Mørstad, E. "Edvard Munchs første skoleår: Lærere og lærebøker i tegning"

Innledning

Kapittelet Edvard Munchs første skoleår:Lærere og lærebøker i tegning, skrevet av Erik Mørstad, er hentet fra boken Munch blir Munch som ble utgitt i 2008 i forbindelse med en utstilling på Munch museet med samme navn. I kapittelet skriver Erik Mørstad om Edvard Munchs korte møte med skoleinstitusjonen i barne og ungdomsalder.

Sammendrag av kapittelet

I 1869 da, Edvard Munch møtte skolemoden alder, bestod den allmennfaglige skolegangen av en forberedelsesskole for barn fra seks til ni år og en middelskole for barn/ungdom fra ni til 15 år. Tegning var her tilrettelagt som et eget fag, men mangelen på egnete tegnelærere og svekket fokus på faget gjorde at tegneundervisningen bestod av kopieringsøvelser og tegnebøker med simple utfyllingsoppgaver av tegnemønstre.

Fra 1850 til 1900 fantes det få utdanningstilbud innenfor kunstsektoren. Den Kongelige Tegneskolen var tilrettelagt for utdannelse av håndverkere heller enn kunstnere. Det eksisterte dog private maler- og tegneskoler. Av disse var tegneskolen til arkitekten Wilhelm Von Hannos hvor elevene bestod av aspirerende arkitekter, ingeniører, tegnelærere (for grunnskolen eller middelskolen) og kunstnere.

I 1875 utga Wilhelm Von Hanno boken A.B.C for elementær frihåndstegning for folke og borgerskoler. I Boken argumenterer Von Hanno for at tegnefaget må få høyere status i skolesystemet og at antall undervisningstimer i tegning per uke bør økes. I tillegg mener han at tegnelærernes kunnskap bør forbedres. Boken legger frem en metode som skal gi lærerne den tegnefaglige kunnskapen de behøver for å heve kvaliteten på tegneundervisningen. Hovedmålet i Von Hannos metode var å gi barna øvelse i å tegne objekter med frihånd ved hjelp av øyemål. Von Hanno la også opp til variert vanskelighetsgrad i undervisningen spesifisert for elevenes ulike evner og alder.

Både boken og Von Hannos kurs ved tegneskolen fikk en positiv påvirkning på tegneundervisningen i Kristiania. Von Hannos tegneskole lå i en paviljong i St. Olavs gate, nærmere bestemt i hagen til Von hannos egen trevilla med adressen St. Olavs gt. 28-30. Det var på denne skolen Munchs første tegnelærer, Hjalmar Nielsen, fikk sin utdannelse.

Munch gikk ikke på ordinær grunnskole for elever fra seks til ni år. Det var ikke før i august 1874, da Munch var ti år gammel, at han begynte på Gjertsens skole. Før dette fikk Munch trolig hjemmeundervisning, hovedsakelig av sin far. På Gjertsens Skole hadde Munch to timer med frihåndstegning, undervist av Hjalmar Nielsen. Nielsen baserte sin undervisningsmetode på Von Hannos bok A.B.C for elementær frihåndstegning for folke og borgerskoler. I voksen alder utrykket Munch at han husket spesifikke elementer ved Nielsens undervisning. Disse var å kvadere tegnearket, utnytte hele arket med store tegninger, aldri bruke viskelær eller andre hjelpemidler og å begrense fargebruken. Nielsens oppfatning var at hjelpemidler som viskelær eller papirmål hemmet progresjon i elevenes læreprosess.

Munch gikk på Gjertsens skole ett skolesemester fra august til desember 1874, men sluttet et par måneder etter at skolen startet opp igjen vinteren 1875. I august 1875 fulgte Munch undervisningen på Christiania Katedralskole, men sluttet også her etter et par måneder.

i kapittelet Edvard Munchs første skoleår: Lærere og lærebæker i tegning Tar Erik Mørstad opp to hypoteser for hva den unge Munch gjorde fra han sluttet på katedralskolen til han begynte på Den Tekniske Skole i 1879. Den første hypotesen, skriver Mørstad, ble introdusert i Arne Eggums bok Munch og fotografi og omhandler muligheten for at Munch eksperimenterte med optiske tegneaparater som camera obscura og camera lucida. Mørstad poengterer at denne teorien ikke kan bekreftes, men at den kan drøftes ut ifra trekk ved Munchs tegninger i denne perioden. Disse tegningene, ofte av interiører og bygninger, bærer nemlig preg av en noe stiv tegnestil og statiske motiver.

En annen hypotese er at Munch hadde tilgang til Von Hannos produksjon av tegninger/maleskisser med motiver fra Kristianias gateliv og byens omringende bygder. Disse tegningene av Von Hannos ble publisert i ulike tidsskrifter på denne tiden i tillegg til at Von Hannos tegneskolen i St. Olavs gate lå nærme Munch-familiens daværende leilighet i Pilestredet.

Oppsummering

Erik Mørstad trekker avslutningsvis i kapittelet frem at Munch hadde liten erfaring med klasseromsundervisning sammenlignet med jevnaldrende barn og ungdom. Store deler av oppveksten bestod av hjemmeundervisning av familiemedlemmer og slektninger. Sammenlagt gikk Munch på Gjertsens Skole og på katedralskolen i 8 måneder, som tilser ett studieår. Både Den Tekniske Skole, som Munch begynte på som 15-åring, og på Den Kongelige Tegneskole var spesialskoler hvor Munch kun fulgte tegneundervisningen. Munchs allmennfaglige skolegang med klasseromsundervisning begrenser seg derfor totalt til ett år. Mørstad avslutter kapittelet med å argumentere for at det er grunn til å undersøke hvilke konsekvenser Munchs mangel på erfaring fra skoleinstitusjonen har hatt for hans liv og virksomhet.