Kandinsky, W. "Concerning the Spiritual in Art" 4

Vasilij Kandinsky (1866-1944) var en russisk kunstner og kunstteoretiker. Han er særlig kjent for sitt bidrag innen modernistisk billedkunst der hans kunstnerskap kjennetegnes av rik fargebruk og et abstrakt formspråk. Han hadde sin kunstutdannelse fra München, hvor han i 1911 var med på å grunnlegge kunstgruppen Der Blaue Reiter. Gruppen besto av kunstnere som hadde til felles at de var en del av ekspresjonismebevegelsen i datidens Tyskland.

Concerning the Spiritual in Art

I 1911 publiserte Kandinsky sin teori om kunstens eksistensialistiske spirituelle verdi. I teksten Concerning the Spiritual Art tar han til ordet for at foreligger en kvalitativ orden i menneskelig opplevelse, og at kunstverk innehar en eksistensialistisk ekspressiv eller "spirituell" verdi. Denne verdien er knyttet til kunstens autonomi på bakgrunn av naturalistiske gjengivelser.

Kandinsky argumenterer at all kunst er et produkt av sin samtid. Hver periode produserer dermed sin egen kunst basert på visse kunstneriske prinsipper, som aldri kan repeteres. Ethvert forsøk på å gi nytt liv til fortidens kunstneriske prinsipper kan i beste fall resultere i et kunstverk som oppfattes som sjelløs. Kandinsky er opptatt av kunstens følelsesmessige og spirituelle verdi, og for å illustrere dette benytter han en pyramide for å visualisere det menneskelige spirituelle livet som består av ulike segment hvor kunstnere vil posisjonere seg. Pyramiden beveger seg sakte fremover og oppover, slik at det høyeste punktet i dag, er neste divisjon i morgen. Her vil han illustrere at det som i dag bare er forståelig for det øverste segmentet av pyramiden på sikt vil bli fornuftig, tilgjengelig og meningsfullt for de lavere og større deler av pyramidene.

I hver seksjon av pyramiden finner man kunstnere, og hver og en av dem som er i stand til å se utover grensen til sitt eget segment, bidrar til å føre samfunnet og ånden videre. Når eksterne elementer som religion, vitenskap og moral berøres kan ens oppfatning og blikk vende seg bort fra det ytre og inn mot seg selv. Litteratur, musikk og kunst er de mest følsomme elementene som bidrar til åndelig endring.  

Fargenes effekt på øyet

Kandinsky er av den oppfatning at fargenes påvirkning kan deles inn i to kategorier; den fysiske effekten og den psykologiske effekten.

Den fysiske effekten forstås som en umiddelbar følelse som kun varer i en begrenset tid. Det kan for eksempel være en følelse av tilfredshet eller nytelse. Denne effekten er overfladisk, og etterlater ikke noe varig inntrykk hvis sjelen forblir lukket. Den fysiske effekten forsvinner dersom man snur seg vekk fra motivet, i liket med at følelsen av kulde forsvinner når man slutter å ta på isen. Den overfladiske effekten av fargen kan derimot åpne opp for en dypere åndelig forståelse.

Ragnhild Keyser, Rustning (Antagelig 1926) Olje på lerret. H 110 cm x B 50,2 cm x D 2,4 cm,

Den psykologiske effekten av farger handler om hvordan ulike farger når sjelen. Ulike farger vil kunne gi ulike assosiasjoner, og videre vil dette kunne påvirke hvordan man forholder seg til verket basert på emosjonelle reaksjoner. Den psykologiske kraften som fargene representerer, blir tydelig og krever en vibrasjon fra sjelen. Han mener dessuten at man kan assosiere farger med smak, lukt og lyder. For eksempel vil man ved å høre et spesifikt instrument få assosiasjonen til en bestemt farge, eller man kan oppleve at en bestemt smak uttrykker en farge.

Norske perspektiver

De første abstrakte maleriene i europeisk kunst ble malt rundt 1911-1912 av malere som blant annet Kandinsky. Denne retningen kom til Norge først rundt 1945, om man ser bort fra visse tilløp i 1920-årene med malere som Thorvald Hellesen og Ragnhild Keyser, Charlotte Wankel og Elsa Lystad. Stilretningen ble forstått som unorsk og uforståelig, noe som kan være deler av forklaringen på hvorfor det tok tid før modernistisk abstrakt kunst fikk sitt gjennombrudd i Norge. Det må nevnes at det var norske kunstnere som hentet inspirasjon fra modernistiske kunstnere som Kandinsky; deriblant Erling Enger og Olav Strømmen som etter en del kubiske forsøk i 1934 lagde nonfigurative, "musikalske" komposisjoner inspirert av Kandinsky.

Ragnhild Keyser

Ragnhild Keyser (1889-1943) betraktes som en av Norges fremste plankubistiske malere. I sin tid var hennes malerier ansett som radikal både nasjonalt og internasjonalt. Allerede i 1925 malte hun dristige nonfigurative komposisjoner som ble vist på flere internasjonale utstillinger i Frankrike og USA. Hun ble tidlig opptatt av kubismen, men orienterte seg etter hvert mot abstraksjonen. Hennes bilder domineres fra den tiden ofte av en dempet gråskala og et spill med klart avgrenset form.

Rustning (1926) er et nonfigurativt maleri. Verket inneholder vagt romskapende elementer med rene, flate former satt opp mot, eller over hverandre som skaper en forestilling om at figurene ligger på ulikt plan. Innslaget av den røde prikken sentrert midt på bildet skaper en tydelig kontrast. De ulike formene fremstår nesten dynamiske og bildet synes knyttet til maskinens, industriens og teknologiens tidsalder. Industri-assosiasjonene underbygges av tittel, og ikke minst Keysers fargevalg. Gråtonene symboliserer gjerne noe metallisk og industrielt, og sett i sammenheng med Kandinsky sin teori om farger og dets effekt er det interessant å trekke paralleller mellom fargevalg og dens effekter.

Litteraturliste

• Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
• Fagernes, Trond: Der Blaue Reiter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. november 2022 fra https://snl.no/Der_Blaue_Reiter
• Fjellstad, Lise Hansen: Vasilij Kandinskij i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. november 2022 fra https://snl.no/Vasilij_Kandinskij.
• Kandinsky, Wassily. Concerning the Spiritual in Art. I Art in Theory: 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas. Redigert av Charles Harrison og Paul Wood. Malden, MA: Blackwell, 2003.
• Mørch, Hilde. Ragnhild Keyser: Fra plankubisme til naturalisme. 1999.
• Nasjonalmuseet: Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945. Tekst av Øystein Ustvedt, Oslo, 2014.
• Nergaard, Trygve. Mellomkrigstiden. I Norges Malerkunst. 2: Vårt eget århundre. Redigert av Knut Berg, 55-199. Oslo: Gyldendal, 1993.