Kahnweiler, D.-H. "The Rise of Cubism 1916-20" 2

I denne artikkel vil det først handle litt om Kahnweiler og bakgrunn for hans analyse av kubismen. Etter dette kommer det en kort analyse av den norske kunstneren Aage Storstein og hvordan han fikk impulser fra kubismen, da hovedsaklig gjennom Pablo Picasso. Det vil også bli foretatt en kort analyse av ett av hans malerier.

Kunsthandler og forfatter

Daniel-Henry Kahnweiler (1884-1979) var en tysk født kunstsamler som etter at han flyttet til Frankrike ble en av de mest kjente kunsthandlerne i verden gjennom store deler av 1900-tallet. Kahnweiler startet sin karriere som kunsthandler med å bli gallerieier i Paris fra 1907 og han var en av de første som så mulighetene innenfor kubismen med Pablo Picasso og Georges Braque som ledestjerner i samtiden. Kahnweiler ble en av de største støttespillerne til og talsmann for mange kunstnere som for eks: Picasso, Braque, Juan Gris, Kees van Dongen, André Masson og Fernand Léger, som i begynnelsen av århundret ikke fikk tilstrekkelig anerkjennelse i samfunnet. Picasso ble den mest kjente kunstneren innenfor den kubistiske bevegelsen og sammen med Georges Braque utviklet de kubismen til å bli en av de viktigste stilretninger innenfor kunsten i løpet av 1900-tallet. Picasso jobbet neste hele sin karriere innenfor kubismen og med å utvikle nyanser av denne stilretningen men Braque beveget seg over i andre stilarter etter hvert.

Forfatteren Kahnweiler

Kahnweiler som fortsatt var tysk fikk vanskeligheter i Frankrike ved starten av den første verdenskrig, og hans kunstsamling ble beslaglagt av den franske staten. Dette medførte at han dro til Sveits i 5 år, hvor han skrev mange bøker, manuskripter og brev, med kunst og estetikk som tema.

"Der Gegenstand der Ästhetik" er et teoretisk verk som er avledet fra Kahnweilers interesse og kunnskap om filosofi og da spesielt Emmanuel Kant. Denne interessen fører til at Kahnweiler skriver en studie og analyse av kubismen fra sitt perspektiv og med en innfallsvinkel som har grunnlag fra hans interesse for filosofi. Videre i denne artikkel skal det skrives et sammendrag og trekkes frem noen hovedpunkter fra analysen til Kahnweiler.

Studiet og analysen

I dette veldig positive utdraget fra hans forfatterskap beskriver Kahnweiler de kubistiske maleriene som: lyriske malerier.

Teksten dreier seg om å beskrive hvordan det kubistiske motiv er fremstilt og Kahnweiler fokuserer på to omdreiningspunkter: representasjon og struktur. Representasjon i det at bildene prøver å uttrykke skjønnhet i objektene og det strukturelle med at det utforskes ved å ta tak i mening og betydning bak denne skjønnhet i objektene, Dette skriver Kahnweiler gjør at de kubistiske bildene blir en slags møteplass der denne prosessen skjer. Kahnweiler skriver om hvordan forskjellige maler eksperimenterer med fargebruken men han legger vekt på Picasso som legger vekten å objektet i maleriet.

Kahnweiler forteller om et element fra Picasso sitt grensesprengende maleri fra 1907 som fikk navnet "Les Demoiselles d'Avignon". Kahnweiler mener dette fortsatt var et uferdig maleri men han forteller om et element i forgrunnen av maleriet som fremstiller en sammenkrøpet objekt og et fat med frukt. teksten fortsetter med at disse objektene er malt i vinkel og ikke i en avrundet form med skyggelegging. Kahnweiler skriver videre at han mener dette elementer er starten på kubismen.

I Kahnweilers tekst skriver han mer om maleriets grunnleggende oppgaver som er å fremstille tre dimensjoner og farge på en bildeflate, for deretter å sammenfatte dette i en enhetlig komposisjon. I kubismen blir da utfordringen den tre-dimensjonale avbildningen på en flate med riktige farger og få dette til en ende i en komposisjon.

Gjennom 1908 skriver Kahnweiler, utførte Picasso og Braque et sammenlignbart arbeid parallelt. I denne perioden introduserte Braque musikkinstrumenter inn i maleriene, andre objekter som ble tatt i bruk var fruktfat, flasker og briller. Disse objektene skulle bli gjengangere i kubistiske malerier.

Dette utdraget avslutter med Kahnweilers sammenfatning av kubismen: Kubismen som kunstform fremstiller fysiske objekter nærmest mulig sin grunnleggende former. Gjennom forbindelsen til disse grunnleggende former som det taktile i objektet og hva vår oppfatning er basert på, gir kubismen den beste fremstillingsmulighet og klarhet som kunstform. Utdraget konkluderer med at kubismen gjør at de fremstilte objektene ikke lenger er bare det som beskueren ser, men at kubismen er grunnlaget for hva som blir sett på.

Aage Storstein (1900-1983)

Pablo Picasso blir Storsteins store kunstneriske forbildet etter hans første møte med kubismen da kan kom til Paris i 1920. Dette gjør nok at Storstein blir omtalt som Norges eneste kubist av Per Krogh i 1932. Arve Moen skriver i Arbeiderbladet i 1950 at med Aage Storsteins kom kubismen og abstraksjonen inn i norsk maleri. Storstein gjorde bruk av en mer intellektuell inngang til kunsten etter møtet med kubismen. Han gjorde også etter hvert bruk av elementer fra kubismen så lenge de hadde sammenheng med hans egen visjon om komposisjoner han jobbet med. Storstein var kjent for å lese alt han kom over av litteratur om Picasso og ofte kopierte han bilder fra bøkene for å utvikle sin egen stil.

Stilleben med flaske og mugge

Aage Storstein, Stilleben med flaske og mugge, 1927, Olje på lerret, 65 x 75 cm

Storstein vender tilbake til hjemlandet etter å ha vært aktiv i Paris i 1926. Det er da han begynner å utforske stilleben motiver for første gang.

I dette stilleben fra 1927 ser vi en ganske enkel oppstilling av hverdagslige objekter uttrykt i en litt forenklet kubistisk stil. Objektene er plassert på en bordplate hvor vi det virker som vi ser på ytterste venstre hjørne da da fronten på bordet skråner til høyre for beskueren og og bakover i det usynlige billedrommet. På bordplaten er det i mellomgrunnen en vinflaske, en mugge, et innpakningspapir, et geometrisk objekt som ligner på en fyrstikk eske og på høyre side ser vi en avis. I bakgrunnen er det rektangulær plate som inneslutter dette motivet i et rom. Det kan virke som Storstein fortsatt er i utprøvingsfase med dette maleriet. Han prøver å uttrykke den kubistiske stilen med å se objektet fra flere sider samtidig både med flasken, muggen og innpakningspapiret. Storstein prøver å nå idealet innfor kubismen. Storstein må ha truffet en målgruppe med sine kubistiske stilleben komposisjoner i tiden da det var et bilde av denne typen han solgte først i sin karriere til Bergen Kunstforening.

Litteratur

Assouline, Pierre. An Artful Life : A Biography of D.H. Kahnweiler, 1884-1979. New York: Fromm International Pub., 1991.

Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory : 1900-2000 : An Anthology of Changing Ideas. New ed. Malden, Mass: Blackwell, 2003.

Ødegaard, Åse. Aage Storstein: en billedbygger i norsk kunst'. Utg. Bonytt. 1992.