Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 5

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Innledning

Japansk kunst har hatt en stor innflytelse innenfor vestlig kunst fra perioden 1880 til 1890. Kunstnere fra impresjonismetiden trakk fra japanske tresnitter, og man kan anse japansk kunst som veldig innflytelsesrik i vestlig kunst under impresjonismen. Visse kunstverk av Edvard Munch, en av Norges mest kjente kunstnere, har kjennetegnelser til den stilen som kom sammen med den Japanske kunstbølgen under 1800-tallet. I hvilken grad var Munch inspirert av japansk kunst, og hva kan vi skille som en inspirasjon i kunstnerens originalitet?

Japanisme

Japan åpnet grensene sine etter to hundre år med politisk isolasjon. Når dette skjedde, fant eksotisk asiatisk kunst seg gradvis inn i Vest-Europa. Japanske antikkgjenstander ble mye mer tilgjengelig enn før. Samtidig ble kunstnere ivrige i å finne en ny måter å uttrykke seg. Derfor, ble det snakk om japonisme i billedkunst i impresjonismen.

Påvirkning i Europa

Japanisme er definert av linjeklarhet, romslighet i komposisjonen, fethet og flathet av farge og lys. En av de mest berømte kunstnere som var svært påvirket av Japansk tresnitt, en av de store japonistiske kunststilene,  var Henri de Toulouse Lautrec. Henri hadde en betydelig innflytelse på andre kunstnere, spesielt i den etterfølgende generasjonen av kunstnere. Byen Paris var sentrumet for kunstneristisk stil og inspirasjon som ville eventuelt spre seg til andre viktige byer for kunst, sånn som München og København. Munch fant seg i disse stedene i flere anledninger. Når man ser på kunstverkene til Munch nøye, kan man se kunstneristiske tegn som har opprinnelse fra japansk kunst i Europa. Man kan se Japanske trekk i kunstverkene: Harpye, Kunstnerens søster Inger, og litografien til Skrik.

Munch og insprirasjon

Edvard Munch, søster Inger 1882.
Edvard Munch, Harpy 1899. Litografi.

Japonisme virker sannelig som hovedkilden til kunstverkenes inspirasjon. Men, å spore Munch sin inspirasjon blir vanskelig siden han var motvillig til å skrive ned hvilket utstillinger han besøkte. Han kunne ha besøkt japanske utstillinger og ha blitt direkte påvirket av det, eller han kunne ha blitt påvirket indirekte via en annen kunstner, for eksempel Christian Krohg. Den svenske filosofen Goran Hermeren påpeker at hvert kunstverk blir skapt i en kunstnerfelt, som er et miljø som har diverse innflytelser og har en effekt på den endelige kunstverket. Det vil si, at Munch kan ha laget litografien til Skrik og ikke være klar over at det var japanske innflytelser i litografien, men han var uansett påvirket av stilisering som var populær i den tiden. Det er naturlig at kunstnere er påvirket av andre, det betyr ikke at fenomener og kategoriseringer ikke undergraver originalitetene til kunstverkene til Munch. Enhver kunstner gir bort deres individualistiske holdninger for et tema eller område, basert på atferden og opplevelsene som de har hatt. Derfor er det ikke så viktig at man finner slike trekk når man diskuterer om Munch og japonisme. Om man har en for individualistisk eller original verk, kan man uansett finne flere paralleller mellom visse kunstverk av Munch og andre japaninspirerte verk om man ser nøye nok. Det betyr ikke at Munch er en mindre original kunstner enn det man hadde trodd, det betyr bare at man kan se trekk av japonisme i noen av hans kunstverk.

Edvard Munch, Skrik 1910. Litografi.

Oppsumering

Til å avslutte, ser man at japonismen er hovedkilden til inspirasjonen til noen av Munchs malerier og kunstverk. Det er imidlertid et spørsmål om hvordan Munch fikk tilgang til denne inspirasjonen, dette spørsmålet viser seg til å være kompleks. Munch, sammen med mange andre kunstnere fra denne perioden, lånte visse metoder, stiler og tendenser fra japansk kunst og innlemmet dem i sin egen stil, som ærlig talt burde ikke svekke hans rykte som en kunstnerisk geni.

Litteratur

1. Hermeren, Göran; Influence in Art and Literature, Princeton University Press, 1975

2. Nordkvelle, Trine: Fra Japan til Munch, Kunst og Kultur, 2012