Jung, C.G. "On the Concept of the 'Archetype'" 2
Innhold
Om Jung
Carl Jung (1876-1961) var en sveitsisk psykolog og psykoanalytiker. Mellom 1895 og 1900 studerte han ved universitetet i Basel, hvor Nietzsche hadde undervist tidligere som professor i filologi. I 1900 flyttet Jung til Zürich og startet å jobbe på mentalsykehuset i Burghölzli under legen Eugen Bleuler. Det var gjennom Blueuler at Jung kom i kontakt med Freud. Fra 1900-1912 arbeidet Freud og Jung sammen og var både kollegaer og venner. Deres vennskap surnet etter publiseringen av Jung's bok Psychology of the Unconscious (1912), hvor Jung stiller spørsmål ved Freuds teorier.
Det Personlig Underbevisste
Jung's forståelse av underbevisstheten leder ham til gjøre to distinksjoner. Den ene delen er den han kaller for det personlig underbevisste. Denne delen av underbevisstheten er i hovedsak bestående av våre personlige opplevelser, som glemte og undertrykte aspekter, som kan knyttes til vår subjektive oppfattelse av virkeligheten. Disse aspektene tar som regel form, i følge Jung, av indre følelser og sensasjoner som kan knyttes til ens subjektive erfaring. At underbevisstheten var bestående av undertrykte tendenser, som f. eks seksuelle, er noe Jung har til felles med Freud. Både Jung og Freud er derimot i klar opposisjon til hverandre når det kommer til hvilken rolle dette spiller for underbevisstheten. Hvorav Jung var under oppfatning at dette var kun en liten del av hva han selv anså for å være underbevissthetens totalitet. Jung's oppfattelse av underbevisstheten var mer enn kun subjektiv, og var bestående av noe som var felles for alle mennesker.
Det kollektive underbevisste
I sin undersøkelse av underbevisstheten døper Jung en del av menneskets bevissthet for kollektiv. Han knytter ordets historiske betydning til gamle Hellas og setter det i sammenheng med Platons eidos. Hans interesse for alkemi og religion blir også bragt frem ordets betydning, og da spesifikt i ulike forklaringer av Gud, forstått som arketypisk lys. Jung mener at den delen av underbevisstheten han snakker om er et særpreg som alle mennesker har, og forklarer det som en a-priori egenskap vi deler som art. Videre forklarer Jung noe av problematikken ved å undersøke og forstå det kollektive underbevisste. Han peker til det faktum at vår (mennesker) forståelse av psykisk eksistens (mentalt liv) er formet og definert ut i fra vår egen bevissthet. Hvilket gjør det tricky å forstå noe som ikke har de samme kvalitetene. Han forklarer at det kollektive underbevisste eksisterer uten innhold, men har muligheten og evnen til å finne sted innenfor tid og rom. Dette gjør at den eneste måten man kan forstå den på er i hvilken grad den har en form. Jung sammenligner det med hvordan krystaller dannes i materialer. At det er et resultat av hvordan molekyler står i forhold til hverandre. Krystaller blir da gjenkjent gjennom dens struktur, og ikke gjennom hvilken stoff den er dannet i. På lignende vis kan en forstå det kollektive underbevisste gjennom at det kan ta form, og at det kan finne sted. Eksempler på dette er myter, folkehistorier, og drømmer.
Om Arne Ekeland
Arne Ekeland (1908-1994) var født i Bøn like Eidsvoll. Hans far var arbeider på flere lokalere sagbruk, men ble ofte sagt opp på grunn av hans rolle provokatør. Dette er noe som Arne arvet fra sin far, og Ekeland blir av mange ansett som en marxistisk kunstner. Et tema han er kjent for en klassekamp og sosial tilværelse, noe som er synlig i hans kunstnerskap.
Vårbilde (1941)
Dette er et kunstverk hvor det skjer mye. Bakerst kan man skimte natur i form av grønne bakker, grå berg, en lyseblå himmel, med hvite skyer. I bakgrunnen mot midten kan man se noe som ligner på hus, nærmest et boligfelt. Mellom byen og menneskene er det et hav malt i blått. Menneskene er fremstilt som marmor og figurerer som rene og klare i sitt uttrykk. I bildet kan man se både menn, kvinner, og barn om hverandre. Kvinnene er lette å kjenne igjen med litt lenger hår og former for lett kledsel, f. eks bånd rundt livet, armene, og forklær. Rundt kvinnene og barna er det utplassert ulike objekter på bakken som vaser, kopper, og spader. Noe som kan minne om redskaper som blir brukt i sammenheng av arbeid med jorden, og planting av blomster. Mennene er fremstilt uten klær, men har andre typer arbeidsoppgaver. De jobber med tyngre redskaper som ser mer ut til å være relatert til konstruksjon, hvor noen av dem bærer tømmer som flyter på elven. Jeg tolker kjønnsdelingen som en form for speiling av samfunnet, men også som ulike former for bidrag til fellesskapet og det kollektive. Kvinnene er knyttet til fruktbarhet og omsorg, hvor mennene gjør tyngre kroppsarbeid.
Vårbilde (1941) & On the Concept of Archetype (1940)
Sammenhengen mellom Arne Ekelands Vårbilde (1941) og C. G. Jung's artikkel On the concept of the archetype (1940) er at både teksten og kunstverket viser til det kollektive, til fellesskapet. Kunstverket i form av samhold og samarbeid, og artikkelen gjennom fellesskap i form av likhet fra et mentalt eller spirituelt syn. Om man skal prøve å trekke noe lærdom fra det så er det utelukkende positivt, i den forstand at både artikkelen og kunstverket ser på hva mennesker har til felles, og ikke hva som gjør oss ulike. Menneskene i maleriet virker ikke negative eller av dårlig ånd på måten de er fremstilt. Man får heller ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de jobber sammen som en gruppe. Egeland's kunstverk kan virke drømmeaktig, siden de er fremstilt uten genitalia og er minimalt kledd. Maleriet er malt med lyse farger, og fargen blått er noe som går igjen, og står frem. Både i vannet, på himmelen, men også i menneskene. Vann er vitalt for menneskers eksistens, det er noe kunstverket fremstiller. En kan se kopper og vaser, symbol på vann, men også elven som har tømmer flytende på seg. Her har vannet mange betydninger, på en ene siden symboliserer det livet, gjennom vann til planter, vann til mennesker. På den andre siden symboliserer vann det ukjente, i form av elven, transport, og reisen til dødsriket.
Litteratur
Bjerke, S, Ø. 2021. Arne Ekeland, Norsk kunstnerleksikon, fra snl.no. - hentet 11.04.2021.
Jung, C. G. 2003. "On the Concept of Archetype." I Art in Theory : 1900-1990 : An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison & Paul Wood, s. 378-380. Oxford: Blackwell.
Stevens, A. 2001. Jung - A very short introduction. Oxford: University press
