Kokkin, J. "Eilif Peterssen og impresjonisme" 2
Innhold
Sammendrag av Kokkin, J. "Eilif Peterssen og impresjonisme"
Eilif Peterssen og hans kunstverk har ikke før blitt sett på som impresjonisme. Kunsthistoriker Leif Østby har vært innom og skrevet om impresjonisme i Norge, men nevnte ikke Eilif Peterssen. Kunsthistoriker og forfatter Jan Kokkin forsøker i denne artikkelen å plassere Eilif Peterssens kunst inn i impresjonismen.
Édouard Manet
Édouard Manet var viktig for impresjonismens utvikling og for Eilif Peterssens kunst. Manets verk fra 1860-tallet regnes som de mest nødvendige for impresjonismens utspill. John House hevder Manets verk på 1860-tallet var et forsøk på å forene fortiden med nåtiden. Manet ble sett opp til av de unge radikale impresjonistene, selvom han likevel selv ikke hadde tatt del i et av de syv impresjonist-utstillingene som fant sted under hans tid. Han inspirerte impresjonistene til å gå vekk fra de akademiske tradisjonene. Manet ble først full impresjonist etter å ha fått sterke inntrykk av impresjonister som første til at han på 1870-tallet lysnet sin palett og at hans penselstrøk ble friere. Eilif Peterssen har mest sannsynlig funnet inspirasjon hos Manet og brukte blått til sine skygger. Peterssen uttalte seg også om at det blå var et medikament mot det tidligere overdrevne bruket av det brune.
Kunsthistoriker og kritiker Andreas Aubert skrev i sitt tidsskrift Tilskueren i 1884 at Manet og hans impresjonistiske etterkommere ønsket aller helst å tilnærme seg naturinntrykket så nært som mulig, de ønsket å finne et uttrykk for stemninger som før aldri hadde blitt nådd.
En ideell oppfatning
Sammen med la tache penselstrøkene var både bruken av fargene og gjengivelsen av lyset to viktige elementer i den impresjonistiske teknikken. Impresjonistene la vekt på en ideell oppfatning av lys og farge, det øyeblikkelige i en uferdig og fragmentert form; Øyet oppfatter kun lys og farger, ikke linjer. Impresjonistene har muligens også blitt påvirket av den franske kjemikeren Eugène Chevreul med hans teorier om at primærfargene gult, rødt og blått skiftet fargetone når de er i hverandres nærvær. Chevreul mente også at hvis grått ble plassert sammen ved en farge ville denne fargen oppfattes som mer lysende. Impresjonistene benyttet også toner, eller valører i skyggene. Kjennetegn for valørmaleriet er at en i stedet for å bruke grått eller svart i skyggene benyttet en seg av å blande fargene slik at en heller fikk nyanser av f.eks blått eller grågrønt. En kan i Eilif Peterssens malerier se at han ikke lenger benyttet seg av brunfargen og heller valgte en lysere koloritt i nærvær med impresjonismen.
Radikale særtrekk
Skissen har en sentral plass i impresjonismen som et radikalt trekk som ønsket å gripe det sentrale og formidle det umiddelbare inntrykket av omgivelsene. Skissene avslørte impresjonistenes orginalitet og Kokkin hevder at det gjorde skissene til Eilif Peterssen også. I hans to studier med lik tittel Sommerkveld, Sandø (1884) ser en tegn til impresjonistisk malerkunst, spesielt i veien i forgrunnen hvor en ser han benyttet flekkete penselføring, la tache. Videre hevder Kokkin at disse studiene fra Sandø er Peterssens høyst originale bidrag til norsk kunsthistorie og også blir utropere for Munchs Melankoli bilder.
Japonismen inspirerte impresjonistene med sine japanske tresnitt, symboler og gjenstander. Den japanske komposisjonen som en finner i Hiroshiges og Hokusais bilder kan en også se i Eilif Peterssens malerier Nocturne (1887) og Sommernatt (1886). Her er det oretrær som skjærer maleriet diagonalt og nærmest deler maleriet i to motiver. Denne segmenteringen ønsker å oppnå at tilskueren skal få et inntrykk av et øyeblikksbilde.
Felles motivverden
Kokkin skriver at Peterssen og impresjonistene delte mange likheter når det kom til deres motiver. Flere impresjonister fant sine motiver innen "la vie moderne"; det moderne. Det ble ofte malt en kombinasjon av landskap og industri. I Peterssens bybilder fra Kristiania og Stavanger har bildene ofte et maritimt preg. Hjemmet, familien og trygghet var også motiver som stod impresjonistene nært. Samtidig finner en også portretter som er mer interiør-portretter og flere motiver med arbeidene.
Avslutningsvis
Peterssen kombinerte impresjonistiske og naturalistiske elementer i sine bilder. Han hadde ofte en synsvinkel som var felles med impresjonistene; tilskueren ble trukket inn i motivet, en kunne se uten selv å bli sett. Kokkin hevder at Peterssen lå nærmere impresjonismen enn naturalismen og at det er forsvarlig å heller sammenligne han med impresjonistene enn med Jules Bastien-Lepage og Pierre Puvis de Chavannes som det hittil er kjent i norsk kunsthistorie.
Litteratur
Kokkin, Jan. "Eilif Peterssen Og Impresjonismen." Kunst Og Kultur 94, no. 1 (2011): 38-51. 20.02.2019.
