Popkunst 3
Begrepsinnhold
Popkunst var en kunstretning i 1950 til 1960 årene. I Store norske leksikon står det at popkunst ble raskt populær i USA og England og etterhvert resten av Vest-Europa og har hatt påvirkning for de kunstretningene som fulgte etter. Popkunst oppstod som en motreaksjon til abstrakt kunst, og at kunsten ikke lenger skulle bare være for overklassen og eliten. Den amerikanske komponisten John Cage la grunnlaget for retningen, og ville at kunstnere skulle bryte skillet mellom kunsten og livet. Det var flere kunstnere som tok i bruk hans ideer om å ta i bruk populærkultur, mekaniserte, masseproduserte bildet fra reklame, tegneserier og TV. Målet var å utfordre våre oppfatninger og hvordan vi betrakter våre omgivelser, ved å ta objektene ut av sitt miljø og gjengi de på utradisjonelle måter. [1]
Kunstkritikeren Lawrence Alloway (1926-1990) var med i gruppen Independent Group i 1952. Denne gruppen var med på å etablere popkunsten i England. De var kritiske til en autonom 'fine' art som bygget på det ekslusive, og var mer positive til en konfrontasjon av de nye masse mediene og deres produkter. Alloway mente at kritikerenes forsøk på å avvise den masseproduserte kunsten ikke beskyttet kulturen som de selv trodde, men var et angrep på den.[2] Kunstkritikeren Lawrence Alloway sier:
''The new role for the academic is keeper of the flame; the new role for fine arts is to be one of the possible forms of communication in an expanding framework that also includes the mass arts.''[3]
Popkunst i Norge
Da popkunsten vokste rundt om i verden, lå Norge litt lenger etter. I 1964 var det en stor utstilling på Louisiana i Danmark med en ny forbausende amerikansk kunst, som ble vist flere steder i verden, men ikke i Norge.[4]
Per Kleiva (1933-2017) var en av kunstnerene som var våkne nok til å få med seg denne sensasjonen, og dette møte ble avgjørende for hans videre arbeid med kunsten. De amerikanske kunstnerene tok i bruk hverdagslige gjenstander som vi kan finne på et supermarked eller i reklamen. De tydeliggjorde forbrukersamfunnet og storbymenneske. Per Kleiva uttalte at dette var som en revolusjon han kunne kjenne på kroppen, og det ble tydelig i hans videre arbeid.[5]
I en revolusjonerende og ungdomsopprørsk tid var Skippergatamiljøet aktive. Denne gruppen bestod av blant annet Per Kleiva og andre billedkunstnere på hans egen alder som opererte i atelier i en kondemnert gård i Oslo. Her ble det brukt bilder fra blader, reklame, snekret, men mest av alt malt.[6]
Hvor det abstrakte eller nonfigurative er av farger og former som ikke skal etterligne virkeligheten, ble popkunst et motsvar på dette. Hvor virkeligheten og hvordan livet opplevdes rundt oss i det f.eks: hverdagslige, politiske eller samfunnskritiske. Historiske hendelser som skapte samfunnsengasjement som f.eks: Vietnamkrigen, var et tema som gjennomsyret den norske popkunsten og kunstnerenes politiske holdninger ble trykket fram for å spre protest mot amerikansk krigføring i Vietnam på 70-tallet.[7] Per Kleiva var en av frontfigurene i denne protesten. Popkunsten bruker det virkelighetsnære for å vekke følelser eller tanker i oss, på en annen måte en hvordan den non-figurative kunsten kunne bli forstått.
Egget av Per Kleiva
Kleiva sin kunst er full av motsetninger. Han leker med det lett gjenkjennelige og tar også i bruk det nonfigurative i sin kunst. Egget av Per Kleiva fra 1968, er et fargesilketrykk i størrelsen 493 x 493 mm på papir. Egget er et godt eksempel på Kleiva sin bruk av motsetninger i kunsten sin. Egget tar i bruk uorganiske urette linjer, men blir samtidig forstått som noe organisk og gjenkjennelig i formene.[8] Tydelige former er et kjennetegn for begrepet popkunst. Trykket former sammen et slags Yin og Yang symbol, der vi vet at Yang representerer det aktive og Yin det passive. Det er to motsetninger som forenes og fungerer sammen. Konseptet adresserer dualiteten i den menneskelige natur. Det er ingen dag uten natt, og det er ikke noe liv uten død. Egget i seg selv kan enkelt forstå som liv, at noe fødes fram i verden. Formen og bruken av et egg i bilde, noe vanlig vi kan se hver dag i kjøleskapet vårt, er det som virkelig gjør at bilde går under popkunst begrepet. Et egg til daglig vi ikke gir så mange tanker, blir her et symbol på livet. Et symbol hvor det uorganiske og organiske kommer sammen og gir liv til noe hverdagslig.
Litteratur
Alloway, Lawrence i Harrison, C., & Wood, P. Art in theory, 1900-2000: An anthology of changing ideas (New ed.) Malden, Mass: Blackwell, 2003.
Dæhlin, Erik. Norsk Samtidskunst. Oslo: Teknologisk Forlag, 1990.
Flor, Harald: Per Kleiva i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. oktober 2020 fra https://nbl.snl.no/Per_Kleiva
popkunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. oktober 2020 fra https://snl.no/popkunst
Referanser
- ↑ popkunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. oktober 2020 fra https://snl.no/popkunst
- ↑ Alloway, The Arts and the Mass Media, 715
- ↑ Alloway, The Arts and the Mass Media, 715
- ↑ Dæhlin, Norsk samtidskunst, 132
- ↑ Dæhlin, Norsk samtidskunst, 132
- ↑ Dæhlin, Norsk samtidskunst, 132
- ↑ Dæhlin, Norsk samtidskunst, 133
- ↑ Dæhlin, Norsk samtidskunst, 133
