoanalysen er hans teori om at det finnes en kollektiv underbevissthet.

Kollektiv underbevissthet

Freuds tanker om det underbevisste går i korte trekk ut i på at det er en del av psyken vår som inneholder de glemte og undertrykte tankene - en del av sinnet ligger under den bevisstheten vi har tilgang til i normal våken tilstand. Car Gustav Jung som tidligere samarbeidet nært med Freud brøt med ham på dette punktet, og mente underbevisstheten var mer kompleks enn som så. Jungs teori er at i tillegg til det underbevisste som er formet av den enkeltes erfaringer (den personlige underbevisstheten), har vi også et dypere lag i vår psyke, den kollektive underbevisstheten. Dette dypeste laget i vår bevissthet er universell og lik for alle og helt uavhengig av sosiale og kulturelle faktorer. Innholdet i denne dypeste kollektivet underbevisstheten kaller Jung for Arketyper.

Primære bilder

Jung argumenter for at vi mennesker ikke skiller seg nevneverdig fra andre arter på planeten, da et menneske på lik linje med for eksempel en kjøttmeis har distinkte egenskaper som gjør at man kan kategorisere de logisk under sin art. Derfor mener Jung at det derfor må være noe nedarvet “menneskelig” som finnes tilstede i alle mennesker - og at dette altså er den kollektive underbevisstheten. Ifølge Jung heter komponentene som vår alles dypeste underbevissthet er laget av arketyper (gresk: det opprinnelige mønsteret). Arketypene i den kollektive underbevissthet forholder seg som primære “bilder” og spesielt gjennom kreativitet og fantasi kan disse bildene bli synlige. De primære bildenes manifestasjon og hvordan representerer seg kan farges av ytre faktorer men det er en kjerne som alltid stammer fra den kollektive underbevissthet. Det vil derfor finnes noe universalt i kjernen av alle menneskers kreative utfoldelse, noe som gir kunsten en samklang på tvers av tid og kultur.

Kai Fjell

Kai Fjell (1907 - 1989) var en av de få norske kunstnerne som tok inn over seg surrealismen i mellomkrigstiden. Fjell hadde familiære bånd til Marie Hamsun og var i ungdommen i ferd med å havne på feil side med et medlemskap i Nasjonal Samling. Fjell kom i løpet av 30-tallet på andre tanker og inn mot verdenskrigen sympatiserte han med marxistene og kalte seg selv sosialist. Mulig var han politiske ståsted medvirkende i at utstillingen "Nyere tysk kunst" som ble holdt i 1932 fikk stor påvirkning på Fjell. I denne utsilingen var psykoanalysen ett av de sentrale temaene. Fjell ble tidlig opptatt av opptatt av Jung, Freud og psykoanalysen og han hentet også mye inspirasjon fra Edvard Munch. I tillegg hadde også den norske folkekunsten stor betydning for Kai Fjells maleri.

Kai Fjell, Voldsmannen (1933). Olje på lerret, Nasjonalmuseet.

Voldsmannen

Kai Fjells oljemaleri Voldsmannen fra 1933 er riktignok produsert noen år før Jungs artikkel, men maleriet både tematiserer og representerer noe universelt om det indre liv. Motivet er tydelig introspektivt der fokuset rettes mot hva mannspersonen tenker ikke hva han gjør. Vår tanker blir om hans indre liv blir trigget av tittelen voldsmannen og det ligger noe symboltungt i at han kikker ut på verden gjennom (det som trolig er) refleksjonen av sitt eget ansikt i ruten. Det er noe rotnorsk over miljøet som skildres med den mørke trelåven med lavt tak, kyrene i bakgrunnen og mannen ikledd kjeledress og skyggelue. Man trenger derimot ikke å ha noe kunnskap om de ytre faktorene som er farget av Fjells samtid for å ta innover seg maleriet, da man (for eksempel) kan tolke maleriet som en fremstilling av det universelt menneskelige det er å skulle konfrontere seg selv og forstå handlingene forvoldt av sin egen natur.

Litteratur

Jung C. G. 1992. On the Concept of Archetype i Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory : 1900-1990 : An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell.

Lund, Katrine, 2010, Kulturfront med nyanser rundt en tegning av Kai Fjell, Kunst og Kultur 93,

Thue, Oscar, 2014, "Kai Fjell" i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. - hentet 08.03.2021