Popkunst 1

Per Kleiva, Softly as in a Morning Sunrise,1965-66, Assemblage på bemalt tre, plast og metall, 147 x 122,5 cm.

Popkunst

Popkunst er en kunstretning som dukket opp i andre halvdel av 1950-årene, først i England, deretter i USA og i løpet av noen år utvidet det seg internasjonalt. Det første prefikset i begrepet popkunst stemmer fra det engelske ordet popular som refererer til en bevegelse som søker å knytte sammen den samtidige kontrasten mellom kunst og populær massekultur. Et av de viktigste målene for popartister var å bryte ned grensene mellom såkalt “high art” og livet, og å innlemme de banale fenomenene og gjenstandene i hverdagen i verket. Dette nye synspunktet av hverdagens verdi gjorde at popkunstnerne begynte å bruke nye materialer som plast, og teknikker som for eksempel silketrykk. Dette skapte en helt ny motivverden med alminnelige varer, tegneserier og reklamefotografi som gjorde popkunsten gjenkjennelig blant andre kunstretninger. Popkunst avviser for det meste sensuell maleri og bruker upersonlig, ofte mekanisk teknikk som reproduksjon, forstørrelse, collage med den hensikt å gi tilskuerne mulighet til å reflektere og kontemplere over de gjenstandene som er en del av livet deres. I tillegg tar popkunst avstand fra abstrakt ekspresjonisme som var preget av personlig selvuttrykk og som hersket kunstverdenen i mer enn et tiår.   

På 60- og 70 tallet medfører en politisering av kunsten til at kunstnerne gjennom sine kunstverk uttrykker en kritikk av det kapitalistiske forbrukssamfunnet og den aggressive krigspolitikken. Kunstnerne ønsker å vekke oppmerksomhet med sine bilder over samfunnets problemer ved å lage betydningsbærende kunstverk som formidler budskap. Viktige representanter for retningen er: Andy Warhol, Robert Rauschenberg, Roy Lichtenstein, Claes Oldenburg, Richard Hamilton.

Popkunst i Norge

I Norge kom kunstnerne i kontakt med popkunst i 1964 gjennom vandreutstillingen på Louisiana-museet i Danmark “106 former for kärlek och förtvivlan”. Det var her hvor de norske kunstnerne kunne møte og bli inspirert av de store amerikanske representantene til popkunsten for første gang. Popkunsten ble oppfattet av norske kunstere som en kunstretning som var samfunnskritikk, og tok i bruk teknikker og materialer som hadde liten verdi. Kunstnerne som ble påvirket av popkunst hadde mulighet til å utstille sine verker først i 1966 i Oslo. I denne gruppeutstillingen, som også kalles for Norges første popkunstutstilling, deltok blant annet Per Kleiva som er en av Norges foregangsmenn for popkunst.

Per Kleiva: Softly as in a Morning Sunrise

Per Kleiva (1933-2017) var maler, grafiker, objekt- og installasjonskunstner, og var en av Norges mest berømte representanter for popkunst. Den politisk engasjerte billedkunstneren var opptatt av å formidle budskap med sine verker og for å gjøre tilskuernene oppmerksom på problemer som foregår i samfunnet. Kleiva bruker teknikker og materialer som er karakteristiske for retningen. I sitt kunstverk Softly as in a Morning Sunrise som er en såkalt assemblage betyr det at han kombinerer flere teknikker og materialer på samme flate. “Arbeidet er i tillegg utført med sort akrylmaling og industriell sølvfarge.” I tillegg inkorporerte han uvanlige gjenstander i verket sitt blant annet et kjøleelement fra en bilradiator, fra hvor det vokser opp kunstige sølvfargede planter. Hovedmotivet til kunstverket er sola som stråler ut mot kantene av bildet, og kan også oppleves som soloppgang. I midten av solen plasserer han en skinnende, sølvfargede hånd som kommer ut fra et svart tomrom. Selv om hånden i første øyeblikk kan oppfattes som en klassisk velsignelsesgest fra Gud, representerer den for Kleiva heller den mektige kapitalistens tomme hånd som hilser for å ta og stjele, ikke for å gi og hjelpe. Softly as in a Morning Sunrise ble utstilt i en gruppeutstilling i Unge Kunstneres Samfunn i februar 1966 og var en del av “Norges første popkunstutstilling” senere i samme året.