Mass art

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Per Kleiva "Blad frå Imperialismens dagbok II"(1971), Nasjonalmuseet
"Mass art", heretter omtalt som massekunst, stammer fra begrepet massekultur og kan knyttes opp mot popkunst. Begrepet står i kontrast til høykunst og høykultur. Massekunsten så dagens lys da massemediene gjorde sitt inntog i verden. Ved at massemediene fikk en prominent posisjon i hverdagen fikk arbeiderklassen tilgang på informasjon som før kun hadde vært tilgjengelig for overklassen, dette gjaldt også tilgang på kunst. I lys av dette måtte man vurdere om kunst, nærmere bestemt høykunst, hadde blitt et massemedium ettersom det var blitt så bredt tilgjengelig. Svaret på dette ble imidlertid nei, for selv om billedmaterialet var lett tilgjengelig var det vanskelig å få tilgang på bakenforliggende informasjon og konnotasjoner.[1]

Massekunst i motsetningsforhold til høykunst

Det kan argumenteres for at massekunsten er en kunstform som vokste frem som et motsvar til høykunsten i en mer kulturbevisst arbeiderklasse. For mens høykunst ofte representerer komplekse filosofiske ideer, historiske hendelser eller religiøse motiver som krever en intellektuell tolkning, er massekunsten mer jordnær og bredt tilgjengelig. Clement Greenberg så massekunsten som en «erstaz» kultur, altså en erstatningskultur. Han mente at massekulturen prøvde å erstatte høykulturen, det han mente var den «riktige» kulturen, som han var overbevist om at massene ikke greide å verken forstå eller å ta innover seg.[2] For å vri rundt på denne uttalelsen kan man heller si at massekunst dreier seg om en demokratisering av kunsten og et langsiktig mål om at kunsten ikke kun skal være tilgjengelig, i den form at man kan forstå den, for eliten.

Massekunstens inntog i Norge

Massekunsten henvender seg til den verden og samfunnet vi lever i her og nå.[3] I Norge begynte vi å se massekunst i form av for eksempel Per Kleivas politiske verk fra 60- og 70-tallet. Her var poenget var å bevisstgjøre tilskuerne på den politiske situasjonen verden befant seg i og å prøve å finne løsninger for situasjonen.[4] Et godt eksempel på et slikt verk er Blad frå Imperialismens dagbok II (1971) som viser til den brutale krigføringen i Vietnam som pågikk da verket ble laget.[5] For lekmennesker uten kunsthistorisk bakgrunn ville det være enkelt å ta tak i motivet som viste til hendelser i samtiden som så å si alle hadde kjennskap til. 

"Political Song for Jessica Simpson to Sing" (2007) av Ida Ekblad

Ida Ekblad "Political Song for Jessica Simpson to Sing" (2007), Astrup Fearnley Museet

I nyere tid kan man trekke frem Ida Ekblads Political Song for Jessica Simpson to Sing (2007) som enda et eksempel på massekunst. Dette referer, i likhet med Blad frå Imperialismens dagbok II, til amerikansk krigføring i utlandet. Allerede fra første øyekast vil tilskueren føle en familiaritet i verket i det man hviler øynene på den velkjente sangeren og skuespilleren Jessica Simpson. Bildet er det ikke Ekblad selv som har tatt, men det er appropriert fra forsiden av den syvende utgaven av GQ i 2005. Utgaven var laget for å hedre USA og på forsiden kan man lese «God, this is a great country -Jessica Simpson. And 75 other reasons to love America.» Det tilhørende intervjuet er laget rett etter at Simpson har kommet hjem fra en turne som har forgått i amerikanske militærleirer i Irak.[6] Bildet i seg selv spiller på amerikansk patriotisme og militærmakt ved at Simpson har på seg en bikini med det amerikanske flagget, bærer et militært identitetsmerke rundt halsen og holder oppe v-tegnet, samtidig spiller hun også på ideen om amerikanere som vennlige og utadvendte ved at hun viser et stort hvitt smil. Ekblad har lagt til sin egen kommentar til bildet ved å klistre en tyggegummi rett i det ene øyet på Simpson. Hele bildet spiller på hvordan amerikanere ser på sin egen posisjon i krigen mot terror som ble igangsatt etter 9/11. I stedet for å se og vise krigen på en nyansert måte velger heller amerikanerne i offentligheten å fremstille seg selv som helter uten tanke på hvilke ødeleggelser de har gjort. Krigen mot terror ble lansert på et globalt nivå av Bush og det var allmenn kunnskap at det ble utkjempet krig i Midtøsten med USA i spissen. Verket er dermed lett tilgjengelig på et intellektuelt plan og man kan velge å se det i to ulike lag, både som amerikanerens kommentar på krigen, men også kunstnerens kommentar på den samme situasjonen. 

Litteratur

Alloway, Lawrence. “The Arts and the Mass Media”. I Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas redigert av Charles Harrison og Paul Wood, 715-717. Maldon, MA, USA: Blackwell, 2003

Danbolt, Gunnar. Frå modernisme til det kontemporære. Tendensar i norsk samtidskunst etter 1990. Oslo: Samlaget, 2014.

Norris, Chris. “The Bombshell”. GQ, no.7 (Juli 2005). https://www.gq.com/story/jessica-simpson-songs

Ulekleiv, Line, «Blad frå Imperialismens dagbok II». Nasjonalmuseet, 05.10.20. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-01859-1988

Referanser

  1. Alloway, “The Arts and the Mass Media”, s. 715
  2. Alloway, “The Arts and the Mass Media”, s. 715
  3. Alloway, “The Arts and the Mass Media”, s. 716
  4. Danbolt, Frå modernisme til det kontemporære (Oslo: Samlaget, 2014), s. 114
  5. Ulekleiv, Line, «Blad frå Imperialismens dagbok II». Nasjonalmuseet, 05.10.20. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-01859-1988
  6. Norris, «The Bombshell»