Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 1

Introduksjon

Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.

Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs Harpy (Ill. 1). Gjennom dette maleriet trekker hun en klar linje til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt Jûmantsabo. Videre leder hun til spørsmålene: Var de japanske tresnittene en betydelig inspirasjonskilde for Munchs billedskapning? Hvordan kom han i kontakt med japanske tresnitt? Og når og hvordan manifesterte inspirasjonen seg i Munchs kunst?

Ill. 2. Christian Krohg: Et hjørne i mitt Atelier, 1885. Olje på lerret, 56 x 67 cm. Lillehammer kunstmuseum. Foto: J. Lathion.

Sammendrag av artikkelen

Japonisme

Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land. Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere.

Om påvirkning

Videre i artikkelen vil det være naturlig å ta for seg hvordan en kunstner kan bli påvirket av andre verk, og Nordkvelle drøfter her flere forskjellige syn på om en kunstner kan bli påvirket av andre kunstnere. Verdt å nevne er også hvordan, i følge Nordkvelle, Edvard Munch ikke ble anerkjent som en mann med inspirasjonskilder i litteraturen før på 1960-tallet. Han ble i stor grad sett på som et originalt geni uten ytterlige påvirkninger.

Som et av synene hun drøfter, plasserer hun Harold Blooms teori om "anxiety of influence" som viktig i Edvard Munch sitt forhold til ytre påvirkninger. Dette går ut på at en kunstner benekter at noe påvirkning har skjedd, grunnet et kunstnerisk dilemma der kunstnerisk originalitet og uungåelig innflytelse står i sentrum. På den annen side introduserer hun Michael Baxandall som bastant mener at et kunstverk ikke har evnen til å påvirke, og at det derfor ikke er mulig for en kunstner å bli påvirket av andre verk. Göran Hermerén, en svensk filosofiprofessor, er dypt uenig i dette, og mener at en kunstner så og si alltid vil være påvirket av andre. Videre deler han inn originalitet inn i to grupper: som en kvalitet ved et kunstverk, og som karakteristisk grunnlag i en kunstners atferd. Nordkvelle konkluderer så med at en kunstner ikke kan unngå påvirkning og inspirasjon fra andre kilder.

Fra Japan til Christian Krohgs Atelier

Nordkvelle konstaterer at det praktisk talt var umulig at Edvard Munch ikke kom i kontakt med noen form for japonisme. Fra flere kilder viser hun i hvilken grad japonisme var utbredt i Kristiania, og hvordan hans kunstnerkollegaer aller mest sannsynlig hadde egne japanske tresnitt han hadde kunnet komme i kontakt med, som vi ser i Christian Krohg sitt maleri Et hjørne i mitt Atelier (Ill. 2). I tillegg nevner hun Hokusai manga, som ble distribuert i store mengder gjennom hans kunstnertid.

Ukiyo-e - et friskt pust fra øst.

Ill. 3. Edvard Munch: Ettermiddag på Olaf Ryes plass, 1883. Olje på papp, 47, 5 x 25,5 cm. Moderna Museet Stockholm. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.

Ukiyo-e er navnet på sjangeren de japanske tresnittene faller under, og Nordkvelle beskriver ordets betydning som "bilder av den flytende verden". Disse bildene skildrer hverdagslige situasjoner fra perioden 1600-1800 i nåtidens Tokyo. Nordkvelle viser til at kjente europeiske kunstnere som Mary Cassatt, Édouard Vuillard, Gustav Klimt og Henri de Toulouse-Lautrec tok inspirasjon fra de ulike underkategoriene for Ukiyo-e. Ulike kjennetegn kan være fugleperspektiv, motivavskjæring og sterke lokalfarger. Det var nettopp dette romløse og abstrakte ved tresnittene som inspirerte motbevegelsen til den akademiske formtradisjonen.

Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen?

Som eksempel til Munchs direkte innflytelse fra både Japan og impresjonismen tar Nordkvelle for seg maleriet Ettermiddag på Olaf Ryes plass (Ill. 3). Spesielt fra det japanske kan vi i dette maleriet se kjennetegn som at det er tegnet i et fugleperspektiv, og at det har et smalt format. Nordkvelle konstaterer at disse kjennetegnene ikke er helt unikt for de japanske tresnittene, og at disse virkemidlene helt klart også var i bruk av impresjonistene. Ettersom maleriets formale virkemidler også heller mer over på at dette er et impresjonistisk forsøk, konkluderer hun med at trekkene fra Japan har gått i flere ledd. Kjennetegnene stammer nok heller fra impresjonistenes tolkning av japansk kunst, og er derfor ikke en direkte tilknytning til Munch.

Inger som geisha

Nordkvelle beskriver Munchs møte med den franske kunsten fra Paris utover 1890-årene. Hun forteller om syntetisme og symbolisme, og hvordan Munch i hans møte med Gauguin og Les Nabis-kunstnerne, kunstnere som ofte tok direkte inspirasjon fra japanske tresnitt, kan ha påvirket hans forhold til tresnittet. Videre forteller hun om japonismens høydepunkt i utstillingen utenfor Paris i 1890 som tilfeldigvis hender i den samme perioden Munch var i Paris. Nordkvelle forteller så om maleriet Kunstnerens søster Inger, som han malte noen år etter. Her trekker hun linjen mellom dette maleriet og kjente tresnitt av geishaer.

Skrik med nye øyne

Ill. 4. Katsushika Hokusai: «Malstrøm», dobbelside i Hokusai Manga bind 2, 1815. Tresnitt, 227 x 157 mm (hanshi-bon). Nasjonalmuseets bibliotek. Foto: Nasjonalmuseet

Det er tydelig at Munch sine grafiske verk har mest hold i japansk inspirasjon, og Nordkvelle nevner første gang Munch blir nevnt i sammenheng med japonisme. I en utstillingskatalog fra 1975 tar man for seg Munch sitt Skrik fra 1895. Her nevnes spesielt hvordan bildet imiterer tresnittets tykke linjer. Nordkvelle drar dette videre ved å sammenlikne det med et trykk fra Hokusai Manga (Ill. 4). Hun ser mange formale likheter i bildene, og konkluderer med at litografiet til Munch fra 1895 tydelig minner om japanske tresnitt.

Fra Hiroshige til Munch

Et verk som Nordkvelle mener har en enda tydeligere tilknytning til japanske tresnitt, er Munch sitt litografi Harpy (Ill. 1). Spesielt ser hun dette i sammenlikning til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt Jûmantsabo. Hun nevner at sannsynligheten for at Munch har sett dette er høy, med på tanken dets populæritet på 1860-tallet. I all hovedsak ser man hvordan begge bildene har sterk bruk av perspektiv, der en vinget skapning dominerer forgrunnen og skaper kontrast til den fjerne utsikten i bakgrunnen.

Avslutning

Oppsummerende nevner Nordkvelle den konstante relevansen til samspillet mellom originalitet og påvirkning. Hun faller på Harold Bloom sine tanker om at originalitet ikke nødvendigvis blir påvirket av ytre kilder, men at det er hvordan en kunstner bruker alle påfallende inntrykk som definerer en. Det er tydelig at Munch var svært talentfull på disse områdene, og brukte alle sine inntrykk til å dyrke sin egen kunst. Nordkvelle avslutter med å si at man kan argumentere for at japanske tresnitt var én av mange inspirasjonskilder Munch brukte i sine verk.

Litteratur

Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07