Kahnweiler, D.-H. "The Rise of Cubism 1916-20" 3

Denne artikkelen omhandler Kahnweiler og hans studie av kubismen. Videre i artikkelen settes dette i sammenheng med den norske utviklingen av den kubistiske kunststilen i retning av Charlotte Wankel og et av hennes malerier, Gutt med Agurkranke fra 1930.

Hvem var Kahnweiler?

Daniel-Henry Kahnweiler (1884-1976) var en tysk kunstsamler som hadde en stor interesse for kubistisk kunst spesielt etter hans kjennskap og gode forhold til to av kubismens største kunstnere, Picasso og Braque samt den kantianske påvirkningen etter tilflyttningen til Sveits i denne perioden. Dette resulterte i at han kom ut med en analyse kalt "The Rise of Cubism" i 1916, og igjen i 1920 i bokform hvor han forteller om kubismens og oppstandelse igjennom Braque og Picasso.

Kahnweilers karriere som kunstsamler startet i 1907 når han åpnet sitt eget galleri, The Kahnweiler Gallery, i Paris. Her kjøpte han inn samlinger av mange ulike kunstnere slik som Picasso, Braque, Bonnard, Vuillard, og mange flere. Hans ønske var å hjelpe de kunstnerne som trengte det, opp og frem i søkelyset. Han kjempet for individet og dets ideer. Kunstnerene fra hans egen tid, i hans alder. De kunstnerne som lå i skyggen til sine forgjengere, og stadig ble påminnet deres verk fremfor at folk så på samtidens kunstnere og verk. Han ville hjelpe dem frem, og tok derfor på seg rollen som deres talsperson.

Kahnweiler og hans "The Rise of Cubism"

Teksten er bygget opp av ulike utdrag tatt fra hans bok som beskriver hvordan det kubistiske uttrykket ble til og dets utvikling. Han begynner sin analyse med å beskrive hvordan de kubistiske maleriene er lyriske. Han sier at maleriene ved hjelp av det lyriske uttrykket er med på reprodusere "the formal beauty of things" som vil si at ved å male lyrisk så kommer vakkerheten i motivet til maleriet frem mer naturlig uten noen form for overdrivelser. Objektene skal få snakke for seg selv. Dette mener han er målet for det kubistiske maleriet, og det blant annet Picasso jobbet med i alle år. Det lyriske maleriet skulle være både representativt og godt strukturert.

I 1906 så var kunsten nær til å gå over til å bli til ren ornamentikk ettersom flere kunstnere hadde stor fokus på ekspressive malerier igjennom farge ved å bare bruke arabesker og å oppløse objektenes former, men takket være Picasso startet utviklingen til kubismen. Picasso lot seg ikke rive med i fargene og den totale oppløsningen av formene, hans fokus lå nemlig i objektet. Dette resulterte i at han i begynnelsen av 1907 malte sitt kjente og mest berømte maleri Les demoiselles d'Avignon. Dette maleriet mener Kahnweiler fortsatt ikke var ferdigstilt, men at det er dette maleriet som markerer den offisielle starten på det vi idag vil kalle for kubisme. Dette maleriet er med på representere hver og en av målene til kubistene. Deres mål var å representere objektenes tre dimensjoner og farge, samtidig som de respekterer det flate to dimensjonale lerretet uten bruk av chiaroscuro. Objektenes former og lerretet skulle snakke for seg selv. Strukturen i maleriet skulle videre være både organisk og artikulert. Det største problemet med dette var å samle alle disse punktene til en helhetlig komposisjon. Picasso forsøkte først å gå løs på alle disse punktene på en gang, men det ble for mye å fokusere på. Derfor når han fortsatte sitt arbeid ved høsten 1908 så valgte han å ta for seg et problem av gangen. Det første var å vise det tredimensjonale og dets forhold til det flate todimensjonale underlaget. De nye tankene til Picasso resulterer i at maleriene hans går over til å bli nærmest monokrome ved dets duse og mørkere toner slik som rødbrun, grå, grågrønn eller mursteins rød. Samtidig som chiaroscuro sitt skyggespill er ikke eksisterenede. Lyset kommer ikke fra en bestemt side, det bare er der.

I 1907 arbeidet både Braque og Picasso på hver sin side av Paris. De har ikke kommunisert med hverandre, men oppnår likevel samme resultater ved sine malerier. Dette fører til at de på vinteren av 1907 former et vennskap og går sammen om å videreutvikle den kubistiske kunstretningen. De introduserer sammen nye motiver som fruktfat, stilleben, flasker og musikkinstrumenter som blir et gjentagende element i den kubistiske sjangeren.

