Kandinsky, W. "Concerning the Spiritual in Art" 1

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Wassily Kandinsky (1866-1944) var en russisk-født kunstner og kunstteoretiker. Han er en av pionerene innen abstrakt malerkunst. Han arbeidet i Munich og dannet den innflytelsesrike gruppen Der Blaue Reiter i 1911. I "Concerning the Spiritual Art" legger han frem sin teori om kunstens essensialistiske spirituelle verdi.[1]

Pyramiden

Kandinsky gir uttrykk for at kunst som noe som skapes av en "intern nødvendighet"; en spirituell og autentisk kommunisering av ens indre. Han tilhører oppfatningen om at det finnes en kvalitativ hierarkisk menneskelig erfaring, og at kunstverk forenes av deres besittelse av en essensialistisk ekspressiv eller "spirituell" verdi. Han skisserer et bilde av en spirituell trekant eller pyramide som en visualisering av kunstens spirituelle liv, satt sammen av ulike divisjoner eller segmenter hvor respektive kunstnere vil ha sin plass. Hvert segment hungrer etter sin korresponderende spirituelle motpart til å stille sulten, som regel på et helt ubevisst plan. Trekanten beveger seg sakte forover og oppover, slik at det som i dag oppfattes som uforståelig, i morgen blir meningsfullt og emosjonelt tilgjengelig for også de lavere, større segmentene av trekanten.

Ånden som fører oss til morgendagens rike kan kun gjenkjennes gjennom følelse, og det er kunstneren som trår stien, mens teorien belyser gårsdagens form. Når de eksterne støttene som f.eks. religion, vitenskap og moral rystes ved, kan menneskets blikk vendes fra det eksterne og inn mot seg selv. Kandinsky identifiserer litteratur, musikk og kunst som de første og mest sensitive rikene hvor den spirituelle endringen blir merkbar i sann form.

Hver kunstform uttrykker det den best er egnet for, og som følge av den siste tidens spirituelle transformasjon beveger kunstnere seg, enten bevisst eller ubevisst, mot en vektlegging av materialene sine.

Om maleriet

Kandinsky skriver også om fargenes effekt på øyet, både den rent fysiske og den psykologiske. Den fysiske effekten kjennetegnes av at den er overfladisk og forbigående, og kun erfares i øyeblikket, for så å glemmes når den visuelle sensasjonen er over. Denne sensasjonen kan dog avløse en rekke psykiske erfaringer og gi en dypere form for opplevelse. Om den psykologiske effekten skriver han om hvordan ulike farger kan gi ulike assosiasjoner og vekke ulike emosjonelle reaksjoner.

  1. Kandinsky, W. "Concerning the Spiritual in Art" i Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory: 1900-1990: An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell