Kaprow, A. "Assemblages"

Mellom 1950 og 1960-tallet ble forfatteren Allan Kaprow ansett som den største ledende figuren som tok for seg produksjonen av «happenings» innen New Yorks avant-garde. Det som interesserte Kaprow var forestillingen som ble laget innen kunstverdenen og hvordan kunstnerne tok dem I bruk I produksjonen av kunstverkene sine. En av de amerikanske kunstnerne som Kaprow skrev om var Jackson Pollock. Pollocks sine kunstverk ble til gjennom en prosess som kunne nærmest se ut som var ment til et publikum, der Pollock sto over det meter lange lerretet sitt og dryppet maling i presise og bestemte bevegelser. Denne type forestilling forandret helt på hvordan kunstnere bli definert. For Kaprow trengte ikke lenger kunstnere spesifisere hva yrket deres var, de var bunn I grunn alle kunstnere. I essayet Kaprow skrev I 1959 med navn «Assemblages, Enviroments and Happenings» går han I dybden om sine egne meninger om forandringen innen avant-garde kunsten, hvordan kunstnere opptrer og sine egne regler han mener at avant-garde kunstnere bør følge for å skape et god kunstverk og ikke gjenbruke de samme ideene sine. 

Etter 1900 tallet så blusset det opp en rekke med nye modernistiske tenkninger og kunstarter. Det tradisjonelle var ikke lenger noe som var ettertraktet I den grad nye metoder og teknikker var. Forskjellen som en gang separerte de ulike kunst og håndverks retningene var nå I ferd med å forsvinne helt, som resulterte i kunst som ikke lenger har noen fastsatte rammer og regler. Spesielt maleriet har gjennomgått særdeles eksperimentelle teknikker og har gjentatte ganger stilt spørsmål til seg selv om hvordan dens format skal være; hva slags komposisjon skal bli tatt i bruk og om den ukonvensjonelle male metoden til Jackson Pollock kan klassifisere seg som maleri. Jackson Pollock la det meter lange lerretet på gulvet og ble selv en del av dannelsen av kunstverket. Hver regel om form og teknikk ble brutt, men nå mener Kaprow at de unge kunstnerne har nå vendt seg om til disse regelbruddene og ettersom de legger et for stort fokus på fortidens regler og baserer seg ut i fra dem. Istedenfor vender samtidens kunstnere fjesene fremover for å se etter nye ideer og stiler.

«Enviroments» for Kaprow er beskrevet som et stille område der en eller flere personer kan krype inn i for å oppleve det sansene har å tilby der og da eller fortsette på verket som var igangsatt. «Enviroments» spiller på det visuelle, manipulative og taktile med mennesker, tid og lyd som sekundære elementer. Hvis man skulle ønske å forsterke disse sekundære elementene I større grad ville hvert av disse elementene bli forsterket på sin egen individuelle måte som likevel var samstemte med hverandre. Den større vektleggingen på de tre punktene innen «enviroments» er noe Kaprow kaller for en «happening». Happenings er små, intime grupper med folk som samlet seg I ulike områder som var stelt I stand for aktiviteten. Publikumet satt tett innpå kunstneren selv og så over det som foregikk, og ofte skiftet plass for å få ulike perspektiver. For de fleste tilskuere så fungerte de vanlige happenings godt nok og de ble mer popularisert, men noen få la merke til at det var noe problemer med kunstformen og lagde en rekke med tommelregler som skulle stramme inn og forbedre happenings. Disse reglene ble sortert fra A til F og ga kunstnere klare beskjeder om hva de skal gjøre, blant annet å forandre på omgivelsene innen en happening og at en happening skal bare bli vist en gang. Kaprow avslutter til slutt ved å oppsummere hans intensjoner I den korte essayen og legger vekt på hans meninger om avant-garde kunst, skillet mellom nåtiden og fortiden og kunstens hovedrolle. I Kaprow sine øyne var essayet en analyse av et verdens perspektiv, som baserte seg på at avant-garde kunsten ikke ble laget for kun en estetisk aktivitet, men er laget for en dypere filosofisk oppdrag I håp om å finne sannheter. 

---

Litteratur

Harrison, Charles. Art in Theory: 1900-2000. Blackwell Publishing: 2003.