Videre i dette utdraget går Kahnweiler dypere inn på hva kubismen står for og dets videre utvikling igjennom Braque og Picasso. Kubismens oppgave var å vise objektenes grunnleggende former uten bruk av en tydelig form for chiaroscuro, men heller et objektivt lys. De ville gi en illusjon av den taktile overflaten til objektet og selve følelsen av objektet igjennom den todimensjonale flaten.

Tilslutt konkluderer Kahnweiler med at kubismen setter grunnlaget for hvordan ett objekt oppleves i den "virkelige verden" og er med på å skape en bedre forståelse av det en faktisk ser rundt seg.

Kubismen i Norge

Charlotte Wankel (1888-1969) og hennes bånd til kubismen

Den kubistiske kunstretningen har hatt en stor påvirkning på flere av de norske kunstnerne her i Norge slik som Per Krogh, Axel Revold, Aage Storstein, men også kunstneren Charlotte Wankel. Charlotte Wankel blir sett på som en av de større kubistene vi har hatt her i Norge. Hun er godt kjent for sin abstrakte, forenklede og geometriske stil med klare farger slik som Gutt med Agurkranke fra 1930 og den stående figuren fra 1926. Hun utvikler tidlig en sterk interesse for den forenklede, abstrakte stilarten igjennom sine studiekamerater, Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø som bygget på samme teknikker som henne.

I hennes samtid ble ikke Wankel betraktet som en "god kunstner" her i Norge, men hun ble anerkjent i et av hennes studiesteder, nemlig Paris. Slik som flere av de andre norske kunstnerne slik som hennes venninner ved begynnelsen av 1900-tallet søkte også Wankel til Paris. Dette var som nevnt ovenfor en tid hvor det kubistiske uttrykket var oppe og blomstret. Her oppholdte hun seg i flere av årene fra starten av 1900 til 1920-årene, og var elev av både Matisse, Fernand Léger og Amédée Ozenfant. Wankel lot seg inspirere av dette oppholdet, og den tidligere innflytelsen fra hennes venninner og tok dette et steg videre mot Purismen. Purismen er en senkubistisk stilretning innen det franske maleriet som bygger på det formelle, saklige og enkle uttrykket hvor en skulle sette fantasien til side. Maleriet skulle være mer funksjonelt, og nærmest arkitektonisk i formen.

Gutt med Agurkranke, 1930

Dette er et maleri av Charlotte Wankel fra 1930. Hentet fra nasjonalmuseets samling: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01764

Dette maleriet er et godt eksempel og representerer Charlotte Wankel sin stil på en meget god måte. Her kan vi se en gutt som holder en agurkplante. Maleriets uttrykk kommer frem som minimalistisk, stramt og enkelt samtidig som det er både flatt og todimensjonalt. Slik som Kahnweilers og kubismens tanker ovenfor er Wankel tro til lerretets to dimensjonale overflate. Hun lar en kjenne på det todimensjonale lerretet, samtidig som hun er tro til objektene og figurens form. Dette maleriet viser ingen unødvendige former eller objekter annet enn det som var ønsket å fremstille eller som var tilstede. Det har derfor større tomme flater som er med på å gi det, dets minimalistiske og rolige uttrykk. I purismen gikk en tilbake til de mer ordinære og vanlige fremstillingene innen maleriene fremfor den tidligere kubistiske oppdelingen. Dette maleriet har derfor en sterkere realistisk fremstilling fremfor kubismens tidligere malerier, og det er det som var purismens ønske. De ønsket å gå tilbake til de grunnleggende formene til objektet og figuren. Det skulle fremstilles slik det var. To andre punkter som ble bragt videre fra de tidligere kubistiske stilartene er bruken av de dempede lokalfargene. De fargene som vises er de som er tro til objektene selv og slik de ville sett ut, for å fremheve realititen ved verket. Det andre punktet er lysets objektivitet. Det er ingen tydelig form for lys, alt blir belyst på samme måte, og en kan derfor ikke se hvor lyskilden befinner seg.

Nå i dag finner en dette maleriet på Nasjonalmuseet i Oslo.

Bibliografi

Assouline, Pierre. An Artful Life: A Biography of D.H. Kahnweiler, 1884-1979. New York: Grove Weidenfeld. 1990. 27-53.

Elton, Lars. 2019. Endelig får hun som fortjent. Dagsavisen: 9 Februar. Funnet 22.Oktober 2022: https://www.dagsavisen.no/kultur/2019/02/09/endelig-far-hun-som-fortjent/

Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory: 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas. New ed. Malden, Mass: Blackwell, 2003. 208-214.

Mørch, Hilde. Charlotte Wankel og l'esprit nouveau: Kambo, Kristiania, Paris, Høvik. Press. 2019.