Popkunst 4

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Popkunsten er en stilretning som oppsto i England og Amerika i 1950- og 60-årene og spredde seg etterhvert til resten av Europa.[1] Retningen tok utgangspunkt i komponisten John Cages komposisjon 4´33.[2] Komposisjonen besto av 4 minutter og 33 sekunder «stillhet» og hadde som hensikt å gjøre publikum bevisst på de naturlige lydene som omringer oss i hverdagen. Cage sin ide om å oppløse grensene mellom kunsten og livet dannet utgangspunktet for popkunsten.

Begrepet pop er en forkortelse for det engelske ordet popular. Pop-kunsten tok utgangspunkt populær kulturen, forbrukersamfunnet og masse-media og forsøkte å bryte ned de etablerte distinksjonene mellom kunsten som høykultur og populærkulturen som lavkultur. Pop-kunstnerne tok I bruk nye utradisjonelle materialer og teknikker som plast og silketrykk, og hentet motiver fra blant annet tegneserier, reklame fotografi og hverdags objekter.[3]

Lawrence Alloway (1926-1990) var en britisk kunstkritiker og en av grunnleggeren for The Indipendent Group som regnes som grunnleggerne av den Britiske pop-kunsten.[4] Alloway har blitt kreditert for å etablere begrepet pop-art og formulerer i sitt innflytelsesrike essay The Arts and the Mass Media sine hoved argumenter. Alloway la vekt på at høy og lavkultur ikke må ses i opposisjon med hverandre, men derimot som en rå og raffinert versjon av den samme utvikling av kulturelle koder og praksis. Denne kontinuiteten fører til at populærkulturen og høy kunst blir påvirket og inspirert av hverandre. Alloway mener derfor at definisjonen av kultur må åpnes til å kunne inkludere all menneskelig aktivitet også masse kultur.

”Our definition of culture is beeing sterched beyond the fine arts limits imposed on it by the Renissance theory, and refers now, increasingly, to the whole complex of human activites” - Lawrence Alloway[5]

Popkunsten i Norge

Popkunsten utviklet seg etter hvert i en mer samfunnskritisk retning. I lys av 1960-årenes økene kritikk av det kapitalistiske forbrukersamfunnet og dets krigføring ble popkunsten oppfattet av de politisk engasjerte norske kunstnerne som et samfunnskritisk medium.[6]De norske pop-kunsterene tok i bruk materiale og teknikker som hadde liten verdi. Et eksempel på dette er den politiske kunstergruppen GRAS som produserte grafikk for folket.[7] Den billige masseproduserte grafiske bladene var på grunn av deres lave verdi immune mot de kapitalistiske markedskreftene.

Sidsel Paaske, Brent fyrstikk, 1966 (Foto: Vegard Kleven)

Brent fyrstikk

Sidsel Paaske var en sentral person i den norske kunstscenen mellom 1965 til 1980 tallet. Paaske var i sin kunst påvirket av folkekunst, jazz og var blant de første til å fange opp tendenser fra popkunsten.[8]Hennes skulptur Brent fyrstikk (1966) har blitt regnet som Norges første popkunstverk.[9] Men som en pioner innenfor popkunsten fikk det svært lite annerkjennelse i sin tid, derimot har Paaske og hennes Brent fyrstikk blitt løftet fram i nyere tid i utstillinger i Oslo og Stavanger.[8] Skulpturen Brent fyrstikk, 1966 er laget av tre, tekstil og paljetter.[10] Verket viser en forstørret nesten helt nedbrent fyrstikk i en slyngene s-form. Den litt sammensunkede fyrstikken minner oss om flammen som var, men som nå er slukket. Skulpturen gir tydelige assosiasjoner til den mannlige seksualiteten og kan tolkes som dens raske vekst og fall.[11]

Ved å forstørre et hverdagslig objekt som fyrstikken og ta det ut av sin kontekst vekker det nye tolkninger og assossiasjoner. I Brent Fyrstikk er Paaskes interesse for det hverdagslige og kvinnens kunst tydelig. Som hun selv skriver i en dagbok fra 1975 spiringer det meste av kvinnens kunst ut fra folkets kunst. Paaske tar fram eksempler fra den norske folkekunsten som; rosemaling, åkle-vev, hardangersøm og selbuvott.[12] Bruken av tekstil som materiale viser hvordan Paaske forsøker og viske ut skillene mellom høykultur og det folkelige, ved å ta i bruk rimelige og tilgjengelige materialer som tekstil som vi assosierer med det kvinnelige og hjemmet. Paaske forstørrer et ellers alminnelig og glemt objekt, men som de fleste mennesker har en relasjon til. Dette sammen med hennes utradisjonelle materialbruk plaser verket innenfor pop-kunsten.

Litteratur

Her listes bøker opp.

Referanser

  1. Store norske leksikon, s.v"popkunst", 08.10.20,https://snl.no/popkunst
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie (Oslo: Det norske samlaget, 2015) 348.
  3. Danbolt, Norsk kunsthistorie (Oslo: Det norske samlaget, 2015) 348.
  4. Harrisson, Wood, Art in Theory 1900-2000, (UK: Blackwell Publishing, 2005). 715.
  5. Harrisson, Wood, Art in Theory 1900-2000, (UK: Blackwell Publishing, 2005). 717.
  6. Danbolt, Norsk kunsthistorie (Oslo: Det norske samlaget, 2015) 349.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie (Oslo: Det norske samlaget, 2015) 350.
  8. 8,0 8,1 Bulie, « Paaske-stemning».  
  9. Nasjonalmuseet, Like før. Sidsel Paaske (1937-1980). 11
  10. Nasjonalmuseet, Like før. Sidsel Paaske (1937-1980). 49.
  11. Nasjonalmuseet, Like før. Sidsel Paaske (1937-1980). 23.
  12. Nasjonalmuseet, Like før. Sidsel Paaske (1937-1980). 29.